Det er store medieoppslag etter dagens pressekonferanse fra partilederne som har samtaler om en ny regjering.
Mange av oppslagene dreier seg om kommunesammenslåinger, og dramatisk nedgang i antall kommuner i Norge. Færre kommuner vil helt sikkert styrke fagmiljø og kan forbedre bruk av skattefinansierte penger. Legg merke til ordet kan; det er politikerne og politiske prioriteringer som avgjør om sammenslåing av kommuner gir økonomiske gevinster.
Partilederne fra Høyre, FrP, KrF og Venstre er ikke enige om en ny kommunereform. Det er umulig å oppnå enighet om dette gjennom sonderinger i Nydalen, men de er enige om å starte prosess som kan resultere i store endringer av kommunestrukturen. Før det blir store endringer skal mye vann gå i sjøen.
Debatt og en bred debatt om kommunestrukturen er fornuftig. Norgeskartet ble tegnet på en helt annen tid. Samfunnsendringene de siste tiårene bør bety et nytt norgeskart.
Erfaringer fra Danmark
Kommunalreformen i Danmark, som trådte i kraft 1. januar 2007, reduserte antall kommuner fra 270 til 98. Til tross for betydelig færre kommuner, økte tallet på administrative stillinger – altså det vi ofte kaller for byråkrati i norsk debatt.
Ifølge en rapport fra CEPOS ble det 8 500 flere byråkrater etter at reformen trådte i kraft. Det betyr færre kommuner, men dyrere drift fordi det administrative apparatet ble større i mange kommuner.
Det var store forskjeller på kommunene. Fredericia fikk langt flere byråkrater etter kommunesammenslåingen, mens Hillerød fikk færre byråkrater.
Les CEPOS-rapporten.
