Nettavisen lanserte mandag sin valgtest. Den er inndelt i fem temaer. I denne artikkelen har jeg tatt for meg temaet «arbeid og skatt».
Liberaleren har valgt å skrive om et og et tema på Nettavisens valgomat. Grunnen til dette er at vi både angir våre svar, hvilken vekting vi gir saken, og begrunnelsen for standpunkt og vekting. Så vidt jeg kan se er det ikke mulighet for å få en partianbefaling eller oversikt over hvem du er mest enig med, kun basert på ett tema. Det burde det være. Nettavisen har ikke svart på Liberalerens henvendelse om akkurat denne svakheten ved deres valgomat.
Først krysser jeg av for kategoriene kjønn, alder, fylke, hva jeg stemte sist og hva jeg tror jeg kommer til å stemme i år. Og så velger jeg tema. Alternativt kan jeg velge å svare på samtlige spørsmål i alle kategorier på èn gang. Men i denne artikkelen er temaet «arbeid og skatt». Du får en rekke spørsmål, og kan velge mellom å svare ja, nei eller «vet ikke». Du kan også vekte hvor viktig dette temaet er for deg; ikke så viktig, midt på treet, eller veldig viktig. Så da setter vi igang!
1. Bør det være skatt på eiendom? Mitt svar: Nei! Vekting: Veldig viktig.
Begrunnelse: Liberaleren ønsker å begrense hva som skal beskattes, mest mulig. Skattesystemet skal ikke brukes til utjevning av inntektsforskjeller mellom borgerne. Ideelt sett burde det kun være en såkalt koppskatt, dvs. en «medlemsavgift» til staten. Den organiseres slik at summen av utgiftene til statens oppgaver deles på antallet innbyggere. Dermed får man et likt kronebeløp i utlignet skatt pr innbygger.
2. Synes du det bør bli flere søndagsåpne butikker? Mitt svar: Ja. Vekting: Veldig viktig.
Begrunnelse: Det er ikke en statlig oppgave å regulere butikkenes åpningstider. Dette må være opp til den enkelte butikkeier å vurdere, ut fra rene lønnsomhetskriterier.
3. Bør bedrifter ha større adgang til midlertidige ansettelser? Mitt svar: Ja. Vekting: Veldig viktig.
Begrunnelse: Det er ikke en statlig oppgave å bestemme hvem en privat bedrift skal ansette, og på hvilke vilkår. Det er et tema som omfattes av avtalefriheten.
4. Er du enig i at det skal være en avgift på det man arver? Mitt svar: Nei. Vekting: Veldig viktig.
Begrunnelse: Begrunnelse: Liberaleren ønsker å begrense hva som skal beskattes, mest mulig. Skattesystemet skal ikke brukes til utjevning av inntektsforskjeller mellom borgerne. Skatt på arv er å straffe dem som har bygget opp en arv til sine efterkommere, fremfor å bruke opp alt man har tjent/mottatt i løpet av livet. Hvis politikerne ønsker å belønne forbruk og evt. sløsing fremfor sparing og investering, er skatt på arv det rette.
5. Synes du vin bør kunne selges i dagligvareforretninger? Mitt svar: Ja. Vekting: Veldig viktig.
Begrunnelse: Politikerne bør ikke bestemme vareutvalget i dagligvareforretninger. Det må avgjøres av tilbud og efterspørsel, samt eiernes holdninger. Ønsker man å selge vin i butikk så bør det være opp til butikkeier og ikke politikerne.
6. Synes du det bør bli lettere å ansette deltidsarbeidere i norske bedrifter? Mitt svar: Ja. Vekting: Midt på treet.
Begrunnelse: Det er ikke en statlig oppgave å bestemme hvem en privat bedrift skal ansette, og på hvilke vilkår. Det er et tema som omfattes av avtalefriheten. Se forøvrig spm. 3. over.
7. Bør avgiftene på alkohol settes ned? Mitt svar: Ja. Vekting: Veldig viktig.
Begrunnelse: Dette svaret kan både begrunnes pragmatisk – og prinsipielt. For å stanse handelslekkasjer til og smugling fra Sverige og Danmark vil det være et godt virkemiddel å redusere avgiftene på alkohol. Begrunnelsen for alkoholavgiftene er todelt; inntektene skal brukes i helsevesenet – til alkoholrelaterte sykdommer (og ulykker), og for å begrense omsetning og forbruk av alkohol. Helsevesenet bør være forsikringsbasert, og premien bør være høyere om man har en adferd som øker helserisikoen.
8. Bør barnetrygd gjøres avhengig av inntekt og formue? Mitt svar: Ja. Vekting: Midt på treet.
Begrunnelse: Egentlig bør barnetrygden avskaffes. Når den finnes bør den ikke være en universell ytelse – altså noe som gis til alle. Det hadde vært bedre om den ble gitt som et skattefradrag fremfor som en kroneytelse. Det ville belønnet arbeidstagere fremfor skattekonsumenter.
9. Bør det være skatt på formue? Mitt svar: Nei. Vekting: Veldig viktig.
Begrunnelse: Begrunnelse: Liberaleren ønsker å begrense hva som skal beskattes, mest mulig. Skattesystemet skal ikke brukes til utjevning av inntektsforskjeller mellom borgerne. Dessuten er skatt på formue en særnorsk skatt, som kun rammer norske eiere – ikke utenlandske eiere i Norge. Skatt på formue er å straffe dem som har bygget opp en formue, fremfor rent forbruk. Hvis politikerne ønsker å belønne forbruk og evt. sløsing fremfor sparing og investering, er skatt på formue det rette. I tillegg er altså formuesskatt diskriminering av norske eiere.
10. Bør skattelistene offentligjøres på Internett? Mitt svar: Nei. Vekting: Veldig viktig.
Begrunnelse: Dette handler om privatliv og personvern. Hva en person har av inntekt, formue og eiendom er en privatsak som kun angår vedkommende – og dessverre myndighetene. Dessuten er opplysningene ofte misvisende. Offentliggjøring av skattelister oppfordrer til snusing i andres forhold, og bidrar til å dyrke misunnelse og opprettholde Janteloven.
11. Synes du at det skal være høye tollsatser på utenlandsk mat? Mitt svar: Nei. Vekting: Veldig viktig.
Begrunnelse: Hvor forbrukeren velger å kjøpe sin mat – i Norge eller i utlandet – er noe som ikke vedkommer myndighetene. Høye tollsatser er diskriminering av utenlandske produsenter, og det hindrer et fritt marked innen matvaresektoren.
12. Synes du offentlige støtteordninger til næringslivet bør opprettholdes som nå? Mitt svar: Nei. Vekting: Veldig viktig.
Begrunnelse: Subsidier – Nettavisen burde kalle det ved sitt rette navn – hindrer omstilling, og bidrar til å opprettholde ulønnsomme næringer og bedrifter. I tillegg hindrer det nyskapning. Man bør leve av det man produserer, ikke av fruktene av andres arbeid (det naboen din får i støtte fra staten til sitt yrkesvalg er det du som har betalt i skatt av det du tjener på ditt yrkesvalg).
13. Bør det være mulig å trekke fra fagforeningskontigent på skatten? Mitt svar: Nei. Vekting: Midt på treet.
Begrunnelse: En slik ordning er en selektiv skattelette, som dessuten oppmuntrer arbeidstagere til å organisere seg. Dette betyr at de som ikke er organiserte må betale mer i skatt enn de som er organisert. Er det noen grunn til å subsidiere folk for noe de har valgt selv?
14. Synes du at staten må legge til rette for sterkere etablering av små private bedrifter? Mitt svar: Ja. Vekting: Veldig viktig.
Begrunnelse: Egentlig ønsker Liberaleren en stat som ikke har en næringspolitikk, annet enn generelle, vide rammer – der lovverk og skattesystem behandler alle likt. Men Norge trenger flere bedrifter og mer innovasjon. For mange jobber i offentlig sektor, sammenlignet med privat sektor. En som skaper en privat bedrift står på egne ben, og det samme gjør de ansatte. De som jobber i offentlig sektor er avhengig av konfiskerte midler (skatt) for å opprettholde sin arbeidsplass.
15. Er du for at all inntekt over 1.5 millioner skal skattelegges 100 prosent? Mitt svar: Nei. Vekting: Veldig viktig.
Begrunnelse: En slik skatt er en ren misunnelsesskatt. Hvis politikerne ønsker å belønne forbruk og evt. sløsing fremfor sparing og investering, er 100% skatt av høye inntekter det rette. Lønnsnivå avgjøres av utdannelse og kompetanse, tilbud og efterspørsel. Å skattlegge høye lønninger 100% er en politisk inngripen i lønnsdannelsen.
16. Synes du det bør bli lettere for utenlandske arbeidstakere å bruke sin kompetanse i Norge? Mitt svar: Ja. Vekting: Veldig viktig.
Begrunnelse: Norge trenger arbeidskraft. En rekke kompetente personer av utenlandsk opprinnelse går idag uten jobb, eller jobber med noe annet enn de har kompetanse til. Rett person på rett plass er god økonomi. Fri bevegelse av arbeidskraft mister noe av sin mening hvis man ikke kan bruke sin kompetanse – selv om det er behov for den.
17. Synes du at norske banker og finansinstitusjoner bør underlegges offentlig eierskap? Mitt svar: Nei. Vekting: Veldig viktig.
Begrunnelse: Staten bør ha begrenset makt, og begrensede oppgaver. Statens oppgave må være å lage vide, generelle og like rammer både gjennom lovverket og skattesystemet. Det er ikke en statlig oppgave å drive bank. Hvis staten driver bank i konkurranse med private, vil staten både være aktør og lovgiver. Altså en blanding av roller som er uheldig.
18. Er du for et forbud mot shortsalg av aksjer på Oslo Børs? Mitt svar: Nei. Vekting: Midt på treet.
Begrunnelse: Her kommer Liberalerens generelle mavefølelse inn; forbud er neppe av det gode.
19. Er det riktig at vi har lover og regler for å regulere kjønnsfordeling i styre og ledelse av bedrifter? Mitt svar: Nei. Vekting: Midt på treet.
Begrunnelse: Liberaleren er mot at annet enn kvalifikasjoner og kompetanse er relevant i bedrifters styre og ledelse. Det bør ikke være en statlig oppgave å bestemme hvem som skal sitte i styre og ledelse i private firmaer. Hvis staten mener at kjønn er en kvalifikasjon er det nok av statlig eiede bedrifter, institusjoner, direktorater, departementer, styrer, råd og utvalg der staten kan sette inn hvem som helst. Men den som eier en bedrift eller institusjon må selv avgjøre hvem som skal sitte i ledelsen.
20. Synes du skattenivået for de som tjener over 500 000 bør senkes? Mitt svar: Ja. Vekting: Veldig viktig.
Begrunnelse: Skattenivået bør senkes for alle. Jo mindre penger politikerne har mellom hendene, jo mer frihet har du og jeg til å gjøre våre egne valg med egne penger. Vi gjentar svaret på spm. 1: Skattesystemet skal ikke brukes til utjevning av inntektsforskjeller mellom borgerne. Ideelt sett burde det kun være en såkalt koppskatt, dvs. en «medlemsavgift» til staten. Den organiseres slik at summen av utgiftene til statens oppgaver deles på antallet innbyggere. Dermed får man et likt kronebeløp i utlignet skatt pr innbygger.
