I forbindelse med rettssaken mot Mullah Krekar for trusler mot tre kurdere har Oslo tingrett avsagt en «skjult dom» over kurdernes brenning av Koranen. Dette konstaterer Civitas Morten Kinander i et innlegg i Aftenposten.
Mullah Krekar ble felt av Oslo tingrett for trusler både mot Høyre-leder Erna Solberg, og mot tre kurdere. To av dem hadde brent utvalgte sider i muslimenes hellige bok Koranen. Kinander har oppdaget noe i dommen som jeg ikke kan se er blitt omtalt tidligere (korrigèr meg gjerne om jeg tar feil): Oslo tingrett kritiserer kurdernes brenning av Koranen!
Krekar ble friftunnet for erstatningskravet to av kurderne hadde reist mot ham. Kinander skriver: «Det er verdt å merke seg den korte begrunnelsen, for den er uvanlig sterk kost til norsk rett å være: Kurderne utførte en, etter rettens mening, «totalt uakseptabel handling» ved å brenne noen sider av Koranen. Selv om de måtte gå under jorden og mistet jobben, kunne de altså skylde seg selv.»
Når ble det en totalt uakseptabel handling å brenne en bok andre anser som hellig? Har norsk rett beskyttet Bibelen på samme måten? Eller såkalt hellige bøker fra andre religioner?
Kinander skriver i Aftenposten-innlegget at det i norsk foreligger noe som heter «skadelidtes medvirkning»; Du risikerer å få redusert din erstatning helt eller delvis, hvis du selv er medvirkende i handlingen som fører til at skade oppstod (i dette tilfellet er skaden den fatwaen (dødsdommen) mulla Krekar utstedte mot disse to kurderne).
Kinander påpeker at det ikke var hele Koranen som ble brent, men utvalgte vers. Vers som Iraks nå avdøde diktator Saddam Hussein brukte til å forsvare og rettferdiggjøre massakre på kurdere på 1980-tallet, blant annet ved bruk av sennespgass. Har Oslo tingrett dermed valgt å ta stilling i en konkret konfliktsituasjon i Midt-Østen? Man kan begynne å lure.
Morten Kinander skal ha ros for at han oppdaget at Oslo tingrett er på ville veier i dommen mot Krekar. For den feller altså også en slags dom over kurdernes adferd – som ledet til Krekars dødstrusler.
Liberaleren anser at brenning av hellige bøker er en del av ytringsfriheten. Akkurat som brenning av flagg er det. At noe anses hellig av noen skal ikke medføre restriksjoner overfor andre – som ikke deler oppfatningen om hva som er hellig. At brenning av såkalt hellige bøker, eller krenkelse av steder noen oppfatter som hellig kan vitne om både dårlig oppførsel og dårlig smak er så sin sak. Men det bør ikke resultere i at retten innskrenker ytringsfriheten.
