Ifølge VG sier SVs nyvalgte leder Audun Lysbakken ja til heroinassistert behandling av tunge narkotikamisbrukere. Standpunktet er på full fart inn i norsk narkotikadebatt. Sjelden ser vi at partiledere tør ta et så omstridt standpunkt. Det er bare å gi honnør.
Audun Lysbakken har en tøff periode bak seg, der rot med tildelinger av pengestøtte ble avslørt i Barne- og familiedepartementet – som han hadde bestyrt siden 2009. Lysbakken tok ansvar, og gikk av. Samtidig tok han et oppgjør med omtrentligheten i eget departement.
Nå er Lysbakken parlamentarisk leder, og skal styre SV fra Stortinget, mens hans to nestledere, hans forgjenger – og hans utfordrer – som partileder bekler ministerpostene for partiet. Lysbakken skal fronte et parti på defensiven, tegne en tydelig profil av et parti – som tross alle fagre ord i pressemeldinger, alle offensive statsråder, folkevalgte og tillitsvalgte – åpenbart sliter med å få gjennomslag i regjeringen.
Lysbakken velger ikke kjente SV-saker som barn, utdannelse, feminisme, fredsarbeid og miljø. Kanskje fordi det ville vært for lett for media og motstandere å konfrontere ham og resten av partiledelsen med tapte slag gjennom syv år.
Isteden har Audun Lysbakken valgt seg noe så omstridt som norsk narkotikapolitikk. Og et så kontroversielt standpunkt som utdeling av heroin til tunge narkomane.
Liberalerens lesere kjenner vårt standpunkt. Både det pragmatiske om avkriminalisering – og det prinsipielle, om legalisering og kontrollert omsetning av narkotiske stoffer. Vi følger opp en linje som norske liberalister har stått for siden rundt 1990.
Få støtter legalisering. Mange er inne på tanken om avkriminalisering. Eller dekriminalisering som SV kaller det. Rusmisbrukere skal få behandling fremfor fengsel. Utdeling av narkotiske stoffer som heroin – kombinert med behandlingstilbud og tett oppfølgning.
Unge Venstre og Venstre har lenge stått på barrikadene for større verdighet for narkomane. De skal ikke stigmatiseres, støtes ut og bort. Fremskrittspartiet har lenge gått inn for behandling med metadon og subutex. Skrittet til å støtte heroinassistert behandling burde ikke være så langt. Partinestor og tidligere formann Carl I. Hagen har luftet tanken i det regjeringsoppnevnte Stoltenbergutvalget – ledet av tidligere utenriksminister og statsministerens far, Thorvald Stoltenberg.
Krigen mot narkotika er tapt. Den såkalte nullvisjonen, om et samfunn uten narkotika, burde kalles nullillusjonen. Et opprettholdt forbud skaper enorme fortjenester for narkotikakartellene. Det lønner seg å smugle narkotika. Det lønner seg å skape avhengighet. Det er brukerne som tas. De som selger små kvanta for å finansiere eget forbruk. Bakmennene tas sjelden. Avkriminalisering ville tatt fortjenesten ut av narkotikamarkedet. Tilbud om heroinassistert behandling (eller med andre stoffer) kombinert med et langt bedre behandlingstilbud enn idag ville fjernet narkotikakartellenes kunder fra gatemarkedet.
En fortsatt «krig mot narkotika» har ett utfall; fortsatt enorm fortjeneste for de kriminelle nettverkene som står for smugling og omsetning. Mange vil fortsatt havne i et avhengighetsforhold som ødelegger livene deres, og som gjør dem kriminelle ved at de må begå innbrudd, ran, heleri eller selv selge stoff for å finansiere sitt eget misbruk.
Den som leter efter historiske paralleller kan se til den såkalte forbudstiden mellom 1. og 2.verdenskrig. I mange land, men spesielt i USA fikk organisert kriminalitet et enormt oppsving som følge av de store fortjenestene ved å smugle og selge de forbudte varene.
Narkotikapolitikken utløser sterke følelser. Pårørende til rusmisbrukere påstår tilhengerne av avkriminalisering vil legge samfunnet åpent for narkotika. De hevder, helt ulogisk, at avkriminaliseringstilhengerne er narkobaronenes beste venner. Det er derimot forbudet som tjener narkobaronene. Politiet og tollerne har en fiende de kan peke på for å skaffe seg flere ressurser. Selv om avkriminalisering vil fjerne mye vinningskriminalitet. Rett og slett fordi behovet for å skaffe penger til narkotika vil bli borte. Frontene i debatten om dagens og en alternativ narkotikapolitikk er altså svært steile.
Det er i denne stillingskrigen at nyvalgt SV-leder Audun Lysbakken tør begi seg inn i minefeltet mellom frontene. Det er bare å gi honnør. Og håpe at partiet hans og han selv ikke vakler når tilhengerne av krigen mot narkotika tar frem sitt tyngste skyts – for å skade hans og SVs troverdighet i narkotikapolitikken.
Det lysner for tilhengerne av en alternativ narkotikapolitikk.
