Denne artikkelen er først og fremst for voksne, fra 35 år og oppover. Tenk litt på barndommen dere hadde.
Skribenten hadde en morsom barndom med masse lek i nærmiljøet. Det var sykkelkonkurranser, politi og røvere, altavell og fotballsparking, for å nevne noen av de uorganiserte aktivitetene som ble gjennomført. Det var yrende liv i nærmiljøet av barn som på ulike måter lekte med hverandre.
Nå, la oss si 25 år etterpå, er barna fullstendig borte fra nærmiljøet. Det har blitt færre innbyggere på plassen, men det er ikke hovedårsaken til endringene. Politikerne har gitt mindre rom for uorganiserte aktiviteter ettersom skattefinansierte tilbud er innført og videreutviklet. Når staten utvider virksomheten går det på bekostning av det private. Politiske vedtak for barnehage, tidligere skolestart, SFO, og kulturskole gir ulemper og de ulempene overser politikerne.
For å bøte på problemene kommer det nye forslag som gjør staten større. Flere statlige aktiviteter gir mindre plass i det private rom. Eller; vi pasifiseres. Det er SV og Fremskrittspartiet som ønsker morgengym og skolefrokost, ifølge Dagsavisen. Tanken er sikkert god, men forslaget innebærer at staten tar på seg oppgaver som alltid har vært et privat ansvar. Å gi borgerne, altså foreldre og foresatte, mindre ansvar er en byrde, ikke et gode.
At SV ønsker å styre innbyggerne fra vogge til grav, for å se litt stort på det, er godt kjent. For FrP må det derimot være problematisk. FrPerne skal jo ha samme utgangspunkt som skribenten og som Liberalerens redaksjon. Politikerne gjør innbyggerne passive og det gjør vondt for en liberalist at ingen sier NEI til utviklingen.
Jeg synes synd på barna som vokser opp i et samfunn der staten er løsningen.
