Efter fire artikler om de fire første hovedområdene i Nettavisens valgomat er publisert på Liberaleren har vi idag kommet til det femte temaet; utenriks og rikspolitikk. NB! De to siste artiklene om valgomaten er oppdatert, med svar på spørsmål som har forsvunnet ved opprinnelig publisering.
De fem første artiklene finner du her:
27.06: Nettavisens valgomat- om arbeid og skatt (1/5) Oppdatert
27.06: Nettavisens valgtest – om krim, helse og sosial (2/5) Oppdatert
30.06: Nettavisens valgtest – om samferdsel og miljø (3/5)
01.07: Nettavisens valgomat – om utdannelse og kultur (4/5)
I disse fire artiklene finnes det både ros og ris til testen. Og la meg gjenta den viktigste kritikken: Når Nettavisen ber deg velge et av fem temaer – eller om du vil ta hele testen i sammenheng – bør det være mulig få få ut en partianbefaling basert på hvert tema, og ikke bare når hele testen er tatt.
Her er svarene på det siste temaet:
1. Synes du Norge fortsatt skal være en del av EØS-samarbeidet? Mitt svar: Ja. Vekting: Veldig viktig.
Begrunnelse: EØS-samarbeidet er det frie markedet som EU burde være. Selv om avtalen medfører både byråkrati, subsidier og styring uten stemmerett er den bedre enn alternativet; å ikke ha tilgang til det europeiske markedet.
2. Er du for å redusere den statlige landbruksstøtten? Mitt svar: Ja. Vekting: Veldig viktig.
Begrunnelse: Her kunne vi gjentatt argumentene mot subsidier rent generelt. Norske bønder produserer like mye eller mer enn før, til tross for færre bruk. Det viser at omstilling er mulig, også i norsk landbruk. Men det er ingen grunn til at bøndene ikke skal leve av sitt arbeid, fremfor å leve av mitt arbeid – gjennom subsider.
3. Synes du staten bør ha store eierandeler i flere norske bedrifter? Mitt svar: Nei. Vekting: Veldig viktig.
Begrunnelse: Staten regulerer markedet og bør derfor ikke selv være aktør gjennom eierskap. Tidligere eiet staten industribedrifter, og det gikk dårlig. Men nå, pga Oljefondet kan staten igjen opptre som eier i næringslivet. Staten er den eneste aktør med risikovillig kapital. Slik bør det ikke være.
4. Synes du Norge fortsatt bør ha en konge? Mitt svar: Nei. Vekting: Midt på treet.
Begrunnelse: Embeder bør ikke gå i arv. Punktum.
5. Synes du at fylkeskommunen bør legges ned? Mitt svar: Ja. Vekting: Veldig viktig.
Begrunnelse: Fylkeskommunen er et fordyrende mellomledd, og helt unødvendig. Det er mulig å organisere tjenesteproduksjon som fylkeskommunen idag har ansvaret for, på en annen måte. Når det nå også ligger an til en kommunereform – med færre kommuner – er det enda mindre grunn til å beholde fylkeskommunen.
6. Bør henvisningene om tro og kirkesamfunn fjernes fra Grunnloven? Mitt svar: Ja. Vekting: Veldig viktig.
Begrunnelse: Som liberalist mener jeg at en stat ikke skal foretrekke en religion og et verdisyn foran andre, men bygge på rettigheter og friheter som sikrer et fritt samfunn; individets medfødte rettigheter, rettsstaten og en begrenset statsmakt. Mange av verdiene i èn religion vil være felles for flere. Da blir det misvisende å kalle det for kristne verdier. Jeg er motsander av kristen formålsparagraf, og vil skille stat og kirke fullstendig. (samme begrunnelse som i NRKs valgtest)
7. Synes du Norge skal søke om medlemsskap i EU? Mitt svar: Nei. Vekting: Midt på treet.
Begrunnelse: Jeg ønsker meg et «nasjonenes Europa», med lavest mulige grensebarrierer. EU er idag et politisk og byråkratisk monster. Skulle EU bli mer direkte demokratisk, måtte det samtidig bli føderalt. Jeg ønsker meg det indre markedet, og ellers minst mulig politisk styring.
8. Synes du Norge bør melde seg ut av NATO? Mitt svar: Vet ikke. Vekting: Midt på treet.
Begrunnelse: Jeg er mot NATOs out of area-prinsipp. Er det tungtveiende nok til å ville gå ut av hele alliansen? Vet ikke. Selv om NATO er som en forsikringsordning som man helst håper at ikke blir brukt, er det ille at denne ordningen nå blir brukt på en måte jeg ikke liker; til angrepskrig langt utenfor NATOs kjerneområde. Samtidig er sikkerhet for borgerne en av statens kjerneoppgaver, også for liberalister.
9. Synes du staten skal ha lov til å tvinge kommuner til sammenslåing? Mitt svar: Nei. Vekting: Midt på treet.
Begrunnelse: Jeg mener staten skal behandle kommunene likt. Det vil si gi et likt kronebeløp i overføring pr innbygger (høyere sats for de under 18 og over 67 år, og for funksjonshemmede). Det skal ikke føres noen distriktspolitikk. Da vil det begrense seg selv hvor lavt antall innbyggere kommunene kan ha, før kvaliteten på tjenestene blir uforsvarlig. F.eks innenfor eldreomsorg og utdannelse. Da vil kommunene selv se fordelen av å være større enheter. (samme begrunnelse som i NRKs valgtest)
10. Synes du drivstoff bør bli billigere i distriktene enn i byer? Mitt svar: Nei. Vekting: Veldig viktig.
Begrunnelse: Ulemper ved valg av bosted er noe man bør ta på egen kappe. Bor man et sted der man er avhengig av personbil fremfor kollektivtrafikk må drivstoffpriser tas med i regnestykket. Folk i byer har større boutgifter enn (kanskje) transportutgifter.
11. Synes du Norge bør gi mer penger i u-hjelp? Mitt svar: Nei. Vekting: Veldig viktig.
Begrunnelse: Bistand skaper avhengighet, og man er ikke garantert at bistanden gir de resultatene man forutsetter/forventer. Dessuten vil liberalister argumentere for at politikerne ikke har rett til å gi bort penger man har konfiskert (gjennom skatt) til andre enn dem som har betalt dem. Handel er et bedre virkemiddel, fordi det gir innsikt i hverandres forhold, skaper tillit, og bidrar til fred. Parter som handler med hverandre skyter ikke på hverandre.
12. Er du for å flytte flere offentlige arbeidsplasser til distriktene? Mitt svar: Nei. Vekting: Midt på treet.
Begrunnelse: Hvis man (Gud forby!) skulle finne på å skape nye offentlige arbeidsplasser bør moderne teknologi tilsi at de kan lokaliseres hvor som helst. Men å bryte opp fagmiljøer og flytte rundt på arbeidsplasser kun fordi de skal ligge i distriktene anser jeg som lite hensiktsmessig. Det er bedre å skape nye, bærekraftige arbeidsplasser i distriktene.
13. Bør kommunene få mer valgfrihet til hva de bruker pengene til? Mitt svar: Ja. Vekting: Veldig viktig.
Begrunnelse: Idag er Norge en enhetsstat. Det er staten v/Stortinget som bestemmer kommunenes oppgaver, og dermed deres utgifter – og inntekter. Stortinget detaljstyrer kommunene i en grad som gjør det kommunale selvstyret til en vits. Som f.eks da fire kommuner i Aust-Agder ikke fikk lov til å melde overgang til Vest-Agder.
14. Synes du staten skal regulere boligprisene i sterk grad? Mitt svar: Nei. Vekting: Veldig viktig.
Begrunnelse: Idag reguleres boligprisene på flere måter; ved f.eks Markagrense, forbud mot små boliger i Oslo sentrum, og forbud mot høyhusbebyggelse. Boligprisene avgjøres av efterspørsel. Når det er få boliger og stor efterspørsel stiger prisene. Dette kan politikerne gjøre noe med, ved å endre på ovennevnte vedtak. En regulering kan bety at 1970-tallets praksis med penger under bordet (altså bestikkelser) får en renessanse. Markedet bør være åpent!
15. Synes du verneplikten bør være for både kvinner og menn? Mitt svar: Nei. Vekting: Veldig viktig.
Begrunnelse: Verneplikten er tyveri av din tid og kropp. Du står til disposisjon for staten, uten skikkelig kompensasjon. Du tvinges til å gjøre oppgaver du ikke har valgt selv, bære klær du ikke har eller ville ha valgt selv, og bo på steder du ikke kan velge. Verneplikten er slaveri. Slaveri bør avskaffes, ikke utvides til å gjelde enda flere.
16. Synes du at poker bør bli fullt legalisert i Norge? Mitt svar: Ja. Vekting: Midt på treet.
Begrunnelse: Det er ikke en statlig oppgave å bestemme hvilke spill innbyggerne skal befatte seg med.
17. Synes du 16-åringer bør ha permanent stemmerett ved lokalvalg? Mitt svar: Ja. Vekting: Veldig viktig.
Begrunnelse: 16-åringer har rett til å jobbe og betale skatt – og bør derfor kunne være med å påvirke hvordan deres penger brukes. Det er et dypt demokratisk prinsipp.
18. Mener du det er riktig at barn født i Norge av utenlandske foreldre kan vises ut av landet? Mitt svar: Nei. Vekting: veldig viktig.
Begrunnelse: Hvis man utviser barn født i Norge gjør man dem ansvarlige for foreldrenes valg og handlinger. En form for moderne arvesynd. Men det er et vanskelig spørsmål – for barn kan være så små at de ikke har fått noen tilknytning til landet ved en utvisning – og de kan ha bodd her lenge og ha alle sine referanserammer fra Norge.
19. Bør innvandrere bestå en prøve for å få norsk statsborgerskap? Mitt svar: Ja. Vekting: Midt på treet.
Begrunnelse: Dette er ikke en viktig sak for meg, for det går utmerket godt an å bo et sted uten å bli statsborger. Og for den saks skyld uten å kunne sproget. Men hvis statsborgerskap forutsetter en del rettigheter og plikter kan det være greit å vite om den nye borgeren er innforstått med dette. Om testresultatet skal være avgjørende for ja eller nei til statsborgerskap, er derimot en annen sak.
20. Er du for at Forsvaret skal få flere penger? Mitt svar: Vet ikke. Vekting: Midt på treet.
Begrunnelse: Forsvaret er for liberalister en av statens viktigste oppgaver, for å beskytte individets grunnleggende rettigheter. På den annen side skal ikke dette bety en ukritisk bruk av penger til alt som får klistrelappen «forsvar» på seg. Forsvaret kan sannsynligvis rasjonalisere pengebruken – og samtidig vurdere hva som gir best forsvarsevne.
Mest uenig med: Arbeiderpartiet!
Basert på svar og vekting i disse fem artiklene om Nettavisens valgomat, ble resultatet slik:
Venstre: 71%
FRP: 56%
Høyre: 53%
KRF: 47%
MDG: 45%
SV: 41%
SP: 35%
RøDT: 31%
AP: 27%
