Først vedtok et knapt flertall å ikke ha noen debatt om nominasjonsprosessen. Uten å ha fått kritiske spørsmål om valgkamp fra India kunne Abid Q. Raja inkassere en overbevisende seier på Akershus Venstres nominasjonsmøte.
Som referert på Liberaleren onsdag var flere lokallag i Akershus Venstre kritiske til nominasjonskomiteens arbeid. Men den kritikken fikk de kun fremføre hos oss. Med 55 av 105 stemmer vedtok nominasjonsmøtet efter forslag fra nominasjonskomiteens medlem Terje Johansen at det ikke skulle være noen generell debatt innstillingen og nominasjonskomiteens arbeid. Istedet skulle delegatene gå rett på nominasjon av listekandidater.
Liberalerens utsendte var tilstede på møtet, og kunne derfor oppdatere live på Twitter, under hashtag’en #avnom13.
Polert fasade – mindre demokrati
Fylkessekretær Christopher Biong fikk velfortjent ros og applaus grensende til ovasjoner ved møtets slutt. Sliterne i Akershus Venstre kan huske tider med langt lavere standard på sakspapirer og alt annet som inngår i rammen til et nominasjons- eller årsmøte. Men effektiviteten har sin pris. Selv om fylkeslaget hadde blankpusset fasaden var det en del å sette fingeren på. Noe skyldes organiseringen, mens andre forhold må delegatene selv bære et betydelig medansvar for.
Ta forretningsorden, for eksempel. Sikkert en glipp, men voteringsorden var ikke samordnet med bestemmelsene i vedtektene efter at disse var revidert på fylkesårsmøtet tidligere iår. Vedtekten strammet inn voteringsbestemmelsene ved personvalg; hvis ingen kandidater får rent flertall i første valgomgang skal det være såkalt bundet omvalg mellom de to som fikk flest stemmer. I forretningsorden var det mer liberalt, idet kun den kandidat som fikk færrest stemmer ikke kunne være med i neste runde. Men vedtektene er overordnet. En tidsrasjonaliserende voteringsorden.
Møtet ble konstituert mens det fortsatt foregikk registrering av delegater utenfor. Ikke helt heldig. En viktig avstemning ble også foretatt før det var konstatert hvor mange stemmeberettigede som var tilstede på møtet. Den avstemningen som avgjorde at det ikke skulle være noen generell debatt om hverken innstillingen fra nominasjonskomiteen, eller komiteens arbeide. Da fullmaktskomiteens leder endelig slapp til med opprop og møtet godkjente delegatenes fullmakter kunne møteleder Daniel Heggelid-Rugaas lettet konstatere at det ikke var behov for å ta avstemningen om generell debatt på nytt. 55 delegater var nok til (knapt) flertall.
En annet oppsiktsvekkende forslag kom da de to kandidatene til førsteplassen hadde presentert seg, og støttetaler var avholdt; at det ikke skulle være skriftlig avstemning. I åpenhetspartiet Venstre måtte man klart vise hvem man støttet, var argumentasjonen. Spenstig – og kanskje mulig som fremtidig ideal, om alle er sterke nok til å motstå gruppepress i f.eks egen delegasjon. Men forretningsorden var klar, og møteflertallet kunne ikke votere seg bort fra at det holdt med at èn delegat krevet skriftlig avstemning. Og dèt gjorde Inge Solli fra Nittedal.
Abid Q. Raja med historisk førsteplass
Som den første med flerkulturell bakgrunn ble Abid Q. Raja nominert på førsteplass på valglisten til et parti som har mandatsjanser ved stortingsvalget neste år. Med 83 mot 22 stemmer for fylkesleder Solveig Schytz fra Ås vant Raja en overbevisende seier. Og lovet at han kom til å være tilgjengelig for fylkeslaget – fra sin arbeidsplass i New Dehli i India. Der han jobber som ambassadesekretær frem til juli neste år.
Sannsynligheten er stor for at Raja ville blitt nominert uansett. Men ville flertallet vært like stort om møtedeltagerne hadde fått komme med kritiske innvendinger til Rajas tilgjengelighet? Raja begeistret delegatene med sin flammende tale for regjeringsskifte med synlig Venstre-stempel på politikken. Men delegatene fikk altså ikke vite i hvilken grad nominasjonskomiteen hadde vurdert innvendingene mot Rajas kandidatur.
Fungerende leder for nominasjonskomiteen, Anniken Holtnæs (Rælingen, tidligere Frogn) brukte mye tid på CV og kvalifikasjoner for de seks første innstilte på nominasjonskomiteens forslag. Kanskje burde hun brukt mer tid på å fortelle om hvilke vurderinger komiteen hadde gjort seg – og om helheten i nominasjonskomiteens innstilling. Alle toppkandidatene har kvaliteter som gjør at de kan gjøre en utmerket jobb som listekandidater i valgkampen. Men en valgliste handler om noe mer. Noe de som har fulgt med i presidentvalgkampen og stemmeopptellingen i USA kanskje har plukket opp; velgerdemografi.
Velgerdemografi – i Akershus
Oslo og Akershus er blitt viktige fylker for Venstre. Selv da partiet havnet under sperregrensen ved 2009-valget fikk Venstre direkte mandater fra disse to fylkene. Akershus er inndelt i 3 – 4 regioner; Vestregionen (Asker og Bærum), Follo (6 – 7 kommuner syd for Oslo), og Romerike (13 – 14 kommuner nord-øst for Oslo). Romerike kan deles inn i Øvre og Nedre. Venstres største velgerbase er i Asker og Bærum, og Follo. På Romerike står Venstre svakt, selv om det finnes unntak.
Akershus var Venstres 8. beste fylke i 1997. Nr 6 i 2001. Og nest best både i 2005 og 2009.
En valgliste skal naturligvis inneholde partiets dyktigste kandidater. Men for alle andre enn liberalister er det langt mer komplisert enn som så. Man må også ta hensyn til geografi, kjønn, alder, erfaring og rekruttering. Slik skal valglisten bli appellativ; ulike velgergrupper skal kunne identifisere seg med forskjellige kandidater på samme liste. I Akershus betyr dette at partiene som setter opp sine valglister må ta hensyn til alle disse kriteriene. Det lages allianser på kryss og tvers; støtter du min kandidat støtter jeg din.
Det ville være naturlig om man skjelet til hvor velgerbasen er størst. Skulle man være dristig kunne man gjøre det motsatte, altså vurdere hvor potensialet er størst (altså hvor partiets oppslutning er minst). At Bærum har hatt 1.kandidaten (2005 og 2009) og 2.kandidaten (1997 og 2001) er ikke unaturlig, eftersom denne kommunen leverer den største andelen av partiets velgere i Akershus. Romerike har vanligvis ikke hatt de sterkeste kandidatene å foreslå til listen, og da veier det heller ikke opp at partiet har lavest oppslutning i denne regionen. Men nå kan partiet kombinere popularitet, oppslutning og dyktighet; synliggjort i ordfører Runar Bålsrud i Hurdal og tidligere fylkesleder Lars Peder Nordbakken i Gjerdrum. Lokallaget i Gjerdrum er relativt nytt, men har på imponerende kort tid spilt seg inn i det politiske maktsentrum i kommunen. Problemet er at begge disse to kommunene har et relativt lite velgerpotensiale sammenlignet med kommuner som Skedsmo, Lørenskog og Ullensaker – som er langt mer folkerike.
Hvordan gikk det så på nominasjonsmøtet igår? Bærum fikk god uttelling; 1. og 2.plass (Abid Q. Raja og Siri Engesæth). Tredjeplassen gikk til relativt ukjente men lokalt godt markerte Erik Lundeby fra Frogn. Folloregionen fikk også 05.plassen, ved at leder i Akershus Venstre Solveig Schytz fra Ås ble nominert på den plassen. Øvre Romerike fikk 04. og 06.plass, ved ordfører i Hurdal Runar Bålsrud, og ungdomskandidaten Tord Hustveit fra Eidsvoll. Først på 07. og 09.plass kommer Nedre Romerike. Asker ved lagets mangeårige frontfigur Ingvild Vevatne fikk plassen mellom dem.
La oss dvele litt ved det siste. Det er ofte rivalisering mellom Asker og Bærum, ihvertfall i Akershus Venstre. Asker føler at de hele tiden kommer i skyggen av Bærum, og slik har det spesielt vært når det kommer til stortingslisten. Men Asker er en befolkningstung kommune i Akershus-sammenheng, og har hatt stor oppslutning over mange år. Således burde de få kreditt for den velgertyngden de har av Venstres samlede velgertall i Akershus. Men nominasjonskomiteen fant altså først plass til en Asker-kandidat på listens 08.plass. Dèt betyr at Askervelgerne ikke vil finne noen kjente Venstre-ansikter fra kommunen på valgmateriellet som vil bli produsert fremover. Ved denne korsveien la Asker Venstre tyngden sin inn bak Abid Q. Raja på førsteplass. Raja har adresse Oslo (India), og er medlem i Bærum Venstre. Så da gikk det som det kanskje måtte gå med mer kjente Venstre-navn fra Asker; de havnet et stykke ned på listen.
15 av 22 kommuner er representert på listen. Som sådan har Akershus Venstre klart å få god spredning på sine kandidater. Om nominasjonskomiteen tok tilstrekkelig hensyn til velgerdemografien i fylket er langt mer usikkert. At lille Hurdal kommune har fjerdeplassen på listen sier sitt om hvor viktig det er å ha fylkets eneste Venstre-ordfører på en synlig plass, for velgerpotensialet i Hurdal er begrenset. Men det sier kanskje mer om at Venstre-lagene i befolkningstunge kommuner på Nedre Romerike har en jobb å gjøre. Apropos befolkningstyngde og velgerpotensiale: Ullensaker er Norges vekstkommune nr. 1. Eneste kandidat derfra står på listens 17.plass, og ble nominert efter kampvotering mot tre andre kandidater.
Heller ikke på dette nominasjonsmøtet unngikk man å snakke om geografi. Kanskje fordi noen lokallag følte at de var for lite synlige på innstillingen. En debatt om komiteens innstilling kunne gitt mer kunnskap om komiteens vurderinger av fylkets og partiets velgerdemografi. Da kunne man kanskje fokusert mer på kandidatenes kompetanse, egnethet og politiske prioriteringer. Særlig det siste kom lite tilsyne i egenpresentasjonene og støttetalene.
Når kommer debatten om prosessen?
Nominasjonskomiteen hadde noen mål om åpenhet og deltagelse. Medlemmene ble invitert til å komme med forslag – og gjerne på seg selv. Listen over samtlige foreslåtte ble lagt ut på fylkeslagets nettside. Da jeg selv satt i nominasjonskomiteen foran valget i 2005 ble både forslag og forslagsstillere lagt ut på nettsidene. Efterhvert som høringsrundene skred frem ble også høringsinstansenes prioriteringer av kandidatens listeplassering offentliggjort – samlet. Denne gang har ikke komiteen hatt en tilsvarende åpenhet rundt lagenes prioriteringer. En slik åpenhet er nyttig – både for prosessen og demokratiet internt i organisasjonen. Også for kandidatene selv, som ved selvsyn får se hvilken støtte de faktisk har rundt om. Man vet om man bør fortsette løpet og jobbe hardere, eller gi seg mens leken er god. Denne gang har kandidater og potensielle delegater vært avhengige av at lokallagene selv offentliggjorde sine forslag. Noe svært få gjorde.
Debatten om prosessen kan komme på fylkesårsmøtet på nyåret, for styret må vel omtale prosessen i sin årsberetning. Men fylkeslagets årsmøte skal også gjennom mange andre saker – og helst profilere kandidater og politikk også. Så debatten kan kanskje bli skutt enda lenger ut i tid. Til evalueringen efter valget, slik noen allerede har tatt til orde for.
På Facebook går debatten (ikke overraskende), og noen mener det var en demokratisk avgjørelse å avskjære debatten om komiteens innstilling. For det var jo et flertallsvedtak. Men et demokrati handler om mer enn flertallsvedtak. Det handler også om mindretallets rettigheter. Spesielt retten til å bli hørt. Selv om man taper slaget. Folkestyre- og åpenhetspartiet Venstre skjøt seg selv i foten på nominasjonsmøtet i Akershus Venstre.
Den beste måten jeg kan tenke meg for å unngå at noe tilsvarende skjer igjen, er å få vedtektsfestet mer i detalj hva nominasjonsmøtet skal gjøre. Det står i vedtektene hva et årsmøte skal behandle av saker, men i langt mindre grad hva et nominasjonsmøte skal gjøre. Til noen tar selvkritikk på kneblingen av debatten bør mindretallets representanter formulere forslag til vedtektsendringer. Fristen er såvidt jeg husker 01.januar.
