I Nettavisen idag kan du lese om et forslag fra Høyre om å avskaffe ordningen med særnamsmenn. Har du inkassosak(er) kan du idag risikere å å få krav mot deg trukket fra lønnen din mer enn du faktisk får utbetalt. Dette fordi namsmenn ikke samordner trekkene sine.
Lovverket regulerer hva du skal beholde av inntekt til livsopphold, før dine kreditorer kan få trekke gjelden av på inntekten din før du får utbetalt lønn. Pålagt trekk via namsmann skal nemlig gjøres av din arbeidsgiver.
Et inkassobyrå med et usikret krav (f.eks en mobilregning) må gå til forliksrådet å få dom, evt. ta sjansen på at siden du ikke har tvistet kravet til da vil du heller ikke gjøre det når namsmannen kommer på døren og forkynner for deg at du vil bli trukket i lønn. Namsmannen er den lokale politimyndigheten.
Problemet idag, slik det fremgår av Nettavisens artikkel, er at det finnes en rekke såkalte særnamsmenn. F.eks statlige instanser som kemneren, NRK etc. Disse må ikke innom din lokale namsmann for å forkynne trekk i din lønn.
Høyre har nå fremmet et såkalt representantforslag på Stortinget, der ordningen med særnamsmenn avskaffes. Ifølge forslaget skal alle trekk samordnes via den lokale namsmannenn. Slik avskaffer man problemet med at du risikerer å få mer i trekk enn du faktisk har utbetalt i lønn.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede en ordning, tilsvarende den svenske Kronofogden, der alle lønnstrekk som gjennomføres etter dekningsloven § 2-7 koordineres og samordnes av én offentlig instans, samt utrede en justering av dagens ordning der man avvikler ordningene med særnamsmenn slik at den lokale namsmannen blir den eneste instansen med rett til å foreta lønnstrekk.»
Men problemet er ikke løst ved samordning av påleggstrekk. For restskatt/ubetalt skatt/idømt skatt har forrang foran andre krav. I mange tilfeller vil det være strid mellom staten og skatteyteren om skattekrav, men idag er det slik at du må betale skatten din først, og så blir det avgjort i efterkant om du eller staten har rett. Hvis du har rett vil du få pengene tilbakebetalt. Altså er bevisbyrden omvendt av hva den er i en vanlig straffesak. Du, som mistenkt for å ha betalt for lite skatt, eller unnlatt å betale skatt, har bevisbyrden.
Et annet problem er at hvis en kreditor idag sender et krav til namsmannen for utlegg i skyldners lønn, vil kreditor kunne få beskjed om at skyldner har maksimalt trekk. Kravet avvises dermed. Da må kreditor vente en stund, og så prøve igjen. En bedre ordning – og et gratis tips til Høyre, er om kreditor kunne trekke «kølapp», og få beskjed fra namsmannen om at når krav 1, 2 og 3 er ferdig nedbetalt så vil denne kreditors krav bli trukket som krav nr 4. En slik køordning vil, som forslaget om én namsmann for alle krav, skape orden for kreditorene – og skyldner.
Et annet spørsmål, som bør avklares i tilknytning til opprettelse av én namsmann for alle trekk, er om statlige krav som f.eks NRK-lisens bør gå foran krav fra private kreditorer.
Norge er idag blant landene i verden hvor inndrivning av gjeld er mest regulert. Som man forstår er systemet langt fra perfekt. En god start er å likebehandle staten som kreditor med private kreditorer.
Da bør ikke statens fordeler som særnamsmann for sine egne krav avskaffes, men også statlige kravs forrang foran krav fra private kreditorer. I tillegg bør staten også pålegges å følge Inkassoloven når det gjelder størrelsen på purregebyrer.
Tidligere artikler om temaet:
Røe Isaksen til kamp mot personlig ansvar
Staten som aktor, jury, bøddel – og ankeinstans?
