– Regjeringen har gitt Oslo Freedom Forum god økonomisk støtte, men vi vet ikke hvorfor de ikke vil delta på konferansen. Vi inviterer dem hvert år. Dette sa Thor Halvorssen under dagens pressekonferanse, på spørsmål om hvordan han opplever å bli oversett av regjeringen.
Flere av de svært mange pressefolkene i 7.etage på Grand hotell lurte på det samme; hvordan kan en regjering med en utenriksminister så opptatt av dialog som Jonas Gahr Støre for fjerde år på rad ignorere en av verdens viktigste konferanser om menneskerettigheter?
Bakgrunnen for spørsmålet var dèt faktum at den rødgrønne regjeringen for fjerde år på rad lar være å sende noen på ministernivå for å delta på eller hilse til konferansen – som av tidsskriftet The Economist er blitt sammenlignet med det årlige økonomiske toppmøtet i Davos. Regjeringens mangel på interesse for og deltagelse i OFF var også tema for Aftenpostens hovedkommentar i dagens utgave av avisen; «Dialog uten Støre«.
Thor Halvorssen hadde forståelse for at akkurat Støre akkurat idag var opptatt med å svare på spørsmål i Stortingets høring. Han poengterte at det ikke var noen faktafeil i Aftenpostens kommentar, men la til at han oppfattet regjeringen som velvillig til konferansen, og hadde ikke noe svar på hvorfor regjeringen ikke kunne sende noen. Men Støre er altså hjertelig velkommen, ifølge Thor Halvorssen.
Deltagelse kunne blitt pinlig for Støre
Aftenpostens kommentator Kristoffer Rønneberg antyder i avslutningen av sin kommentarartikkel at deltagelse på OFF kunne bli pinlig for Støre. På Oslo Freedom Forum kommer de undertrykkede, de som er fengslet, torturert og forsøkt tvunget til taushet. Støres dialog foregår jo med undertrykkerne i de landene OFF-deltagerne kommer fra;
«Jonas Gahr Støre er kjent for sitt forsiktige, ofte stille, diplomati. På konferansen dukker det alltid opp personer fra ufrie land Norge ønsker å ha en aktiv dialog med – land som Etiopia, Kina, Saudi-Arabia og Russland. Vi får inderlig håpe at Støres politiske boikott av Oslo Freedom Forum ikke skyldes en frykt for å bli sett i samme rom som aktivister som jobber for å bedre menneskerettighetene i disse landene.»
– Vestlige demokratier er ikke nok
for å bekjempe diktaturer, understreket Thor Halvorssen, grunnleggeren av Oslo Freedom Forum. Det er når de sivile samfunn engasjeres at man oppnår endring. Men hva gjør diktaturene? To ting, svarte Halvorssen på sitt eget spørsmål: De kveler det sivile samfunn – og undertrykker ytringsfriheten.
Allianser, eksempler og nettverk – forumets styrke
Flere journalister ville vite hvilken innflydelse Oslo Freedom Forum har i de temaene og konfliktområdene de tar opp. Halvorssen mente andre var bedre enn ham til å bedømme innflydelsen. Han fremhevet likevel at (fravær av) menneskerettigheter ikke behøver å være noe som utrykkes i abstrakte termer og begreper av eksperter. OFF vil vise konkret hva fraværet av rettigheter betyr i menneskers liv. Derfor blir innledernes foredrag på OFF filmet og lagt ut på nett. Disse filmene kan dermed ses av folk over hele kloden. De blir eksempler. Både på hvordan andre lider, men også hva som kan gjøres for å forbedre menneskerettighetenes stilling. Både vitnesbyrd og idèbank.
En menneskerettighetsaktivist fra Kashmir fortalte at hun hadde brukt talen som Ahmed Benchemsi fra Marokko holdt på OFF ifjor i sitt arbeide.
Flere i panelet -.og blant de øvrige deltagerne på konferansen – poengterte hvor viktig det var å kunne møtes ikke minst uformelt under konferansedagene. På andre konferanser kommer foredragsholdere og holder sitt innlegg og drar igjen, mens på OFF blir deltagerne i flere dager. Mulighetene for å bli kjent, utveksle erfaringer, knytte viktige forbindelser og danne allianser som kan bli betydningsfullt for den enkelte aktivists videre arbeide.
Blant dem som betonet viktigheten av de uformelle kontaktene på OFF var forkjemperen for kvinners rettigheter i Saudi-Arabia; Manal al-Sharif. Hun ble kjent da hun filmet seg selv mens hun kjørte bil, og la videoen ut på Youtube. Det er ulovlig for kvinner å kjøre bil i Saudi-Arabia. Hun satt ni dager i fengsel før hun ble sluppet fri som følge av sterkt internasjonalt press, blant annet i sosiale medier. På pressekonferansen idag fortalte hun om mennesker hun hadde sett stå på barrikadene under «Den arabiske våren«. Hun hadde bare vært i Oslo i 24 timer, men igår kveld satt et halvt dusin av heltene hennes på et hotellrom i Oslo. Uten å risikere angivere eller overvåkning kunne de snakke fritt ut med hverandre om hvordan deres kamp artet seg.
Manal al-Sharif fortalte også at deltagelse på Oslo Freedom Forum har sin pris. For å kunne delta på årets konferanse måtte hun slutte i jobben sin. Thor Halvorssen understreket også hvilken pris deltagerne risikerer å betale. Chee Soon Juan fra Singapore hadde blitt hindret i å reise til Oslo. Han var ikke den eneste. – Fordi det er opposisjonelle og menneskerettighetsforkjempere fra diktaturer og autoritære regimer som inviteres til OFF er det alltid en viss spenning i staben; vil de komme, sa Halvorssen. Han fortalte at under søndagens demonstrasjon i Moskva ble over 500 mennesker arrestert. Blant deltagerne i demonstrasjonen var flere av de inviterte talerne på åres konferanse. Heldigvis hadde OFF-staben fått bekreftet at alle de inviterte fra Russland kommer.
Også en sudanesisk blogger fortalte om hvilken betydning OFF hadde hatt for ham. I fem år hadde han blogget anonymt, men styrken fra andre OFF-deltagere han hadde møtt hadde gjort ham modig nok til å blogge under eget navn.
Vil trafficking-ofre interessere den rødgrønne regjeringen?
Som kjent har de rødgrønne fått vedtatt en lov som gjør sexkjøp i utlandet forbudt for nordmenn, og rødgrønne politikere har vært veldig engasjert i temaer som har med trafficking å gjøre. I panelet på dagens pressekonferanse var to ofre for trafficking; Urmila Chaudhary hadde vært husslave i Nepal, mens Somaly Mam var sexslave i Kambodsja. De to er blant talerne i den tredje sesjonen imorgen; Slaveri i skyggene, kl. 1430 i Christiania teater.
– Tendens til valgt diktatur i Syd-Amerika
Blant paneldeltagerne var også Nicolàs Pèrez fra Ecuador. Da han og to andre skrev en artikkel i El Universo der de anklaget president Rafael Correa for å oppføre seg som en tyrann.
På spørsmål svarte Pèrez at at visse land i Syd-Amerika er iferd med å bevege seg bort fra menneskerettighetene. Han karakteriserte dem som populistiske nasjonalister, som etablerer et pseudo-demokrati der målet er å få absolutt makt. Rett og slett et valgt diktatur. Budskapet hans minnet sterkt om dèt som kom fra Perus tidligere president Alejandro Toledo på fjorårets konferanse. Hans tale hadde tittelen «Elected autocrats«. Efter artikkelen der president Correa ble anklaget for å oppføre seg som en tyrann sørget han for å få artikkelforfatterne stilt for retten. Resultatet ble at de ble dømt til tre års fengsel – og å betale 42 mill. USD til Correa. Ved å få sine kritikere stilt for retten bekreftet Correa anklagene, sa Thor Halvorssen.
Hvorfor er de religiøse kreftene så sterke når diktaturer nedkjempes?
Paneldeltager Asma Jahangir fra Pakistan tok selv opp dette spørsmålet, i forlengelsen av et spørsmål til Manal al-Sharif om ikke demokrati i Saudi-Arabia ville føre til at ekstreme krefter fikk oppslutning.
Jahangir ba oss huske at under diktaturer og autoritære krefter var den eneste sivile aktiviteten som var tillatt nettopp utøvelse av sin religiøse tro. Derfor får religiøse krefter penger, folk og støtte. De får mulighet til å organisere seg og påvirke folk som lever i diktatur. Da blir det en naturlig konsekvens at når diktaturet nedkjempes trer de religiøse grupperingene frem som de sterkeste og best organiserte.
Thor Halvorssens innledende budskap om å engasjere de sivile samfunn nettopp fordi diktaturene forsøker å kvele dem, og Jahangirs fremheving av at de religiøse kreftene er de sterkeste i diktaturene nettopp fordi de er den eneste delen av det sivile samfunn som får lov til å eksistere i diktaturene kan passe både som en forklaring og oppfordring til dem som er bekymret for islamistenes blomstring i efterkant av Den arabiske våren.
