LO-leder Gerd Kristiansen vil ikke anbefale sine medlemmer å stemme på partiet Rødt. Men LO gjør det likevel. Som det heter på venstresiden; follow the money!
Klassekampen har idag to artikler om LOs bindinger til Arbeiderpartiet. I den ene artikkelen intervjues relativt nyvalgt LO-leder Gerd Kristiansen (s. 6 og 7, ikke på nett). Hennes begrunnelse er at LO anbefaler sine 900 000 medlemmer å støtte de rødgrønne partiene (Ap, SV og SP), og Rødt er ikke og har heller aldri vært en del av det rødgrønne regjeringsalternativet.
Rødt-leder Bjørnar Moxnes er naturlig nok skuffet, og henviser til at Rødt har svart ja på alle de 45 spørsmålene om arbeidslivssaker som LO har sendt stortingspartiene, samt Rødt og Miljøpartiet De Grønne. LO har sågar laget en egen brosjyre om dette, der det står «stem grødgrønt». I brosjyren er svarene på de 13 spørsmålene LO mener er viktigst, gjengitt. Moxnes påpeker at Rødt faktisk er mer enig med LO enn Arbeiderpartiet er. 200 tillitsvalgte i fagbevegelsen har underskrevet et opprop for å få Rødt inn på Stortinget.
Tatt i betraktning de mange Rødt-sympatisører, medlemmer og tillitsvalgte som er aktive i LOs medlemsforbund og klubber rundt om på arbeidsplasser, er LO-lederens uttalelse et slag i ansiktet. Men de som engasjerer seg for Rødt i LO er vel vant til slag og og spark fra LO-ledelsen. Om ikke annet burde kommunistene i Rødt kjenne igjen et av kommunismens prinsipper når de ser på LO-ledelsen; monopol. Ap har monopol på plassene i LO-ledelsen.
Til rødgrønne velgere kan Rødt si som de gjerne sier på venstresiden; follow the money! LO-kongressen (LOs høyeste organ) bevilget 200 000 kr til Rødt. Naturligvis er beløpet for skillemynt å regne, sammenlignet med millionene som hagler over Ap. Men signalet fra LO-kongressen er krystallklart: Rødt er en del av den rødgrønne familien. Dèt bør velgerne merke seg..
– Raneren tok så lite
Hvis du ble ranet på åpen gate, og raneren tok de 20 kronene du hadde i lommen, men ikke fant ut at du hadde en lommebok med 1000 kr, ville du sagt til politiet at det ikke var så farlig å anmelde raneren fordi han tok så lite?
Dette er logikken tidligere Ap-statsråd Hallvard Bakke bruker i en kommentarartikkel i dagens Klassekampen (s 3, ikke på nett). I artikkelen «Bidrag med baktanker» skriver Bakke om hvordan rike privatpersoner bidrar med penger til Høyre og FrP, mens LO bidrar til de rødgrønne. Han peker på at for både rikingene og LO er det egeninteressen som betyr noe; de gir penger til det/de partiene hvis politikk gir dem best uttelling.
Bakke fremholder at LO og fagforbundene er demokratiske organisasjoner. Han skriver at bidragene til de rødgrønne er vedtatt av LOs høyeste organ (fortsatt kongressen), og hvis man deler de millionene Ap har fått på LOs ca 890 000 medlemmer blir det 6 kr og 74 øre på hvert LO-medlem. Og konkluderer: «Det skal vel godt gjøres å kalle det et overgrep mot dem som ikke stemmer rødgrønt.»
Da kommer vi til det ranet jeg brukte innledningsvis: Er det egentlig et ran hvis raneren bare tar 20 kr og ikke 1000? Ifølge Bakke er svaret nei.
Siden LO er så demokratiske, og teknologien er så godt utviklet, kan jo LO lage en uravstemning (på nett) blant sine medlemmer; hvert eneste medlem kan bestemme til hvilket parti hans/hennes del LO-kongressens vedtatte valgkampstøtte skal bevilges. Det hadde vært demokratisk det, Bakke!
Gjør opprør – eller meld dere ut!
En stor del av LOs medlemmer stemmer på borgerlige partier. Majoriteten av LOs medlemmer stemmer ikke på Arbeiderpartiet. Men i LO-ledelsen har Ap monopol. Og de rødgrønne (+ Rødt) har monopol på LOs valgkampstøtte. Hvordan kan man få en slutt på dette monopolet – og ranet av medlemmenes penger?
LOs medlemmer som ikke stemmer på rødgrønne partier kan være solidariske med hverandre og 1) gjøre opprør mot pengestøtten til de rødgrønne – på klubbene, i forbundene og på LO-kongressen, eller 2) melde seg ut av LO. Et LO som mister 1/3 til 50% av medlemmene, vil være langt mindre slagkraftig overfor myndighetene – uansett hvilke partier som sitter i regjering.
