Leder i Det Liberale Folkepartiet, Vegard Martinsen er dagens gjesteskribent. Han skriver om hvorfor du bør stemme DLF.
Alle er klar over problemene som finnes i Norge i dag (historisk og i forhold til tilstanden i de fleste andre land er de riktignok foreløpig relativt små), og det de store partiene snakker om er at dersom de får fortsette (de rødgrønne) eller overta (de borgerlige) vil det gå så meget bedre. Det alle disse partiene mener er at man må bare gjøre noen mindre grep – bruke mer offentlige penger, skifte ut noen personer, foreta noen mindre omorganiseringer/reformer, redusere forskjellene – så ordner det seg. De sier også dersom de andre får overta/fortsette så kan det gå virkelig ille («Tajik frykter avisdød», «Frykter blå studentpriser», «Frykter for sykelønnsordningen», etc.)
Av de problemene som finnes i dag kan vi kort nevne at det er ca 600 000 nordmenn i arbeidsfør alder som går på trygd, det er ca 240 000 mennesker som står i helsekø, soningskøen er på ca 1100 personer. Videre, omtrent 1/3 av elevene i videregående skole dropper ut før de har fullført; kriminaliteten vokser sterkt; skatte- og avgiftsnivået er høyt og økende; byråkratiet og skjemaveldet blir stadig mer tyngende; bilistene betaler over 40 mrd kr mer pr år i skatter og avgifter enn det som benyttes til vei- og trafikktiltak, osv.
Helsepersonell må bruke stadig mer av sin tid på møter og skjemautfylling heller enn å helbrede pasienter; antall ansatte i det offentlige har økt med 110 000 personer i de årene de rødgrønne har sittet med regjeringmakten — og dette kommer i tillegg til 730 000 som allerede var ansatt i det offentlige da de tok over. De nyansatte er ikke bare leger og sykepleiere og lærere og politifolk: «Antallet ansatte i departementene har økt med 15 prosent til 4300 fra 2005 til 2012. Antallet byråkrater har økt mer enn antallet fastleger. Veksten i regjeringsapparatet er dobbelt så stor som i politiet» (Aftenposten 25/10-12). Det er også andre problemer: stadig flere unge blir arbeidsuføre pga. psykiske lidelser, at mange unge tar seg en friperiode fra jobb og/eller skole mens de går på trygd er blitt så vanlig at fenomenet har fått et eget ord, å «nave», etc.
Liberalister vet at problemene ikke kan løses slik som de store partiene foreslår. Liberalister innser at problemet ikke er mangel på penger, eller at det er feil folk som styrer; liberalister vet at det er organiseringen i dag som er fundamentalt gal. Liberalister vet at problemene skyldes mangel på frihet, mangel på ansvar, mangel på valgmuligheter for den enkelte – liberalister vet at problemene skyldes fraværet av en enkel og effektiv styringsmekanisme.
Liberalister vet at det er samfunnsmodellen – velferdsstaten – som er problemet, og at kun et system med individuell frihet kan løse problemene, liberalister vet at det kun er et system med individuell frihet som kan gi en tilstand med økende velstand for alle.
Alle de andre partiene er tilhengere av velferdsstaten. Alle vil ha et høyt skattetrykk, alle vil at det offentlige skal drive de viktige områdene – skole, helsevesen, pensjoner, infrastruktur, osv.
Dette betyr at ingen av de andre partiene på noe vis vil støtte tiltak som kan løse problemene – tvert imot! Alle de andre partiene er tilhenger av velferdsstaten og vil ha mer styring og kontroll.
Noen eksemepler fra noen av partiene: Høyre støttet røykeloven; Høyre mente det var riktig å tvinge igjennom kvinnerepresentasjon i private aksjeselskapers styrer; Høyre støttet bioteknologiloven, som legger store begrensinger på viktig forskning; Høyre er imot at det skal være mulig å tjene penger på skoledrift; Høyre er tilhenger av barskogvern; Høyre støttet obligatoriske tjenestepensjoner; Høyre gikk inn for en økning av merverdiavgiften; Høyre støttet DLD; Høyre har vurdert å øke momsen på mat for å redde klimaet; og en fremtredende Høyrekandidat fra Oslo gikk inn for å doble bensinavgiften også for å redde klimaet.
Høyre er meget langt fra å støtte individuell frihet, tvert imot.
Hva med FrP? Er de bedre? Jeg tillater meg å sitere fra en artikkel av Jan Arild Snoen. «Siv Jensen høres ut som en sosialist. I mer enn 20 år har Fremskrittspartiet systematisk presentert to versjoner av sin velferdspolitikk. En
for sine venner på høyresiden i USA – om å begrense velferdsstaten, og den stikk motsatte for sine norske velgere.
Pensjonsutgifter
Før pensjonsreformen var økningen i pensjonsutgiftene helt uhåndterlig. Etter reformen er den bare voldsom. Frp var som eneste parti imot de beskjedne innstramningene, og har kritisert dem siden.
Frp garanterer videreføringen av verdens mest sjenerøse sykelønnsordning, og Høyre tør ikke røre den så lenge Frp ikke er med. Ingen andre høyrepartier i hele verden går inn for full sykelønn. Innenfor det offentlige helsevesenet står pengekranene i FrP-land helt åpne.
Sosialist-Siv
Når Høyre antyder økte egenandeler, forvandler liberalist-Siv seg til sosialist-Siv og klistrer merkelappen «usosial» på Høyre, til partiets store skrekk. Sosialist-Siv kaller egenandeler for «skatt på sykdom». Det neste blir vel at egenbetaling i
barnehager og skolefritidsordning blir til «skatt på barn». …
Frp er ikke en pådriver for en bærekraftig reform av den norske velferdsstaten, men spiller på motsatt lag.
Og problemet er at ingen yter særlig motstand. … Fremskrittspartiet kutter riktignok betydelig på noen områder, som bistand, jordbruk og innvandrere, men kompenserer altså ved å overby på velferdsområdet.» (Jeg vil anbefale hele artikkelen som er linket til ovenfor).
Noen ytterligere konkrete eksempler på at FrP ikke går inn for deregulering, nedskjæringer og øket individuell frihet: FrP ønsker et samfunn der alle yter etter evne og får hjelp [fra det offentlige] etter behov, FrP ønsker lovfestet minstelønn, FrP ønsker reduserte egenandeler tilknyttet tannhelse, FrP ønsker egne statlige infrastrukturselskaper, osv.
Og hva med Venstre? Er det bedre? Her er noen nokså ferske utspill:
Trine Skei Grande har foreslått at Norge skal bidra til å heve standarden på fengslene i feks. Romania og Russland ved å bruke norske skattebetaleres penger, Venstre vil oppheve tax-free-salget på flyplasser og ferge med klima som begrunnelse, Venstre vil gi minoritetslærere høyere lønn (enn den norske lærere med tilsvarende kvalifikasjoner får, noe som neppe vil skape misunnelse blant norske lærere – eller?).
En kommentator på document.no kom med følgende treffende observasjon: «Venstre er et parti for folk som egentlig ikke ønsker å drive med politikk, men likevel trenger et klubbmedlemsskap som demonstrerer hvor snille og tolerante de er.»
Og alle disse tre partiene gikk inn for å utvide verneplikten til også å omfatte kvinner – ikke fordi vi er utsatt for en militær trussel, men fordi det er et uttrykk for likestilling. Men dersom likestilling var hele begrunnelsen kunne man like gjerne opphevet verneplikten for menn. Dette ville ha øket friheten/redusert tvangen, men alle disse partiene foretrakk den varianten som medførte øket tvang.
Et noe vridd sitat fra Minerva: «Vi kan få den blåeste regjering vi har hatt, men borgerne vil ikke merke forskjell» Alle disse partiene støtter velferdsstaten. Ingen partier hevder at velferdsstaten er et system som ikke er bærekraftig. Det er heller ingen andre aktører som er imot velferdsstaten. Ingen aviser, ingen kommentatorer i MSM, ingen akademikere, ingen betydelige bloggere. Det er ingen aktører som hevder at velferdsstaten ikke er bærekraftig og må skiftes ut med et bærekraftig system. Ingen bortsett fra DLF.
DLF er den eneste stemmen som konsekvent hevder at velferdsstaten ikke fungerer, at den ikke er bærekraftig, at den er umoralsk, og at velferdsstaten må skiftes ut med et bærekraftig system.
DLF stiller nå til valg. DLF har ikke fått noen oppmerksomhet i pressen, dette fordi pressen helst ikke vil slippe til noen reell opposisjon, og bruker størrelse som et argument: «Vi dekker kun de partier som er på eller kan komme inn på Stortinget».
Men et voksende DLF vil føre til at pressen vil måtte revurdere dette standpunktet. Så dersom kritikken mot velferdsstaten (og da mener vi kritikk mot hele modellen og ikke mot isolerte enkeltsaker som viser at velferdsstaten ikke fungere) skal komme inn i MSM må DLF vokse.
DLF er i vekst. Vi har nå ca 2100 likes på facebook, men det som virkelig vil telle er antall stemmer ved valget.
Dersom DLF får en kraftig økning vil pressen måtte ta den liberalistiske kritikken av velferdsstaten på alvor.
Derfor bør alle som i stor (eller mindre) grad er enige i denne kritikken stemme DLF.
Men så kommer argumentet: vi må stemme på H eller FrP for å sikre en borgerlig valgseier. To ting til dette: et skifte av regjering vil praktisk talt ikke ha noen betydning. Som Minerva antydet på sin forside nylig: Vi kan få den blåeste regjering Norge har hatt, men borgerne vil ikke merke forskjell.
For det annet: slik meningsmålingene ser ut i dag vil Høyre få ca 30 %, FrP ca 15 %, og Venstre ca 5,4 %, I antall stemmer vil dette utgjøre (hvis vi regner med ca 2,8 mill avgitte stemmer) hhv 840 000, 420 000 og 150 000 stemmer.
Hvis noen liberalister som har vurdert å stemme på disse partiene i stedet stemmer på DLF vil disse partiene miste noen få hundre stemmer. Dette vil ikke monne for valgresultatet, men det vil ha en svært stor betydning for DLF.
Jeg forstår svært godt at noen foretrekker å jobbe i et stort parti. Det er viktig å spre frihetlige ideer, og det er fullstendig legitimt å gjøre dette innenfor et stort parti, det kan jo på sikt påvirke partiets politikk i frihetlig retning. Men dette handler om å stemme. Og man kan godt stemme på DLF selv om man jobber i Høyre eller FrP eller Venstre. Og man bør også huske på at en stemme til et parti ikke er en stemme på enkelte gode kandidater eller på enkelte gode standpunkter. Å gi en stemme til et parti er å stemme for hovedtrekkene i den politikken partiet står for. Og som alle vet: Høyre og FrP og Venstre støtter alle opp om velferdsstaten og vil gjøre den enda mer omfattende, noe vi tydelig ser både av eksemplene over og av alt annet disse partiene sier. Disse partiene er altså sterke motstandere av individuell frihet. Kun DLF er for full individuell frihet.
Bruk stemmeretten. Stem for frihet og mot tvang, stem for at kritikken av velferdsstaten skal slippe til i media: Stem DLF!
