Samme dag som dommen mot Anders Behring Breivik faller trykker VG en meningsmåling om hva «folket» mener om ham. At han kan slippe ut i samfunnet provoserer både overlevende og pårørende for ofre. Men det er faktisk en villet rettstilstand.
Igår kveld hadde CNN et «dagen før dommen faller»-innslag. Det kan være greit å få en påminnelse om hvordan det norske samfunnet virker på personer som ikke lever her. CNNs programleder siterte statsministerens ord fra markeringene kort tid efter massedrapet og terrorangrept ifjor, og hun poengterte at det virker som om nordmenn ville beholde sitt liberale rettssystem. Til tross for de grufulle og i norsk sammenheng unike gjerningene til Anders Behring Breivik.
62% tror han aldri slipper ut, men muligheten provoserer
VG skriver idag at 62% tror Breivik aldri slipper ut. Men det er i Dagbladet overlevende og pårørende til ofre får komme til orde, og kommentere en ofte gjentatt påstand; at terroristen og massedrapsmannen kan komme til å bli sluppet fri en dag i fremtiden. Blant dem som uttaler seg er Christine Bjelland i støttegruppen for ofrene, og AUF’erne Eivind Rindal og Emma Martinovic. Bjelland mener det vil bli et ramaskrik i samfunnet om han slipper ut. Rindal sier at «vi vet at det aldri vil skje», mens Martinovic ønsker at noen skal «gi oss et ærlig svar».
Tvungent psykisk helsevern – eller forvaring?
Dette er alternativene vi får svar på litt efter kl. 10 idag. Anses Breivik utilregnelig av retten dømmes han til tvungent psykisk helsevern. Anses han tilregnelig er forbrytelsene av en slik karakter at han garantert dømmes til forvaring. Altså en tidsubegrenset straff – men ikke en livstidsdom. I begge tilfeller ligger muligheten for at Breivik en dag kan slippe ut. Og selv om han ikke kan sammenlignes med noen av dem som tidligere er dømt til tvungent psykisk helsevern, er statistikken for hvor raskt de med slik behandling slippes ut ganske avslørende. Det går nemlig meget kort tid, sammenlignet med om de skulle vært dømt som tilregnelig og straffet for eksempel for mord.
For å gjenta: Det finnes ingen mulighet i dagens lovverk for å dømme noen til bokstavelig talt livstid i fengsel eller til tvungent psykisk helsevern.
Dette er dermed det ærlige svaret Emma Martinovic efterlyser. Rindal mener han ikke vil bli sluppet fri. Håper er kanskje et bedre ord.
Tornerosesøvnen ingen ville vekkes fra
New York, Madrid og London har alle vært rammet av terrroranslag i årene fra 2001 og frem til idag. Det fantes ingen garanti for at Norge ville slippe unna, men de færreste hadde nok ventet en hvit, «hjemmeavlet» terrorist.
22.juli-kommisjonen har avdekket at til tross for ovennevnte terrorangrep har Norge gjort lite for å forberede seg på terror. Dette inkluderer tiltakt som ferdigstillelse av nødnett, helikopterberedskap, sikring av offentlige bygg, etc. Ingen mener at andre enn Behring Breivik har ansvaret for ugjerningene 22.juli 2011. Men man må også stille seg spørsmålet om hva som kunne vært gjort for å hindre terror, eller redusere konsekvensene. Og da må man finne ut hvem som har hatt ansvar for dette.
Men også på et annet område har lovgiverne gjort lite for å forberede Norge på terror. Dèt gjelder rettspleien; straffenivå, soningsforhold etc.
Uendret straffenivå og gode soningsforhold
Heller ikke når det gjelder straffenivået for terror har Stortinget gjort noe i årene efter 2001. Hverken New York- , Madrid- eller London-terroren har påvirket lovgiverne til å skjerpe straffen for terror i norsk lov. Selv om det allerede finnes fengsler for såkalte høyrisikofanger, så viser ombyggingen av Ila, manglende sikring på Dikemark etc at om terrorister skulle sone i norske fengsler ville det krevet ressurser; investeringer til bygging av sikringstiltak, og til forsterket vakthold etc.
Også når det gjelder drap er norsk lovverk mildt, i manges øyne. 21 år er maksstraffen, hvis man da ikke idømmes forvaring. Selv om det sikkert finnes dem som har drept mer enn ett menneske i Norge, er Breivik den første virkelige massedrapsmann. Og mediene har allerede regnet ut hvor stor straff han får for hvert av drapene; noen få måneder. Om han fikk et års fengsel for hvert drap måtte han leve til han blir 100 for å sone for alle drapene. Uavhengig av Breivik-saken burde kanskje lovgiverne vurdert å heve nivået for drap?
De kan gjøre noe med det!
Mange overlevende og mange av ofrene har tilknytning til Arbeiderpartiet. De kan dermed påvirke det fremtidige straffenivået i norsk rett. Både for terror og drap. Frem mot neste sommer foregår programarbeidet i samtlige partier. Hva partiene vil gjøre i perioden 2013 – 2017.
Når man skal se hvilken effekt Utøya-massakren og terroranslaget får på det norske samfunnet, bør straffebestemmelsene for terror og drap være noe som settes under lupen. Jeg vil anta at få vil være uenige i at straffen for terror og (masse-)drap bør økes. Men om det faktisk vil skje, gjenstår å se. Et første signal vil være hva som foreslås i programbehandlingen i samtlige norske partier. Men spesielt skal vi holde øye med Arbeiderpartiet.
For å avslutte der jeg begynte; CNNs påpekning av at det virker som om nordmenn ville beholde sitt liberale rettssystem. Dèt er jeg enig i at vi bør. Men straffenivået for de mest alvorlige forbrytelser bør skjerpes.
Jeg kan vanskelig tenke meg mer alvorlige forbrytelser enn terror og massedrap.
