Det går an å sette sammen en nesten komplett regjering kun med statsråder fra FrP. Det er derfor drøyt å hevde at partiet mangler statsrådskandidater. Kvinner, derimot..
Idag skriver flere aviser at FrP mangler statsrådskandider, og bare kan stille med fire sikre kort; Siv Jensen, Per Sandberg, Anders Anundsen og Ketil Solvik-Olsen. Spesielt skal mangelen på kvinnelige kandidater til statsrådspostene være en kilde til bekymring i FrP og Høyre.
Liberaleren har moret seg med å sette opp en nesten komplett regjeringsliste bestående av hva vi mener er kompetente personer fra FrP. Kun et par statsrådsposter er tomme. Alternative kandidater står i kursiv.
Statsråd ved statsministerens kontor: Finn Egil Holm. (Per Arne Olsen)
Arbeidsminister- og sosialminister: Robert Eriksson (Tor Mikkel Wara)
Barne- , likestillings- og inkluderingsdepartementet: Liv Røssland.
Finansdepartementet: Siv Jensen (Ketil Solvik-Olsen, Tor Mikkel Wara).
Fiskeri- og kystdepartementet: Helge Andre Njåstad
Fornyings- og administrasjonsdepartementet: Tor Mikkel Wara
Forsvarsdepartementet: Hans J. Røsjorde (Morten Høglund)
Helse- og omsorgsdepartementet: Kari Kjønaas Kjos
Justis- og beredskapsdepartementet: Anders Anundsen (Per Sandberg)
Kommunal- og regionaldepartementet: Per Arne Olsen
Kulturdepartementet : Ib Thomsen (Karin S. Woldseth)
Kunnskapsdepartementet: Tord Lien
Landbruk- og matdepartementet: Hans Frode Asmyhr
Miljøverndepartementet: – (Ketil Solvik-Olsen)
Nærings- og handelsdepartementet: Hans Andreas Limi
Olje- og energidepartementet: Ketil Solvik-Olsen
Samferdselsdepartementet: Per Sandberg
Utenriksdepartementet: Morten Høglund
Utviklingsminister: Kristian Norheim
Andre statsrådskandidater kan være Øyvind Korsberg, Harald Tom Nesvik, Ulf Leirstein, Bård Hoksrud, Arne Sortevik, Jøran Kallmyr, Sylvi Listhaug. Et spennende navn ville vært Lars Erik Grønntun.
Kvinneproblemet
er påtagelig. Til tross for at Siv Jensen har vært partileder siden 2006, og partiet har hatt tildels store stortingsgrupper de siste årene, har det vært svært få kvinnelige representanter. Da blir det også få å velge mellom når viktige posisjoner skal besettes. Sannsynligvis må partiledelsen bruke erfarne lokale og regionale politikere (som f.eks Liv Røssland), eller gå utenfor partiets rekker for å finne aktuelle kandidater. Jensen kan da risikere at personer hun spør vil vise seg å sympatisere med andre partier. Med syv plasser i regjering vil Jensen selv, Kari Kjønaas Kjos og Liv Røssland oppfylle kvinnekvoten. Jeg ser få andre aktuelle kandidater blant partiets aktive eller tidligere aktive kvinnelige politikere.
Gamle helter hentes frem igjen?
Tor Mikkel Wara har de siste årene (ifølge media) vært rådgiver for Siv Jensen, og det kan godt hende den gamle ringreven vil være aktuell for utøvende politikk. Han har hatt mange verv i FpU og FrP frem til 1993. Blant annet var han medlem av Stortingets finanskomite. Han kunne vært både finansminister, arbeidsminister eller fornyingsminister, og sannsynligvis hatt få problemer med å bekle også andre statsrådsposter. Han kan nok være fristet til å prøve seg som utøvende politiker.
Hans Andreas Limi er nyvalgt stortingsrepresentant. Han var FrPs generalsekretær frem til 1994, og var en periode finansbyråd i Oslo. Han har bred erfaring både fra politikk og næringsliv.
Hans J. Røsjorde var FrPs første i Stortingets presidentskap (visepresident 1997 – 2001), og derefter partiets første fylkesmann (Oslo og Akershus) frem til 2011. Da han trådte inn på Stortinget i 1987 fordi Bjørn Erling Ytterhorn døde, kom han inn i Forsvarskomiteen. Han var leder i denne komiteen fra 1989 til 2001.
Per Arne Olsen sa nei til gjenvalg som nestleder, og til Stortinget. Han har vært med i FrP omtrent siden tidenes morgen. Han og styrt partiets sekretariat og stortingssekretariat – samtidig. Erfaringen som ordfører i Tønsberg er god å ha med seg. Han kan være aktuell for flere statsrådsposter, og er sannsynligvis et av Siv Jensens sterkeste kort utenfor stortingsgruppen. Hans humor og sjarm er viden kjent, og han er en litteraturelsker av dimensjoner.
Morten Høglund sa i likhet med Olsen nei til gjenvalg til Stortinget ved dette valget. Han gikk til en spesialrådgiverstilling for Arktis i Utenriksdepartementet. Han kan ende opp med å bli toppsjef for departementet isteden. Eller FrPs statssekretær hvis Høyre tar denne posten i regjeringen. Forutsatt at H og FrP velger en ordning med statssekretærer i hverandres departementer.
Kristian Norheim nådde ikke helt opp ved stortingsvalget, men er 1.vara for Bård Hoksrud fra Telemark. Norheim er politisk rådgiver i FrPs stortingsgruppe, og partiets utenlandssjef. Norheim kan være rette mann for utviklingsministerposten i UD hvis Høyre tar hovedjobben i departementet.
De tunge departementene
som partiet prioriterer først vil ventelig være finans, olje/energi, justis og samferdsel. Her stiller A-laget til FrP: Siv Jensen, Ketil Solvik-Olsen, Anders Anundsen og Per Sandberg.
Tillat meg å foreslå en samordning av departementer: Olje/energi og miljøvern kan slåes sammen til Energi- og miljøverndepartementet, med Ketil Solvik-Olsen som statsråd. I statsrådslisten over er Solvik-Olsen oppført som reserve, for jeg tror ikke FrP prioriterer dette departementet. Men her kan FrP bidra til både sanering av antallet statsrådsposter og bidra til en nyvinning – der energi og miljø ses i sammenheng.
Per Sandberg har erfaring som leder av Stortingets justiskomite, men også transportkomiteen. Om han blir justis- og beredskapsminister eller samferdselsminister spiller forsåvidt liten rolle. Velger han den siste posten er det en åpning for Anders Anundsen som justis- og beredskapsminister. Uansett vil FrP med denne posten få ansvaret for oppføgningen av 22.julikommisjonens ramsalte kritikk av politiet og forvaltningen. Siv Jensen er selvskreven som finansminister. Det ville være overraskende om hun velger en annen post, selv om både Solvik-Olsen og Tor Mikkel Wara også kan fylle denne ministerposten.
Medmindre statsrådsposten ved statsministerens kontor avskaffes, vil Finn Egil Holm være et innlysende valg. Han er med i forhandlingsdelegasjonen. Har lang fartstid i FrP, og er idag partiets generalsekretær.
Andre viktige poster i regjeringen er arbeidsministerposten, helsedepartementet, kunnskapsdepartementet, kommunaldepartementet og posten som fornyingsminister.
Som listen over viser, vil FrP ha nok kandidater til å fylle nesten hele regjeringen. Problemet deres er «kvinnekvoten». En løsning kan bli at Høyre overoppfyller, slik at FrP slipper å fylle sin del av denne kvoten. Det kan naturligvis komme noen «jokere» uten politisk erfaring overhodet. Men andre partier har brent seg på slike eksperimenter. FrP har behov for å «toppe laget» fra første stund. Det er mye som skal gjøres, og stor fallhøyde.
