Ordføreren i Vågå er nå tiltalt for forhold som har 15 års strafferamme. Ordføreren har vært delvis sykmeldt i perioden efterforskningen har pågått, men har ikke vært permittert fra jobben. Selv om tiltalen er mer alvorlig enn siktelsen vil ikke det lokale Ap-laget slå hånden av sin fremste tillitsvalgte.
Ordføreren er anklaget for flere tilfeller av seksuell omgang med en mindreårig jente. Selv om ordfører Rune Øygard skulle være i en slags omsorgsrolle eller i et utvidet familieforhold til det påståtte offeret er det merkelig å lese at en så ung jente skal ha vært med ordføreren på reiser rundt omkring, som også inkluderer overnattinger, middager med statsministeren etc. Burde ikke en jente i ungdomskolealder være på skolen? Er det vanlig å få fri fra skolen for å dra på turer med kommunens ordfører?
Ordføreren har vært delvis sykmeldt, men har også vært i jobb under hele efterforskningsperioden. Han har hatt begrensninger på hvilke oppgaver han kunne utføre – men mye makt kan utøves gjennom personlige kontakter. At ikke det lokale Ap-laget ser hvor galt det blir at den fremste folkevalgte i kommunen, som er anklaget for misbruk av en ung jente, fortsetter å fungere i sin stilling synes jeg er merkelig. Jeg er sikkert ikke alene.
Det er et godt rettsstatsprinsipp at man er uskyldig inntil bevist skyldig. Men ikke alle som er mistenkt, siktet eller tiltalt for forbrytelser kan fortsette å fungere i sin jobb eller eventuelle tillitsverv inntil dom er falt. Ingen ville finne på å si at en leder eller trener for et lag innen barne- og ungdomsidrett skulle få fortsette – helt eller delvis – å utøve sine funksjoner hvis han eller hun var anklaget for seksuelle overgrep. Ei heller hvis det var mistanke om underslag av penger.
En ordfører er den fremste tillitsvalgte, den fremste leder i en kommune. Hun eller han er avhengig av tillit for å kunne fungere i jobben. En ordfører som mistenkes for korrupsjon, maktmisbruk eller annet som er uforenlig med jobben vil kunne fortsette inntil dom har falt. Nå, når tiltale er tatt ut, søker han permisjon fra ordførervervet.
Seksulle overgrep mot barn eller ungdom er blant de verste forbrytelsene som tenkes kan. Spesielt ille er det når familiemedlemmer eller omsorgspersoner bryter mot den tilliten den mye yngre personen har vist. Og som vedkommendes foresatte må ha vist.
Hvilken makt er det Rune Øygard har over medlemmer og aktive i det lokale Ap-laget, som gjør at ingen av dem tør rette ryggen og fortelle ham at «du må søke permisjon! Det er uforenlig med din stilling som ordfører å ha slike anklager hengende uavklart over deg! Du må vente til en eventuell tiltale er tatt ut og rettsprosess er ferdig før du eventuelt kan komme tilbake som ordfører!». Er det bare folk uten ryggrad i Vågå Arbeiderparti?
Det er sympatisk og solidarisk å ikke forhåndsdømme en av sine egne. Men man kan ikke la dette gå ut over gangsynet som må komme til uttrykk når man ser hvilke anklager som er reist og koblet opp mot hvilket tillitsverv Rune Øygard har i kommunen.
De må mislike situasjonen intenst på Youngstorvet, i Aps sekretariat. Det er lenge siden Haakon Lies dager, så demokratisk sentralisme er sikkert fyord for dagens partisekretær Raymond Johansen. Ap har en eksklusjonsparagraf. De burde ikke bruke den mot en person som ikke er dømt for noe som helst. Men å anbefale permisjon fra tillitsverv burde selv den dialoginspirerte Ap-ledelsen klare å meddele de lokale Ap-folkene i Vågå.
Rune Øygard har ifølge dagens VG et mektig kontaktnett. Ikke til å undres over for en ordfører som har markert seg som særdeles driftig på kommunens vegne, og som tilhører landets største parti. Han har stått frem i media sammen med sin kone. Det lokale Ap-lagets eneste kommentar til situasjonen synes å være «Vi forholder oss til sykemeldingen!».
Det påståtte offeret, den unge jenten – og hennes foresatte – må tåle å bli mistenkeliggjort og mistrodd samtidig som ordføreren får full støtte fra medlemmene i kommunens største parti, og fra mange innen ordførerens kontaktnett av kjente og mektige personer.
At det nå er tatt ut tiltale vil øke presset og påkjenningen til det påståtte offeret og hennes familie. Men tiltale betyr at ihvertfall noen (påtalemyndigheten) tror på hennes versjon. Rettssaken vil sikkert bli ubehagelig. Men i det minste får både den tiltalte og det påståtte offeret anledning til å forklare seg. Bevis vil bli fremlagt og vurdert. Så får retten felle dommen.
Arbeiderpartiet er blant dem som har kritisert FrP for måten de har håndtert såkalte sexskandaler (som ofte handler om misbruk av tillit og posisjon). Ap-ordføreren i Vågå og hans lokale partifeller har bidratt til at Ap må gå stillere i dørene neste gang det dukker opp en skandale i et annet parti. Selv om ordføreren ikke i kraft av sine politiske verv har misbrukt tillit og posisjon mot underordnede i parti eller kommuneadministrasjon, så har hverken han eller partifellene forstått – eller brydd seg om – i hvilken grad en ordfører er avhengig av generell tillit.
Rune Øygard har mer enn mektige venner. Han må ha klart å utøve en form for kontroll og/eller innflydelse som har forstyrret gangsynet og evnen til prinsipiell tenkning hos de lokale partifellene.
Om Rune Øygard hadde fått permisjon mens anklagene ble efterforsket ville alle ansett ham som en ansvarlig og fornuftig person, som innså alvoret påstandene hadde for hans utøvelse av ordførervervet. Rettssaken ville gitt de svar man kan forvente i en rettsstat. Om han skulle bli frikjent kan han ikke vise til at han har hatt ordførervervets generelle omdømme i tankene. Kun sitt eget. Det holder rett og slett ikke mål.
Les også Elisabeth Skarsbø Moens kommentar i VG: Endelig trodd.
