Ingen skal kritisere KrF for å vise noe annet enn sitt sanne ansikt for tiden; partiet har vært ute med forslag om mer restriktiv alkoholpolitikk, fjerne homofiles rett til å bli vurdert som adoptivforeldre – og nå vil partiet øke skattene for de rikeste.
Jeg vet ikke om Erna Solberg, Trine Skei Grande og Siv Jensen ber regelmessig aftenbønn, men muligens forsøker de andre veier for å påvirke KrF til å gå inn for ikke-sosialistisk regjering forutsatt et annet flertall på Stortinget efter valget i 2013.
På rødgrønn side er det «som vanlig» Trondhjem som er både fyrtårn og forsøkskanin. Det var der de rødgrønne innledet sitt samarbeid allerede to år før de samme partiene fikk makt på riksplan. Efter valget ifjor har de rødgrønne blit en «trafikklys»-koalisjon; de har fått med KrF på laget.
KrF har byttet partileder, og varsler at de skal ta stilling til hvem de ønsker regjeringssamarbeid med, på sitt landsmøte. Partiet sender ut signaler som ikke tilfredstiller noen av de potensielle samarbeidsparterne. Hverken borgelige politikere eller rødgrønne er fornøyde med utspillet om å begrense homofiles rett til å stifte familie, inkludert barn. De rødgrønne erkjenner at man ikke kan stramme inn alkoholpolitikken vesentlig fra dagens linje – kanskje med unntak av skjenkestopp efter kl. 0200. De borgerlige ønsker liberalisering, men vet at det ikke er flertall for dette. Med dagens utspill i Klassekampen om skjerpet skattenivå for de rikeste kan KrF høste støtte fra Aps to samarbeidspartnere SV og Sp. Det betyr trøbbel for Ap. Hvis KrF skal med på det rødgrønne laget i 2013 er det sannsynlig at de vil erstatte SV. Og SV kan komme «på vippen». Mer skatt for de rikeste er et ypperlig forhandlingskort for KrF nå – og for SV i en situasjon efter valget i 2013 der de står utenfor regjeringen.
At Dagfinn Høybråten med sitt mørkemannsstempel ble byttet ut med Knut Arild Hareide som partileder har åpenbart ikke hjulpet. For moralismen i KrF er ikke avhengig av partilederen. Moralismen gjennomsyrer partiet og partiprogrammet. KrFs ledere har uttalt at reduksjonen av skattetrykket som Bondevik II-regjeringen fikk gjennomført, og som har stått på samme nivå under Stoltenberg II-regjeringen, var nær partiets smertegrense. Altså vil KrF at politikerne skal styre vanlige folks liv i større grad enn idag på det økonomiske området. Istedenfor å gi folk tillit til å styre sin egen inntekt er det åpenbart bedre for KrF at politikerne konfiskerer en større andel av folks inntekt, og deler ut igjen i form av subsidier og støtteordninger til dem politikerne mener bør ha pengestøtte.
Hvem man finner kjærligheten med og hvordan man organiserer sin familie, når man velger å handle, hva man ønsker å innta av rusmidler, hvilke lønns- og arbeidsbetingelser man klarer å forhandle seg til – er opp til det enkelte menneske. Slik ser ihvertfall vi i Liberalerens redaksjon det.
I KrF mener det det skal være opp til Stortinget å regulere disse tingene.
Poenget med å skifte regjering i 2013 kan ikke være å beholde og få flere reguleringer?
Hvis svaret er nei bør Høyre, FrP og Venstre satse på et flertall utenfor KrF.
