Astrid Meland, som nylig meldte overgang fra Dagbladet til VG skriver idag en kommentar om oljerusen Norge er inne i. Det pumpes opp olje som aldri før. Når kommer bakrusen? Liberaleren har anbefalt et tyve års moratorium.
Meland tar opp viktige problemstillinger. Trenger Norge tjene én milliard kroner, om dagen? Hvorfor velger Norge en oljefyrt økonomi der pengene brukes i høyt tempo, uten at man bryr seg om hva man skal leve av når oljen tar slutt?
Avslutningsvis roser Meland SV, visstnok det eneste partiet som er opptatt av disse problemstillingene. Men det er altfor enkelt. I FrP, Høyre og Ap bryr de seg lite om den ensidige avhengigheten av olje. I KrF er de tilsynelatende opptatt av miljøet, og de etiske betenkelighetene ved materialisme fremfor åndelige verdier. Men KrF trenger penger til alle valgløftene sine. Det samme gjør SP. Ola Borten Moe likte ikke å bli kalt «etikkversting» av Framtiden i våre hender. Men han er for alt som handler om olje. Samtidig som han gjør sitt for å stille spørsmål ved miljøbevegelsens troverdighet.
Som en oppfølgning til sin egen kommentar kan Astrid Meland gå gjennom partienes syn på olefyring av økonomien, verdiskapning, miljøvern, satsning på kompetanse – og se på sammenhengen mellom disse temaene. Hvem har troverdighet – og hvem har ikke.
Og som et siste innspill til Meland: Liberaleren har tatt til orde for et 20 års moratorium hva angår oljeutvinning. Med en helt annen begrunnelse enn miljøbevegelsen.
