I forbindelse med utstillingen «Sammen» i Trondhjem kunstmuseum har direktør Pontus Kyander gjort det klart at det er uaktuelt å heise det norske flagget. Dermed provoserer han alle – fra kunstner Håkon Bleken til hele det politiske miljøtet i Trondhjem.
Midt i ferie- og turistsesongen, mens både nordmenn og turister strømmer til fjordene, vikingeskipsmuseet, stavkirker og andre severdigheter som i mange tilfeller egner seg som nasjonsbyggende symboler klarer direktøren for Trondhjem kunstmuseum å kaste inn en brannfakkel selv denne sommerens regnbyger ikke klarer å slukke.
Hør bare: «- Trondheim Kunstmuseum inviterer alle, uavhengig av opprinnelse eller stedstilhørighet. Nasjoner er ideer fra det 19. århundre, hevder Kyander.»
Og: «- Et nasjonalflagg kan symbolisere nasjonalisme, som i verste fall betyr at en nasjon ser på seg selv som bedre enn en annen, legger han til.»
Sitatene er hentet fra et intervju i Adresseavisen.
Blant dem som reagerer er kunstneren Håkon Bleken og Høyres gruppeleder i Trondhjem bystyre, Yngve Brox. Unge Høyre-politikeren Erik Fløan har gått inn i debatten gjennom et innlegg i Dagsavisen. Og idag går Klassekampens sommerredaktør Mímir Kristjánsson i rette med Kyanders premiss om nasjonalstaten, på lederplass.
Kunst skal provosere
og Pontus Kyander har sannelig klart å skape blest om utstillingen «Sammen». Man kan være enig eller uenig i hans argumentasjon for ikke å bruke det norske flagget. For mange gode nordmenn er det en provokasjon i seg selv. Verre er det kanskje at han heiser det røde flagget isteden.
Kyander har argumentert med at nasjonalstaten er en forgangen idè. Og at for terroristen og massemorderen Anders Behring Breiviks betyr flagget noe helt annet enn for de fleste andre. Kyander peker på nasjonalismen, og poengeterer at bruk av nasjonalflagg kan bidra til at nasjonalisme får vind i seilene. Og da bruker han begrepet på en måte som nordmenn flest ikke er vant til; at nasjonalisme kan være både negativt og positivt. For det er ikke nødvendigvis positivt å veive med flagget i alle sammenhenger. De argumentene Kyander fremfører fortjener debatt.
Liberaleren er negativ til nasjonalisme. Noe vi har poengtert mange ganger. For oss er det viktig å bygge ned grensenes betydning, for de skaper kunstige skiller mellom mennesker. En person født i Norge kan få et like godt liv i Laos, Bolivia, Zambia eller hvilket som helst annet sted på kloden. Og folk født andre steder i verden kan lære seg å like å leve i Norge. Det handler om innstilling og tilpasningsevne. Man går ikke under hverken som menneske eller nordmann om man ikke ser Mjøsa hver dag. Eller regner bort annenhver sommer.
Nordmenn er altfor hårsåre når det gjelder flagget. Man bør stille seg spørsmålet hva et flagg egentlig er. Svaret er enkelt: Det er et tøystykke med farver. mønstre og i noen tilfeller symboler – og dette tøystykket vekker følelser i folk når det vises frem. Spesielt på visse datoer.
Hvordan det norske flagget skulle se ut, med farver og kors, ble vedtatt av Stortinget i 1821. Sønnen til stortingsmann Frederik Meltzer skal ha tegnet utkastet til norsk flagg.
I USA er retten til å brenne flagget en del av ytringsfriheten. Og alle vet hvor stolte amerikanerne er av sitt flagg. I Norge skal det ikke mer til enn at et museum som ikke har flaggplikt lar være å flagge før det blir bråk.
Hva er egentlig «norsk»?
Historieprofessor Dick Harrison, årets «olsokprofil» forsøker å fjerne noen myter om akkurat dette. Han tar fatt i både lusekofte, hardingfele og stavkirker. Og vikingetiden. Noe som provoserer. Og det provoserer ikke mindre at han som sier dette er svensk..
Harrison har imidlertid et poeng; hva som ligger i begrepet «norsk» (og svensk, dansk eller britisk, for den saks skyld) forandrer seg med tiden. Liberaleren har tidligere påpekt at kultur ikke er et statisk begrep. Harrison viser dette til fulle. De tingene mange nordmenn oppfatter som nasjonalsymboler er av forholdsvis ny dato. Annet, som vikingetiden, er gjenoppdaget.
Det som er viktig er ikke symbolene på hva som er norsk, men hvilke verdier de som bor i Norge lever ut i det daglige. Og dette viste seg klart og tydelig efter terroranslaget og massedrapet ifjor; samhold, empati, rettsstatsprinsipper, ytringsfrihet. Hva som vil bestå over tid er for tidlig å si.
Noen hevder at Kyander kaster flagget i armene på nasjonalister hvis han lar være å bruke det. Viktigere enn å bruke flagget som symbol er det å vise at man ikke deler de verdier nasjonalister hevder er typisk norske.
Folk som kritiserer Kyander bør derfor vise hvilke verdier de mener flagget symboliserer, fremfor å la seg provosere av at direktøren for et kunstmuseum gjør hva kunsten skal; provosere.
