Det blir kamp på landsmøtet i Fremskrittspartiet. Dagen etter at programkomiteen sendte det første utkastet ut på høring, er det noen som har reagert på snuoperasjonen om å si ja ekteskapsloven for homofile, og ja til at homofile og lesbiske kan bli vurdert som adoptivforeldre på lik linje med andre.
Carl I Hagen var tidlig ute med sine reaksjoner.
–Jeg hører med til de gammeldagse som mener at barn i utgangspunktet skal ha en mor og en far, og ikke to fedre eller to mødre, sier Hagen til Vårt Land.
Stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen slo på stortromma, på nettstedet til VG.
–Noen har truet med å melde seg ut av partiet, andre har gjort det, sier Amundsen.
Å bli kvitt konservative eller mørkemenn i et «liberalistisk parti», er ingen ulempe.
Stortingsrepresentant Øyvind Korsberg spiller sjokkert på iTromso.no.
–Dette forslaget har blitt reist tidligere og blitt nedstemt, så jeg er sjokkert over at det har fått et flertall, sier Korsberg.
De liberale vil kjempe
Morten Myksvoll, bystyrerepresentant i Bergen, er én av de liberale i partiet, én av dem som den konservative gjengen lar seg sjokkere av. Han har skrevet en utmerket bloggpost, og vi henter utdrag fra bloggposten:
–Jeg fant mange gode nyheter i programmet, men debatten overskygges av et tema som er avgjort i Stortinget og som ikke kommer til å bli reversert, nemlig homofiles rettigheter.
–Jeg er klar til å kjempe for de liberale verdiene i Fremskrittspartiet, for det er disse partiet er grunnlagt på. Vi er et liberalistisk parti, men med et verdigrunnlag som har utgangspunktet sitt i “kristne livssyn og humanistiske verdier”. Det krever kreativitet å konkludere med at FrP da er et kristent parti.
–Hvorfor går grensen ved homofiles mulighet til å gifte seg og adoptere barn? Hvorfor går den ikke ved skjenkepolitikken eller ved FrPs svært liberale gen- og bioteknologipolitikk, som John Alvheim jobbet så hardt for? Hvorfor brukes “naturstridig” som motargument, når svært mye av det som skjer i samfunnet egentlig er å tukle med skaperverket. Hvor går grensen? For meg er det absolutt viktigste å la enkeltindividet få bestemme selv, med færrest mulig rammer og reguleringer fra det offentlige. Å klassifisere foreldres oppdragelsesevner basert på seksuell legning er et eksempel på kollektivisme.
–Mange sier at homofile kan ikke få barn, og homofili er naturstridig. Det er feil. Homofile par kan få barn, men da må de ha sex utenfor ekteskapet og med noen de ikke er tiltrukket av.
Denne kampen, som egentlig ikke bør være en kamp, skal Morten Myksvoll & co vinne!
