I boken om Sylvia Brustad kommer det fram at LO kjempet hardt for det som har blitt «Brustadbua».
I boka, som er ført i pennen av Dagbladet-journalist Stein Aabø, forklarer Brustad at reglene for de søndagsåpne butikkene ble utformet under sterkt press fra LO. Hun mener selv et mer rettferdig utnavn på butikkene ville vært Hågensenbua (etter daværende LO-leder Yngve Hågensen), Jaglandbua (etter daværende statsminister Thorbjørn Jagland) eller Arntzen-bua (etter daværende Handel og Kontor-leder Sture Arntzen), melder TV2.no.
Dersom Sylvia Brustad snakker sant og er sitert rett, viser denne saken at fagbevegelsen har enorm makt. «Brustadbua» kan være ett av mange eksempler på at sentrale politikere blir overkjørt av LO.
Hvis Sylvia Brustad var motstandere av meningsløse reguleringer, burde hun sørget for at «Brustadbua» ikke ble vedtatt. En politikeres vilje må være sterkere enn kreftene som prøver å påvirke politikken.
Uttrykket «Brustadbua» oppstod i 1997 da regjeringen, med Sylvia Brustad som barne- og familieminister, ønsket vanvittige reguleringer på dagligvarebutikkers og bensinstasjoners åpningstider gjennom endringer i lov om åpningstider for utsalgssteder.
«Brustadbua» er et klassisk eksempel på at politikerne herjer med eiendomsrettighetene.
