Det var Trine Skei Grande som brukte det selvforklarende begrepet «tillitsbrudd» som forklaring på at den voldektsanklagede nestlederen i Venstre mistet sine tillitsverv med umiddelbar virkning. Helge Solum Larsen kunne ikke fortsette i sine verv, mens politiet efterforsket anmeldelsen for voldtekt.
Partiets lokale og sentrale tillitsvalgte har håndtert saken på en måte som avtvinger respekt. Avtroppende fylkesleder Iselin Nybø og leder for bystyregruppen i Stavanger Per A. Torbjørnsen gav det påståtte offeret konkrete og klare råd fra dét øyeblikk de fikk beskjed fra andre Unge Venstre-medlemmer om en påstått voldtekt; legg deg og sov. Ikke dusj. Dra med første båt, og oppsøk voldtektsmottaket. Og voldtektsmottaket ble orientert om at hun ville komme – og trengte oppfølgning.
Den påståtte overgriperen, partiets egen nestleder, fikk beskjed om å skaffe advokat, og å fratre sine tillitverv.
Før jeg fortsetter vil jeg gjøre leseren oppmerksom på at jeg er medlem i Venstre, og at Helge Solum Larsen var leder i Unge Venstre da jeg meldte meg inn i 1994. Jeg har ikke hatt verv i partiet siden 2004, og ikke folkevalgte verv siden 2007. Og jeg har ikke vært på noe landsmøte i partiet siden 2004.
Et tillitsbrudd mellom to personer som er gift, samboende eller kjærester er en privatsak. Et tillitsbrudd mellom en ledende tillitsvalgt i et parti eller en organisasjon og en person som er vanlig medlem/aktiv er ingen privatsak, men en sak som kan berøre parti/organisasjon i større eller mindre grad, avhengig av hvor sentral den tillitsvalgte er. Et overgrep er en politisak.
For et parti eller en organisasjon er et tillitsbrudd alvorlig nok i seg selv. Man trenger ikke ta stilling til en eventuell politisak – men må uansett håndtere tillitsbruddet. Det handler om omdømme. Når en ledende tillitsvalgt involverer seg med en person som ikke har tilsvarende verv, vil forholdet dem imellom være asymmetrisk; i posisjon, makt – og kanskje i alder. Den tillitsvalgte vil være gjenstand for beundring, respekt – og mange vanlige aktive eller passive medlemmer vil ha et ønske om å bli lagt merke til, med tanke på å øke sitt eget gjennomslag i organisasjonen. Men et slikt ønske behøver ikke bety ønske om en mer personlig involvering med den ledende personen. Uansett er det sistnevntes ansvar å trekke grensene for hva som er upassende, i alle sammenhenger.
At alkohol er med i bildet, at det er såkalt «festlig lag», og overnatting, er ingen unnskyldning for å trå over grensene. På årsmøtet i Rogaland Venstre ble det ikke servert alkohol, men baren på årsmøtehotellet var åpen. Hvordan det påståtte offeret i saken kan ha vært beruset av alkohol når hun ikke er gammel nok til å kjøpe alkohol kan det også bli politisak av.
For alle Venstre-folk som har en tung dag idag, kan det være en trøst å vite at partiets tillitsvalgte har håndtert saken på en måte som allerede oppfattes som forbilledlig: Resolutt, ryddig, og preget av medmenneskelighet, åpenhet, og tro på at rettsstaten kommer til bunns i skyldspørsmålet.
Venstre-leder Trine Skei Grande er tydelig preget av saken. Hun har opplyst at partiet ikke har egne retningslinjer, men har forholdt seg til norsk lov og med medmenneskelighet.
En slik håndtering står i sterk kontrast til hvordan andre partier har håndtert tilsvarende saker. Noen gir på Twitter uttrykk for at de overraskes over all rosen som blir Venstre til del. Venstres håndtering burde være en selvfølge. At det ikke er slik, er ikke Venstres skyld. Andre partier har dessverre satt en veldig lav standard for hvordan sexskandaler håndteres. Dermed kan man altså la seg overraske over at Venstre forholder seg til norsk lov, viser omtanke for det påståtte offeret, men også for den påståtte overgriperen. Begge er blitt tatt hånd om, har fått bistand og råd som skal ivareta deres juridiske rettigheter.
Forhåpentligvis har Venstre satt standarden andre partier må måles mot, hvis de skulle være så uheldige å komme opp i tilsvarende situasjon senere.
For både Venstre, andre partier, organisasjoner – og enkeltpersoner med selv det minste tillitsverv – kan saken fungere som en påminnelse om å friske opp i «skikk og bruk» for hvordan man bør oppføre seg i representasjons- og sosiale sammenhenger. Det er slett ikke så enkelt som at ledende tillitsvalgte bør unngå å befinne seg sammen med berusede mindreårige. Vårt Land tar til orde for at foreldre ikke bør sende sine barn/ungdommer på slike arrangementer. Men i andre sammenhenger oppfordres ungdom til å engasjere seg i samfunnet, også i politiske partier. Da må både ungdom og voksne tillitsvalgte lære seg den krevende øvelsen å fungere sammen sosialt – på tvers av store aldersforskjeller, og ulikt forhold til sosiale konvensjoner.
Anders Giæver, VGs kommentator, skriver at Venstre har forholdt seg forbilledlig til det påståtte offeret, og håper at det samme gjelder den overgrepsmistenkte Helge Solum Larsen. Også han har rettigheter som må håndteres. Tidligere nestleder Olaf Thommessen minner om at Solum Larsen har familie som er uten skyld i det påståtte overgrepet – og bør omfattes av omsorgen.
Venstre må gjenvinne fotfestet, fokusere på politikken, og finne ny nestleder. Partiet har i en høyst krevende og fortvilet situasjon vist at de gjør i praksis hva de prediker politisk; praktiserer åpenhet, bygger på rettsstaten – og setter folk først.
Det er en mager trøst i vonde dager.
