Idag tar Dagbladet på lederplass til orde for at det bør reises en statue av «17.mai-kongen» Christian Frederik. Ifølge avisen bør den ligge på plassen som har hans navn, altså øst for den gamle Østbanehallen i Oslo. Grunnen er at der lå hans kongebolig; Paleet. Dèt området som idag kalles Plata..
Som lesere av Liberaleren vil vite har det vært en intens debatt i det politiske miljøet i Eidsvoll kommune, fordi SP-politikeren Amund Venger forsøkte å kuppe debatten om en gave fra kommunen i forbindelse med 200-årsjubileet for Grunnloven. Han fikk flertallspartiene Ap, SV og SP med seg på å sette av penger til en gave, ialt 1,5 millioner kroner. Først senere avslørte han at hans plan var å reise en statue av Christian Frederik – i Eidsvoll. Den delen av planen hadde ikke vært behandlet i de tre partienes kommunestyregrupper. Da dèt skjedde, viste det seg at stemningen var lunken.
I samme artikkel skrev jeg om hvorfor en statue av Christian Frederik ikke er passende der grunnloven ble til. Denne delen av artikkelen ble også trykket som innlegg i lokalavisen Eidsvoll Ullensaker Blad (EUB); «Opportunist på sokkel«.
Når Dagbladet nå tar til orde for å reise en statue av Christian Frederik, kommer forslaget egentlig fra riksantikvar Jørn Holme. Begrunnelsen er altså at Paleet – som Christian Frederik brukte til bolig kort tid efter at han var valgt til konge av riksforsmalingen, lå der hvor Christian Frederik-parken idag ligger. Paleet brant under 2.verdenskrig og ble revet.
Tidligere stortingspresident Torbjørn Jagland og SV-politiker Stein Ørnhøi har tatt til orde for at statuen bør plasseres i nærheten av Stortinget. Der står det idag statuer av Wilhelm Christie, Johan Sverdrup, Christian Michelsen, og på plassen nedenfor Stortinget av Carl Joachim Hambro.
Det er gode grunner for ikke å plassere en statue av Christian Frederik ved Stortinget. Dagbladets begrunnelse er den samme som Liberaleren har hatt i ovennevnte innlegg og artikler:
«Christian Fredrik hører ikke hjemme i omgivelsene rundt Stortinget, selv om han ble valgt til konge av Riksforsmalingen på Eidsvoll. Han ar en prins av det eneveldige Danmark, ble overbevist om demokratiets verdi i møtet med opplyste norske menn vinteren 1814 og forlot Norge i august «dette merkelige år» etter det militære nederlaget mot Sverige. Vel tilbake i Danmark glemte han sine demokratiske idealer, og som dansk konge kjempet han mot konstitusjonelle reformer.
Slik sett er han demokratisk tvetydig.»
Dagbladet skriver videre at «hans innsats på Eidsvoll er av så formidabel betydning for vårt demokrati og de siste 200 hundre års historie, at han fortjener en statue.»
Jeg har tillatt meg å betvile hans innsats, og mener at han først og fremst var opptatt av å sikre seg selv og sin slekt fortsatt makt over Norge, og at han tilpasset sine argumenter efter hva som var gangbart blant de kretser som hadde innflydelse til å hjelpe ham – eller bremse ham. Noe også Dagbladet poengterer i dagens lederartikkel (det første sitatet jeg har gjengitt).
Ønsker det offisielle Norge å markere 200-årsjubileet for rettsstaten og demokratiet ved å reise en statue av en enevoldsprins, som førte dèt folk som satte sin lit til ham bak lyset, og hvis egentlige undersåtter ble kvitt eneveldet først efter hans død, så dem om det.
