Ikveld foregår Eurovisjonsfinalen i Malmö i Sverige. Men hvordan har det gått i Aserbajdsjan siden finalen ble arrangert i landets hovedstad Baku ifjor? Dagsavisen skriver om dette idag. Konklusjonen er ikke oppløftende.
Det var mye fokus på menneskerettighetenes stilling i Aserbajdsjan ifjor, i forbindelse med finalen i Eurovision Song Contest. Optimistene besvarte kritikken mot at arrangementet foregikk i Baku med at oppmerksomheten ville bidra positivt – og til å skape endringer til det bedre. Men det motsatte har skjedd, hevder Dagsavisen i sin reportasje idag.
Det var 15.mai 2011 det ble klart at Eurovisjonsfinalen i 2012 ville bli arrangert av et land med et autoritært regime; Aserbajdsjan. Omtrent samtidig deltok journalisten Malahat Nasibova på Oslo Freedom Forum, der hun hadde et sterkt innlegg om overgrepene mot pressefriheten i Aserbajdsjan.
Malahat Nasibova har uttalt seg til Dagsavisen idag: «- Å drive med uavhengig og undersøkende journalistikk er for tida det farligste yrket du kan ha i Aserbajdsjan. Om du ser på dette som en krig, er vi soldatene i frontlinjen, sier journalist og tidligere Raftopris-vinner Malahat Nasibova til Rafto.no.
Så sent som i januar ble Nasibova og ektemannen arrestert under en fredelig demonstrasjon. Nasibova sier hun også er utsatt for svertekampanjer. For øyeblikket er ni journalister i fengsel i Aserbajdsjan.»
I juni 2011 dro kronprins Haakon i spissen for en norsk næringslivsdelegasjon til nettopp Aserbajdsjan. «Feilslått kritikk» het vår artikkel om besøker, der vi skrev bl.a:
«De norske kongene (og kronprinsene) har måttet gjøre mye rart for norsk næringsliv. De har delt ut medaljer og ordener til blodstenkte diktatorer – uten at noen rotnorske helter har funnet det bryet verdt å sende sine medaljer i retur av den grunn (slik britiske ordensbehengte personer gjorde da Beatles fikk sine utmerkelser av dronning Elisabeth). På slottet i Oslo har mye rart funnet husly i årenes løp. Ikke fordi Haakon, Olav og Harald nødvendigvis ville det slik. Men de hadde intet valg.
Og her er poenget; det er ikke kongen og kronprinsen som bestemmer hverken reisemål eller reiseprogram. Dét gjør regjeringen ved Utenriksdepartementet. Altså Jonas Gahr Støre. Mange nordmenns favorittpolitiker sender Harald og Sonja, Haakon og Mette-Marit til det ene regimet verre enn det andre.
Idag har kronprins Haakon måttet legge ned krans på graven til den nåværende presidentens avdøde forgjenger; hans egen far. En symbolhandling lik den som skjer i Nord-Korea, der alle – både offisielle delegasjoner og turister – må bukke for en enorm statue av Kim il Sung.»
I efterkant av besøket ble det slått fast at regimet i Aserbajdsjan brukte kronprinsen i sin propaganda.
Om du ser på kveldens Eurovisjonsfinale fra fredelige Sverige kan du skjenke en tanke til den undertrykte befolkningen i Aserbajdsjan. Det hjalp ikke at de trodde de skulle få verdens øyne på seg da finalen ble arrangert der ifjor. Håpet sluknet like fort som paljettene til artistene forsvant i omkledningsrommet efter finalen.
