Akershus Venstre har sagt at de ønsker å ha en mer åpen nominasjonsprosess foran stortingsvalget. Ikveld hadde fylkeslaget invitert til kandidatdebatt på Litteraturhuset i Oslo. Liberalister vil nok rynke på nesten av både temaene publikum var opptatt av, og kandidatenes svar på «blåhippien» Sveinung Rotevants spørsmål. Liberaleren var der.
Det samme var 40 – 50 andre. Møtet var åpent, så hvem som helst kunne komme. Men media var ihvertfall ikke interessert i å benytte anledningen når kandidatene til de øverste plassene på Akershus Venstres stortingsliste skulle presentere seg, svare på spørsmål, og debattere. Det er vel lettere for media å kritisere partiene for å være for lukkede.. Neste gang en slik kritikk fremmes på leder- eller kommentarplass kan det være på sin plass å minne dem om at de ikke stiller på slike arrangementer når de får muligheten.
Angående åpenhet er det verdt å merke seg at flere av fylkeslagets lokallag har lagt ut sine innspill til nominasjonskomiteen på nettsidene sine. Dessuten vil jeg ikke unnlate å nevne at jeg var medlem av Akershus Venstres nominasjonskomite foran valget i 2003. Høringsresultatene fra samtlige lokallag ble lagt ut på nettsiden til fylkeslaget. Alle kunne se ikke bare hvem som var foreslått, av hvem den enkelte var foreslått, men også til hvilke plasser. Nominasjonskomiteen diskuterte også å foreslå kandidater som ikke var medlem av partiet. Så åpenheten rundt nominasjonsprosessen er ikke av ny dato. Ihvertfall ikke i Akershus Venstre.
Nominasjon i Akershus – et puslespill
Mange kjenner til hvordan stortingslistene i Møre og Romsdal på ta hensyn til den såkalte «fogderistriden», altså må de øverste plassene ha representasjon fra alle tre regioner i fylket. Det er ikke annerledes i Akershus. Geografi spiller en rolle også der. Sammen med vanlige kriterier som kjønn, alder etc. Akershus består av følgende fire regioner; vestregionen (Asker/Bærum), Follo (syd-øst for Oslo), samt Øvre og Nedre Romerike. I Venstre-sammenheng står vestregionen for 40 – 50% av samtlige stemmer partiet får i fylket. De to siste stortingsperioden har partiets stortingsrepresentant vært Borghild Tenden, hjemmehørende i Bærum. Hun var også 2.kandidat ved valget i 1997 og 2001. Og dermed vararepresentant for Terje Johansen (Frogn) i årene 1997- 2001. Til tross for at Venstre falt under sperregrensen i 2009 sikret altså Venstre seg et distriktsmandat i Akershus. Det er altså ikke helt uinteressant hvem som får førsteplassen på stortingslisten i Akershus Venstre.
Smalt panel, rent geografisk
De håpefulle ikveld representerte bare to av fylkets 22 kommuner, og kun to av fire regioner. Sittende stortingsrepresentant Borghild Tenden (Bærum), vararepresentant Abid Q. Raja (medlem i Bærum Venstre), Erik Lundeby (gruppeleder i kommunestyret i Frogn), og Siri Engesæth (Bærum). De øvrige foreslåtte kandidatene til å stå på Akershus Venstres stortingsliste finner du her.
Unge Venstre-leder Sveinung Rotevatn hadde forberedt seg godt, med både spørsmål som gikk i dybden og spørsmål der kandidatene først skulle svare ja eller nei, og så fikk de anledning til å utdype sine svar. Hvis han mente noen ikke svarte på spørsmålet de fikk, gav ham den enkelte en ny sjanse til å svare.
Er det en menneskerett å bo i Akershus – eller i enebolig?
Boligpolitikk var første tema, og kritikken som reises fra Oslo, mot Akershus. Kommunene er for restriktive med å tillate utbygging. Bygging på dyrket mark, og spørsmålet om Markagrensen bør bevares eller ikke, var blant undertemaene. De neste 40 år regner SSB med 25% befolkningsvekst i
Borghild Tenden sa at at det ikke er en menneskerett å bo i Akershus. Markagrensen må bevares, og man må se utenfor Akershus. Man bør oppruste Ringeriksbanen, Kongsvingerbanen og intercitytrinangelet – og satse på fortetting langs disse togstrekningene. Og Venstre må jobbe for at mer kollektivpenger fra statsbudsjettet brukes i Akershus. Det går ikke med tre samferdselsministre på rad fra Senterpartiet.
Erik Lundeby mente at matjord blir mer og mer viktig, og Venstre må derfor ikke bidra til å bygg ened matjord. Også han var for å bevare Markagrensen. I hans kommune har innbyggertallet tredoblet seg siden 1970-tallet, og han mente en slik utvikling måtte bremses. Lundeby mente det ikke er noen menneskerett å bo i enebolig. Han mente det var ensidig å fokusere på pendlerfradraget på selvangivelsen, men ikke på at bilister får subsidierte parkeringsplasser.
Siri Engesæth ville beholde Markagrensen, og ikke bygge ned dyrket mark. Hun mente at regionale planer gav en mulighet for kommunene til å jobbe sammen om en mer helhetlig utvikling i regionen.
Også Abid Raja ville beholde Markagrensen, men han påpekte at SSB anslår en 25% befolkningsøkning innen 2040 – og mange av disse ønsker å bosette seg i Oslo og Akershus. Derfor må man allerede nå tenke på hva som kan gjøres, og han mente at mye kan gjøres for å øke boligmengden. Men man kan ikke la være å gjøre noe, mente han. Og understreket at det er god plass i Akershus.
Nesten samstemt nei til Venstre og FrP i samme regjering
Neste spørsmål fra ordstyrer Rotevatn var: Kan Venstre sitte i regjering med FrP?
Borghild Tenden mente Venstre måtte satse i samsvar med landsmøtestrategien, på et samarbeid med partiene fra Bondevik II-regjeringen (V, Høyre og KrF). Hun mente det er for stor avstand til at FrP og V kan sitte i regjering sammen. Men mente det var helt riktig å gå til valg på en ny regjering. Hun var lei av å sitte i opposisjon i syv år og bli nedstemt i sak efter sak. «Jeg er så gira på regjeringsskifte at dere aner ikke!» var kraftsatsen hun avsluttet sitt svar med.
Erik Lundeby mente det er klokt av Venstre å være tøffe på saker. Da vil ikke FrP være så lystne på å samarbeide med Venstre. Og det mente han Venstre kunne leve godt med. Lundeby mente også at Venstre kunne komme i en situasjon der Høyre ville ha sentrums vekt på sin side, og da måtte Venstre ikke stille seg avvisende, men til og med åpne for å inkludere Senterpartiet.
Siri Engesæth var uenig med Tenden i at Venstre ikke har fått gjennomslag under den rødgrønne regjeringen. Hun var den i panelet som var mest negative til KrF, og opplevet Hareides parti som reaksjonære. Hun mente Venstre ikke måte være et «pyseparti» i saker, og nevnte klima som et eksempel.
Abid Raja hadde diskutert regjeringsspørsmålet med FrPs Ketil Solvik-Olsen, og understreket at forskjellene var store. Noe Dagsavisen hadde laget oppslag om. Angående klimaendringer befinner de to partiene seg på hver sin planet, mente Raja. Også i økonomisk politikk og når det gjelder flyktninge- og asylpolitikk mente Raja at forskjellene var store. Men han understreket at han ikke har «FrP-allergi». V og FrP har blitt enige på Stortinget i saker so angår helsepolitikk, skole og forskning. Raja mente det var klokt å endre regjeringsstrategi. Han mente Venstre måtte være tydelige på to ting: Partiet ønsker regjeringsskifte, og mer Venstre-politikk. Og han mente det var umulig å ikke stille seg bak landsmøtestrategien om en ny regjering av Bondevik II-partiene.
– Handlingsregelen har vært en stor suksess
Offentlig pengebruk var tredje tema. Borghild Tenden understreket at Venstre følger Handlingsregelen, slik de «ansvarlige partiene» Høyre og Ap gjør. Men Venstre omprioriterer innenfor regelen, i miljøvennlig retning. Og bruker derfor mer penger på kollektivtrafikk. Hun opplevet samarbeidet med FrP i Finanskomiteen som godt, men understreket at FrP «har så mye penger!». Hun mente også at Norge bruker for mye penger, og bør prioritere annerledes.
På spørsmål fra Rotevatn om hvor hun ville redusere offentlig pengebruk var hun mer vag, men poengterte at Venstre vil gjøre det dyrere å forurense, og billigere å leve miljøvennlig. Hun mente nettolønnsordningen for sjøfolk var en subsidiering av en svært forurensende næring, og at også oljeindustrien bør betale mer for sin andel av forurensningen.
Erik Lundeby kalte handlingsregelen «en stor suksess».
Abid Raja poengterte at den rødgrønne regjeringen på grunn av økende oljepriser har omtrent dobbelt så mye penger å bruke som Bondevik II-regjeringen, men likevel står viktige utfordringer uløste. For å få til en mer helhetlig og raskere satsning på kollektivtrafikk ville han bort fra årlige bevilgninger, og istedet selge statsobligasjoner for å skaffe inntekter til samferdselsprosjekter. Han ville også bruke mer penger på skole, fortrinnsvis på å utdanne bedre lærere, fremfor en ordning med frukt og grønt. Foreldrene har ansvar for ungenes matpakke, mente Raja. Norge skal leve av kloke hoder, og da må utdanning og forskning prioriteres, fremfor frukt og grønt.
Avdelingen for raske svar: Ja til vin i butikk – nei til republikk
Sveinung Rotevatn gav kandidatene fire spørsmål de skulle svare ja eller nei på, og så få sjansen til å utdype svarene sine i efterkant.
1. Bør man kunne selge vin i butikk? Samtlige i panelet svarte ja.
2. Bør man forby pelsoppdrett? Panelet delte seg i to: De mannlige deltagerne, Abid Raja og Erik Lundeby svarte ja, mens de kvinnelige, Siri Engesæth og Borghild Tenden svarte nei. Kjønnsdelingen i svarene var sikkert en tilfeldighet. Abid Raja utdypet at pelsdyrnæringen er en næring som andre. Men en næring hvis virksomhet går ut over dyrene. Og han understreket at mennesker fint kan leve uten pels.
3. Bør Norge bli republikk? Erik Lundeby svare ja, mens de øvrige tre svarte nei. Abid Raja utdypet senere at han elsker kongehuset.
4. Bør aktiv dødshjelp tillates på slutten av livet? Her svarte Borghild Tenden nei, og de øvrige tre svarte ja.
Norge bør bidra mer internasjonalt, og si ja til FN-operasjon i Syria
Fjerde sakstema ordstyrer Rotevatn hadde plukket ut var internasjonalt engasjement. Venstre sa ja til intervensjon i Libya, med norsk deltagelse. Men hva mener panelet om Syria?
Abid Raja sa det var trist at verden ser på nedslagting av mennesker, mens Tyrkia må ta byrdene alene. Han poengterte forskjellen på norsk og kinesisk engasjement internasjonalt. Mens Norge stiller krav til menneskerettigheter (spesielt kvinners rettigheter) sier China at de gjerne bidrar med penger så lenge mottager landene blander seg inn i Chinas «indre anliggender».
Erik Lundeby mente Norge bør bidra, også militært ved en FN-aksjon. Han var mer usikker på om Norge burde bidra ved en NATO-aksjon. Faglige vurderinger burde avgjøre hva Norge kan bidra med.
Borghild Tenden var veldig skuffet over FNs manglende handlekraft, og mente det var mye feighet i Syria-spørsmålet. Hun kritiserte utenriksminister Jonas Gahr Støre for å vise lite engasjement. Han var en typisk diplomat; det blir mye prat. Hun konkluderte med at Norge bør bidra.
Siri Engesæth var enig i de andres vurderinger. Hun anla et miljøperspektiv. Hvordan man ordner vann- og energiforsyning avgjør hvor avhengige befolkningen i et land blir av en diktator. Hvis folk ordner vann- og energiforsyning lokalt blir de mer uavhengige av landets sentralmakt.
Hvilken enkeltsak er du mest uenig med Venstre i?
Slik var Rotevatns spørsmål til de kandidatene som var møtt frem for å vise hvor gode representanter de kan være for Venstre i den kommende stortingsvalgkampen.
Erik Lundeby svarte at Venstre «vil alle gode ting på en gang», og påpekte at partiet har vanskelig for å prioritere. Som eksempel trakk han frem et forslag fra 1.utkastet til nytt stortingsprogram, der det foreslås å slippe andre enn busser inn i kollektivtrafikkfeltet. Miljøvennlige busser skal få bedre vilkår, men vanskeligere fremkommelighet.
Siri Engesæth var uenig med Venstres fokus på småbedrifter. Hun mente fokuset kunne oppsummeres i «lite parti – for små bedrifter». Og mente det var bedre å poengtere at Venstre bryr seg om de tingene som betyr noe for Norge. Altså de store sakene.
Borghild Tenden mente Venstre var for dårlige til å kommunisere sin helsepolitikk til velgerne, og for liberale i ruspolitikken.
Abid Raja trakk frem kontantstøtten. Partiet er ikke for denne ordningen, men har den med på grunn av samarbeidet med KrF. Ordningen bidrar ikke til likestilling, eller integrering, men holder innvandrerkvinner hjemme og barn unna barnehavene.
Annen runde ja/nei-spørsmål
Sveinung Rotevatn hadde funnet frem syv nye temaer kandidatene skulle svare ja eller nei på. I denne runden kom svarene så raskt at jeg må ta forbehold om at jeg oppfattet kandidatenes svar riktig. Men jeg går ut fra at de vil si ifra hvis jeg har gjengitt dem feil.
På spørsmålet om Norge bør bli medlem av EU svarte samtlige i panelet ja.
På spørsmålet om cannabisbruk bør avkriminaliseres og om det bør være en regulert omsetning av cannabis svarte Siri Engesæth ja, og de andre tre nei.
Tredje spørsmål var om Norge bør avvikle verneplikten og etablere et profesjonelt forsvar. Siri Engesæth svarte ja, og de øvrige tre nei.
Bør det være karakter i sidemål? spurte nynorskbrukeren Rotevatn. Erik Lundeby og Siri Engesæth svarte nei, Abid Raja og Borghild Tenden svarte ja.
Bør det være 40% kjønnskvotering i ASA-selskaper? Erik Lundeby svarte nei, og resten av panelet ja. (Korreksjon: Siri Engesæth) har gjort meg oppmerksom på at hun svarte ja på dette spørsmålet).
Bør Norge søke om OL i 2022? Her svarte Erik Lundeby nei, og resten av panelet ja.
I utdypningsrunden efter disse syv spørsmålene, kommenterte flere både EU-saken, avkriminalisering av cannabis, og en eventuell OL-søknad.
Siri Engesæth påpekte at det var viktig å ha tatt en avgjørelse om OL-søknad for å kunne få på plass infrastrukturen. Både hun og Abid Raja kommenterte spørsmålet om avkriminalisering av cannabis. Engesæth var den eneste som svarte ja på spørsmålet, og understreket at det var viktig med en kontrollert omsetning, der man sjekket tilsetningsstoffer etc.. Det måtte være kvalitetskontroll av stoffene. Og aldersgrense. Raja sa at han forstod unge liberaleres ja til avkriminalisering av cannabis, men understreket at man måtte vurdere hvor ansvarlig og hensiktsmessig avkriminalisering er. Han undestreket at cannabis gir psykiske utfordringer for brukerne, og er gjerne et første skritt på veien til tyngre stoffer.
Erik Lundeby mente det er vanvittig at Norge ikke er medlem av EU, men det handler om «timing». Og håpet at neste EU-debatt i Venstre kommer efter stortingsvalget.. Også Borghild Tenden, som er styremedlem i Europabevegelsen, mente at EU ikke bør være en stor debatt i Venstre foran stortingsvalget.
Spørsmålsrunde som engasjerte
Efter en kort pause var det tid for å slippe til salen med spørsmål. Og dem var det mange av. Temaene var mange. Fra samarbeide med KrF, via kollektivtrafikk og jordvern og til reduksjon av egenkapitalkravet for boliger og toll på agurker og andre grønnsaker – versus halvert matmoms.
Jeg tillot meg å være først ut, og spurte panelet hvorfor de var så ivrige på å ha med KrF i et regjeringsalternativ. Mens Venste blir stadig mer konsistent liberalt, f.eks i gen- og bioteknologispørsmål i utkastet til nytt stortingsprogram, er KrF reaksjonært i verdispørsmål og dilter efter Ap i økonomisk politikk. Så hvorfor ha med KrF?
Abid Raja sa at det var mye som skilte KrF og Venstre, men samtidig gode erfaringer fra tidligere samarbeid. Derfor var det gode grunner for Venstre til å «dra på» KrF. Siri Engesæth svarte at KrF er dyktige i forhandlinger – til å få posisjoner. Hun mente at det var stor avstand mellom KrF og Venstre, og at et borgerlig prosjekt blir vanskeligere med KrF på laget. Erik Lundeby hadde ikke spesielt lyst til å samarbeide med KrF. Men i et tilfelle med et sterkt H/KFrP bør ikke Venstre stå alene. Man måtte også være åpne for å inkludere Senterpartiet. Men Venstre måtte være sterke på sakene. Borghild Tenden mente at «noen venner må man ha». Hennes erfaring var at samarbeidet med KrF var godt, selv om det var mye å være uenige med dem i.
Møtet startet rett efter 1800, og var ferdig ca 2030.
Les også min kommentar Venstre – et godt valg for liberalister?
