Rød Ungdom har lansert en kampanje som heter «La asylsøkerne jobbe!». Vi er enige med Unge Venstres leder, som på Twitter har stilt seg 100% bak kampanjen.
UV-leder Sveinung Rotevatn skrev på Twitter tidligere idag: «For første og (sannsynlegvis) siste gong: Eg stiller meg 100 prosent bak denne kampanjen frå @RodUngdom» – og med lenke til kampanjen.
Han fulgte senere opp med en annen tweet: «1) Eg er for fri arbeidsinnvandring, 2) Når staten ikkje sender asylantar tilbake til visse land, er det gode grunnar til det»
Liberaleren har tidligere inntatt samme standpunkt som Venstre: De asylsøkerne som åpenbart ikke fyller vilkårene for asyl bør tilbys å bytte kø. Det vil si at de får lov å bli arbeidssøkere istedet.
Istedet har regjeringen strammet inn asylpolitikken: Før kunne asylsøkere jobbe. Nå er kravet til legitimasjonspapirer for å kunne jobbe blitt strengere. Det sier seg selv at ikke alle som rømmer fra diktatur, krig eller forfølgelse av ulike slag har papirer utstedt av dem de flykter fra. Kravet til slike papirer for å kunne jobbe har dermed en åpenbar hensikt; man vil holde folk utenfor arbeidsmarkedet, og gjøre det vanskelig for dem å overleve i Norge. I håp om at de drar frivillig hjem.
I forrige uke skrøt regjeringen av hvor mange som drar hjem, enten frivillig eller med tvang.
Regjeringen «glemmer» at selv om mange asylsøkere ikke fyller vilkårene hverken for asyl eller opphold på humanitært grunnlag, så kan de ikke bare pakke sekken og dra hjem igjen. Fordi regimene de har flyktet fra ikke ser med blide øyne på folk som rømmer. Noen av regimene er rene diktaturer. Andre steder, som i Somalia, finnes ingen fungende statsmakt.
Regjeringen i Nansens fødeland unnser seg ikke en gang for å inngå returavtaler med land som Etiopia (og kanskje snart Eritrea). Landet som ikke vil utvise Mullah Krekar fordi han ikke er trygg i sitt fødeland Irak, har åpenbart ingen betenkeligheter med å sende folk tilbake til land som Etiopia og Eritrea. Statsminister Jens Stoltenberg og utenriksminister Jonas Gahr Støre eier tydeligvis ikke skamfølelse. At et parti som SV kan sitte i en regjering som administerer en slik politikk, er svært vanskelig å forstå. Men et «fredsparti» som sitter i en regjering som deltar i en krig eller to kan tydeligvis fortære selv de råtneste kamelene som finnes på det rødgrønnen koldtbordet.
Asylsøkere som jobber, betaler skatt. Det vil si at de er med og finansierer velferdsordningene. Ved å jobber lærer de sproget, og deltar dermed i en integreringsprosess. Som Kosovo-serberne, som for et drøyt år siden ble revet ut av sengene sine og sendt bort fra lokalsamfunnene de fungerte godt i og tilbake til en uviss tilværelse på Balkan.
Nordmenn som er skeptiske til innvandring og innvandrere klager over at innvandrere ikke jobber, ikke lærer seg sproget, ikke lar seg integrere, men lever på velferdsløsningene. Å la asylsøkere jobbe gjør noe med alle disse forholdene.
Kanskje vil nordmenns holdning til innvandrere og innvandring endre seg, hvis de ser at når asylsøkerne får jobbe så er de som folk flest her i landet. Kanskje vil det endre folks holdning til den strenge innvandringspolitikken, og gi folk et positivt syn på arbeidsinnvandring.
Slike holdningsendringer passer Ap og LO dårlig. Produktive innvandrere skaper press på norske arbeidstagere. Om å yte mer. Det øker dessuten antallet arbeidstagere som er med og finansierer velferdsstaten. Presset fra myndighetene om å stå lenger i jobb, kan bli mindre. Stikk i strid med Aps politikk.
Det er med andre ord mange grunner til å stenge asylsøkerne ute fra arbeidsmarkedet. En streng asylpolitikk og innvandringspolitikk er ikke nødvendigvis den eneste eller viktigste grunnen. Aps definisjonsmakt på flere politikkområder kan ryke, og det liker de naturligvis dårlig på Youngstorvet; både i Aps hovedkvarter og i Folkets Hus.
Liberaleren er enig med Rød Ungdom: La asylsøkerne jobbe!
Vi vil legge til: La dem som ikke oppfyller kriteriene for asyl eller opphold på humanitært opphold få prøve seg som arbeidsinnvandrere.
Slutt å skape en underklasse av velferdsklienter uten rett til å stå på egne ben!
