At Anders Behring Breivik i sitt manifest siterte bloggeren Fjordman har åpenbart vært en byrde for sistnevnte. Nå får han penger av Fritt Ord for å distansere seg fra terroristen og barnemorderen.
Det er fullt forståelig at Peder Are Nøstvold Jensen, som er bloggeren Fjordmans virkelige navn, syne det er mer enn beklemmende når Anders Behring Breivik bruker Fjordmans skriverier på nettet som en del av begrunnelsen for terrorhandlingen – og som en del av sin verdensanskuelse. Det er jo nettopp måten å se verden på disse to har til felles. Hvordan islam ikke bare er en religion men en ideologi med verdensherredømme som mål. Forskjellene er at der Fjordman vil renske muslimene ut av Europa uten å angi presist hvordan dette skal gjøres, ville hans disippel Behring Breivik først og fremst ramme dem han mente åpnet landet for innvandring av muslimer; Arbeiderpartiet, AUF og det norske demokratiet, representert ved regjeringsbygget. Og i motsetning til Fjordmans (bevisste?) uklarheter rundt sine midler, benyttet hans disippel seg av en bombe mot demokratiet, og mord på AUF’erne på Utøya.
Det er fullt forståelig at Fjordman ønsker å distansere seg så mye som mulig fra Behring Breivik. Til tross for terroristens mange forsøk på å få møte sitt idol, ble dette avslått. Slik beskrives på Wikipedia Fjordmans reaksjoner på at det var en norskfødt hvit mann som var terroristen 22.juli:
«Da Jensen senere ble kjent med identiteten og bakgrunnen til terroristen, distanserte han seg kraftig fra terrorangrepene, som han beskrev som «det verste jeg har sett i mitt land så lenge jeg har levd», og fra Breivik, som han omtalte som en «voldelig psykopat». Han sa han «intenst misliker» det faktum at han ble sitert av Breivik. Han hevder videre at «[d]et finnes absolutt ingenting i mine tekster som skulle tilsi en slik handling. Ingenting». Samtidig advarte han mot å la «nødvendige debatter» om innvandring, multikulturalisme og islam dø hen som følge av terroren i Norge.»
Penger fra Fritt Ord
Fredag ble det kjent at stiftelsen Fritt Ord har valgt å gi Fjordman 75 000 kr for å skrive boken “Witness to Madness”. Det er mulig Fjordman mener Anders Behring Breivik burde vært kjent utilregnelig. For da ville assosiasjonen og forbindelsen mellom de to vært mindre åpenbar – og mindre beklemmende. Hvem kan ta ansvar for hva en gal person gjør?
Fritt Ord har gitt denne begrunnelsen på sin hjemmeside for å bevilge penger til bokprosjektet:
«Fritt Ords bevilgning på kr 75 000 til boken “Witness to Madness” av Peder Are Nøstvold Jensen
Fritt Ords styre har vurdert søknaden og tilsendte manuskriptdeler nøye, og sett dette i sammenheng med uttalelser Peder Are Nøstvold Jensen tidligere har publisert, til dels av ekstrem karakter, i ytringsfrihetens grenseland. Viktige hensyn kan tale for å være forsiktig med å støtte en slik søknad. På den annen side har Jensen, som er assosiert med det alvorligste massedrap i Norge i fredstid, et særskilt behov for å ytre seg i bokform om 22/7 og de beskyldninger han er og har vært utsatt for. Den store tvil som har vært i saken, bør etter styrets nøye overveielse gå i favør av ytringsfriheten.
Fritt Ord»
Fjordman har altså et særskilt behov for å ytre seg. Ytre seg har han gjort i mange år, men uten å oppnå særlig gehør for sine synspunkter. Nå skal han altså nå ut i bokform, formodentlig til et større publikum. Men stille i debatt om sine synspunkter ønsker han ikke.
Er pengene en slags aksept av Fjordmans synspunkter?
Inger Merete Hobbelstad skriver i Dagbladet idag at det er et godt tegn når det stormer rundt en institusjon som Fritt Ord. Hun konkluderer slik: «Nettopp derfor er det godt vi har en institusjon som ikke først og fremst er på utkikk etter det edle eller det gode eller det kloke, men som befatter seg med det kontroversielle og det støtende, og som holder fast ved at prinsipper også gjelder for ideene som er uønsket av mange.»
VGs kommentator Anders Giæver skriver i dagens VG at Fritt Ord gir Fjordman og hans like en håndsrekning for å komme inn i salongene.
SVs stortingsrepresentant Snorre Valen skriver i et voldsomt angrep på tildelingen at det ikke handler om å være mest for ytringsfrihet. For kronargumentet hver gang man ønsker å diskutere konkrete ytringer er at man knebler debatten, skriver Valen. Han tror at også denne saken ender der; er man mot pengestøtte til Fjordman, knebler man debatten.
Valen stiller avslutningsvis i sin kronikk spørsmålet om Fritt Ord ikke skal mene noe om ytringene: «Er ytringsfrihet det samme som meningsnihilisme, der Fritt Ord ikke tar stilling overhodet til tankene og ideene til de som får støtte og heder – og der eneste målenhet for viktigheten av en ytring er hvor ytterliggående den er?
Det gir en «levende debatt» helt på siden av virkeligheten, der det fornuftige, sindige, saklige flertall aldri vil slippe til. For det er alltid noen som kan skrike høyere, agitere mer for ekstreme løsninger, antyde det uunngåelige i vold, og til slutt hevde seg «kneblet».»
Fjordmans særskilte behov
er den delen av begrunnelsen jeg reagerer mest på, fra Fritt Ord. Fjordman er blitt assosiert med en terrorist og massemorder. En barnemorder. Det misliker han. Han misliker også at retten ikke fant Behring Breivik utilregnelig. Det ville passet Fjordman bra. Nå må han hele tiden slite med denne uønskede beundreren. Hver gang man hører «Fjordman» tenker man «og Behring Breivik».
Kunne Fritt Ord gjort det annerledes? Kunne de invitert ham til debatt? Naturligvis. Selv om foreningen for ofre og pårørende sikkert ville reagert, ville det efter min mening være bra. Uansett hvor aparte og forrykte hans ideer og verdensoppfatning måtte være, så er debatt bedre enn forbud. Debatt viser hvem som kan argumentere logisk for sitt syn, hvem som kan legge frem empiri som underbygger de standpunktene og oppfatningene man har. Men så er det slik at Fjordman ikke vil. Han er feig. Han vil heller bli beundret enn debattert. Hans oppfatninger er sannheten med stor S.
Aftenposten tolker i en kommentar tildelingen av penger til Fjordman at «Peder Nøstvold Jensens bokprosjekt har noe å bidra med.». Og påpeker følgende tankekors: «Det er verdt å merke seg at journalist Simen Sætre fikk støtte fra Fritt Ord for å gi ut boken Fjordman. Portrett av en antiislamist. Personen Peder Nøstvold Jensen er altså interessant, men han selv skal ikke slippe til på samme måte som sine kritikere?»
Kanskje er tanken fra Fritt Ord at Fjordman skal få svære Sætre – og ikke primært terroristen selv?
Jeg er sikker på at Fjordman kunne hentet inn de pengene han trengte til sitt bokprosjekt fra sine beundrere. Men det var ikke nok for ham. Han ville ha penger fra Fritt Ord – og han ville ha den anerkjennelsen som mange mener ligger i penger og priser derfra. Og hadde han fått avslag ville det vært nok et poeng i hans kritikk av det multikulturelle meningstyranniet Norge visstnok er idag.
Jeg tror Anders Giævers poeng har noe for seg: Fritt Ord gir Fjordman hånden og trekker ham inn i de finere salongene. Han trenger ikke lenger holde seg i nettets mørke bakgater. Men Hobbelstad har også et poeng: Ytringsfriheten er mest verdt når den beskytter de mest illeluktende ytringer.
Jeg er helt uenig med Snorre Valen, som vil at Fritt Ord skal kvalitetssikre ytringene de støtter. Da er vi til det meningspolitiet Liberaleren tidligere har kritisert, de kvalifiserte ytringene. De som er så verdifulle at de kan aksepteres i det offentlige rom.
09.februar 2006 uttalte daværende styreleder for Fritt Ord, Francis Sejersted til Dagbladet: «La oss først sitere utsagnet til lederen av Stiftelsen Fritt Ord, slik det er gjengitt i Dagbladet 09.februar:
” –Ytringsfriheten er en kjerneverdi, den må vi holde fast på, men den er ingen absolutt verdi. Den er ingen menneskerettighet. Vi har ikke noe fundamentalistisk syn på ytringsfriheten i vår grunnlov. Der er ytringsfriheten begrunnet utilitaristisk, det vil si ut fra nytten i forhold til sannhet, demokrati og fri meningsdannelse. Denne nyttetenkningen åpner jo for visse begrensninger, sier Sejersted.”
Der er ikke Liberaleren. Vi mener at ytringsfriheten er for alle. Men det foreligger ingen publiseringsplikt. Jeg tror ikke Fjordmans synspunkter blir mer akseptert eller får større utbredelse om de eksister i bokform fremfor på nett. Derimot tror jeg at han ville vært blottstilt og kledd naken dersom han turde stille til debatt. Og kanskje er det derfor han avslår?
Det kunne forøvrig vært interessant om media konfronterte dagens styreleder med sin forgjengers syn på ytringsfriheten. Kanskje har Fritt Ord endret syn?
