Klassekampen lar FrP-leder Siv Jensen pryde forsiden. Hun er ikke rystet, men irritert over Høyre og Venstre. Overskriften er: Fortsatt kaos på høyresida. A-endelsen er Klassekampens sprognorm. Men påstanden i overskriften og artikkelen er med respekt å melde bare tull.
Flere aviser er opptatt av temaet. VG omtaler samarbeidsforholdene på lederplass, mens Dagbladet har FrPs ve og vel som tema for sin kommentarartikkel på s. 3. Aftenposten siterer Jensen på at partiet vil bidra til mest mulig klarhet om borgerlig regjeringsalternativ før valget neste år.
Siv Jensen mener at Venstre med sin pressekonferanse mandag har skapt uklarheter om samarbeidsforholdene på borgerlig side:
«- Her rygger Venstre fra det de har sagt tidligere. Det forvirrer meg, fordi vi det siste halvåret har klart å jobbe oss sammen i så mange spørsmål, sier Jensen, som selv er glassklar på hvilken regjering hun ønsker seg:
– Vårt foretrukne alternativ er en regjering av alle opposisjonspartiene. Det har vi sagt i årevis.»
Men Trine Skei Grande og resten av Venstreledelsen sa ikke noe nytt (se pkt. 2 nedenfor). Og at avstandene er store mellom Venstre og FrP når det gjelder asylpolitikk, integrering og miljø er ihvertfall en ikke-nyhet. Enten hadde Siv Jensen stått opp med feil fot igår, eller så hadde hun ramlet ut av sengen.
Dette sa Jensen om Høyre og Venstre, ifølge Klassekampen:
«Frp-lederen går også i rette med Høyre-lederens kunngjøring om at regjeringsspørsmålet på borgerlig side endelig er avklart.
– Til forskjell fra Frp er Erna Solberg ikke tydelig. Hun snakker både om en Bondevik II-løsning og rein Høyre-regjering. Jeg opplever også at Trine Skei Grande skaper unødig konflikt og avstand til Frp. Begge skaper uro og bidrar til konflikter som ikke trenger å være der, sier hun.»
Hva mener partiene om regjeringssamarbeid i 2013?
Hva angår holdning til regjeringssamarbeid efter valget i 2013 kan situasjonen på borgerlig side oppsummeres slik:
1. Høyre ønsker primært en regjering av alle fire partier; Høyre, FrP, KrF og Venstre.
2. Venstre ønsker en regjering med Høyre, Venstre og KrF. De politiske forskjellene er for store til å sitte i regjering med FrP, men V vil ikke stå i veien for en regjering av Høyre og FrP.
3. KrF forventes senere i høst å lande på samme holdning som Venstre.
4. FrP ønsker en borgerlig regjering, men vil ikke støtte en regjering som partiet selv ikke deltar i. FrP er enige med Høyre om at en regjering av alle fire partier er målet.
Hvordan skal holdningene til regjeringssamarbeid forstås?
Høyres mål om en firepartiregjering er urealistisk. Hvis partiet får flertall med enten FrP eller med Venstre og KrF vil partiet måtte danne regjering med det/de partier som danner flertall. Hvis både FrP og et eller begge sentrumspartier må til for å danne regjering må Høyre velge hvem de skal gå i regjering med.
Venstres viktigste avklaring på landsstyremøtet tidligere iår var at partiet ikke vil stille seg i veien for en regjering mellom Høyre og FrP. Hvis de to partiene får flertall trenger de ikke bry seg om Venstre eller KrF. Men hvis sentrum havner «på vippen», må Solberg og Jensen være trygge på at et eller begge sentrumspartier ikke peker på Ap og Jens Stoltenberg isteden. Venstre gav denne avklaringen tidligere i år. KrF ventes å gi en lignende avklaring til høsten. Skjønt, man vet aldri.
FrP har inntatt Sponheims posisjon
Efter Venstres avklaring har Fremskrittspartiet inntatt den rollen som Venstre hadde før valget i 2009; man vet ikke om FrP vil bidra til at det dannes en borgerlig regjering.
La oss repetere FrPs holdning til regjeringssamarbeid: FrP vil ikke støtte en regjering man ikke selv deltar i. Dette betyr at FrP vil bidra til borgerlig regjering i to tilfeller; hvis det blir flertall av Høyre og FrP, eller hvis FrP blir større enn Venstre og KrF – og tre eller fire borgerlige partier må til for å danne flertall.
FrP vil med sin holdning ikke bidra til borgerlig regjering i to tilfeller: 1) Hvis tre eller fire partier må til for å danne flertall, og Høyre må danne mindretallsregjering fordi alle forhandlinger med FrP og med sentrum strander (på politisk uenighet eller regjeringskabal). Og 2) hvis tre eller fire partier må til for å danne flertall, og hvis sentrum blir større enn FrP – slik at Høyre må danne regjering med Venstre og KrF (se pkt. 2, 3 og 4 over).
Så lenge hverken FrP, Venstre eller KrF forandrer mening vet vi allerede nå hvilke borgerlige regjeringskonstellasjoner vi ikke vil få; en ren Høyre-regjering, og en regjering av Høyre, Venstre og KrF (hvis FrP er større enn sentrum – og på vippen).
Skal FrP unngå å bli tildelt svarteper i det borgerlige regjeringsspillet må partiet jobbe for 1) å bli større enn sentrum, eller 2) rent flertall av Høyre og FrP.
Selv om både Høyre og FrP har firepartiregjering som mål, har i det minste Erna Solberg begynt å realitetsorientere seg om de politiske forskjellene mellom FrP og Venstre og KrF. Både Trine Skei Grande og Knut Arild Hareide er fullstendig klar over disse forskjellene. Det er bare Siv Jensen som fortsetter å holde luftslottet «firepartiregjering» svevende.
Det beste hadde vært om alle fire partier hadde sagt: Vi vil bidra til at det blir en borgerlig regjering så sant det blir borgerlig flertall ved valget i 2013. Hvem som tilslutt havner i regjering vil styrkeforholdet mellom partiene avgjøre. Ingen vil nedlegge veto mot at noen av de andre partiene på borgerlig side danner regjering.
