Hadia Tajik og andre politikere forsøker å skape et inntrykk av at internasjonale spillselskaper lever utenfor lover og regler. Fakta er at alle seriøse spillselskaper driver butikken fra et land som stiller krav til alt fra vandel, bosted, egenkapital og ikke minst pengestrøm.
Hans Martin Nakkim, Managing Director, ComeOn! London Ltd., sier at 120 spillselskaper i løpet av de siste 4 årene har mistet lisensen for å drive forretningsvirksomhet fra Malta.
–Myndigheten slår hardt ned på useriøse aktører. Selskapene på Malta betaler skatt og lisensavgifter. Hadia Tajik burde ta seg en tur dit for å lære. Kanskje hun da hadde forstått at en ny norsk lisensmodell som åpner for konkurranse hadde sørget for mer penger til fellesskapet, økte midler til kultur og idrett og ikke minst flere aktører som sammen kunne ha jobbet for å redusere spillavhengigheten, sier han.
Investeringer i et uregulert marked?
Kulturministeren skriver i en kronikk i VG den 19. mars at hun har planen klar for «å redusere lekkasjene til uregulerte spill i utlandet».
–Samtidig som det norske oljefondet tjener penger på å investere i internasjonale spillselskaper hevder flere sentrale politikere at spillbransjen er uregulert. At den er uregulert er feil. Vi opererer ut fra et land som er har klare regler og som alle andre vestlige land er avhengig av å ivareta sin integritet, sier Nakkim.
–Den norske stat tjener allerede gode penger på utenlandske spillselskaper via sine 1,2 milliarder i eierandeler i blant annet Betsson og William Hill. Dersom vi fikk de samme spillereglene som Norsk Tipping kunne vi ha bidratt med så mye mer. Monopolet tilhører en fordums tid, og det så absolutt på tide å revurdere modellen, sier han videre.
Selvjustis
Det er over 2000 forskjellige aktører som nordmenn i dag kan spille hos på nettet. Bransjen er fragmentert, men domineres i hovedsak av noen store aktører.
–Som i alle andre bransjer finnes det selvsagt noen råtne egg. Men med så mange konkurrenter har det blitt en selvjustis i bransjen. Rett og slett fordi ingen ønsker å bli oppfattet som useriøs eller upålitelig. Det betyr kroken på døra og at 1999 andre aktører står klare til å ta over kundene, sier Nakkim.
–Min farfar sa alltid at det finnes tre former for løgn. Forbannet løgn, hvit løgn og statistikk. Måten kulturministeren leter med lupe etter tall som kan understøtte hennes prinsipielle overbevisning er pinlig. I stedet for blindt å forsvare en foreldet reguleringsmodell burde hun sette i gang med en skikkelig utredning og slutte med synsingen, avslutter han.
(Pressemelding fra Comeon)
