2011 har vært et dramatisk år, med både naturkatastrofer, menneskeskapte dramaer og katastrofer. «Måtte du leve i interessante tider» sier kineserne. De mener det visst ikke vel. Men personlig håper jeg at interessante tider blir til gavn for hver og en av oss.
Med «til gavn» mener jeg at det skjer fremskritt i kampen for frihet. At flere får oppleve at de kan styre sin egen hverdag, si og tro hva de vil, og bevege seg hvor de vil. At det blir mulig for flere å velge sine leder – og avsette dem.
2011 var et år fylt med bevis på at mennesket har lite å stille opp med når naturen bestemmer seg for å vise hvem som bestemmer. Men tragediene som følger i naturkatastrofenes kjølvann kunne i mange tilfeller vært redusert.
2011 viste at heller ikke i den arabiske verden godtar folk i lengden å leve uten hverken frihet eller håp. I tiår efter tiår har altfor mange oppfattet arabere (og muslimer) som en kollektiv gruppering nærmest uten egen vilje – eller evne til å reise seg mot udemokratiske makthavere.
Den arabiske våren kom 22 år efter våren som kastet av seg det kommunistiske åket i Øst-Europa, høsten 1989. Våren i Nord-Afrika og Midt-Østen er likevel uforløst. Det er altfor tidlig å erklære seier for frihetsideene. Det er ingen gitt å vite hva som skjer i Marokko, Algerie, Tunisia, Libya, eller Egypt. I Syria sloss folk fortsatt for de mest selvfølgelige rettigheter, mens et barbarisk regime gjennomfører blodige massakrer på landets befolkning.
Dødsfallene til Tsjekkias tidligere president Vaclav Havel og Nord-Koreas dikator Kim Jong-il med få timers mellomrom på tampen av 2011 viser hvor grunnleggende forskjeller det kan være i materialet som verdens ledere er laget av. Mens Havel ledet sitt folk gjennom en ublodig fløyelsrevolusjon og nærmest måtte slepes til presidentpalasset, sultet Kim Jong-il sine undersåtter til døde i verdens eneste kommunistiske monarki. Tredje generasjon Kim, Kim Jong-un har nå tatt plass på tronen. Måtte hans dager som frontfigur for verdens mest umenneskelige regime bli få.
Nesten 10 år efter 11.september-angrepet på World Trade Center kom ondskapen også til Norge. En hjemmeavlet terrorist slet ut copy paste-funksjonen på pc’en mens han laget sitt såkalte manifest og ropte ut sine ideer i nettets ekkokamre – der han var sikret ikke å møte noen som helst slags motforestillinger. Altfor mange velger å snu ryggen til ubehagelige tanker. Eller gå utenom dem. Er det noe historien burde fortelle, så er det at gode ideers verste fiende ikke er ondskapen – men likegyldigheten. Å gå utenom når vi møter noe ubehagelig bør ikke lenger være et alternativ.
Selv 10 år efter WTC-terroren, og med flere andre terroranslag nærmere oss, viste 22.juli at Norge var for dårlig forberedt. Det må de som styrer pengesekken, og som utøver makten på vegne av oss alle må ta lærdom av. Uten at det skal oppfattes som noen jakt på syndebukker.
Både de personer som befolker offentlige etater som politi, brannvesen og helsepersonell, frivillige hjelpemannskaper og enkeltpersoner viste hvilken styrke det ligger i individer som velger å handle der andre velger å være tilskuere. 22.juli-tragedien viste at mennesker ikke trenger instrukser eller ordrer for å handle. Det klarer seg med evne til selvstendig tankegang, til å handle, til å vise medmenneskelighet. Jeg er ikke i tvil om at alle som hadde muligheten og som handlet denne grufulle dagen – uansett hvilken rolle de hadde – gjorde hva de kunne med hva de hadde. De fortjener respekt og beundring, uansett hva offentlige kommisjoner og gravende medier klarer å avsløre av hvilke mangler som fantes i tiden før 22.juli.
Måtte debatten bli fri og takhøyden stor også i 2012 og årene fremover. Måtte solidariteten og vennskapet vokse seg sterk. De fellesskap er best som er frivillige og ektefølte!
La meg på vegne av redaksjonen få takke deg som leser oss, som deltar i debatter, som sprer Liberalerens artikler på sosiale medier, som er uenige med oss. Vi håper at du leser oss også i 2012, at du liker oss på Facebook, og følger oss på Twitter. Om du synes at det drøyer med artikler og oppdateringer på Liberaleren, våre sider på Facebook, og vårt nick på Twitter, så husk at Liberaleren er et fullstendig frivillig initiativ. Det opprettholdes kun ved personlig innsats fra redaksjonens medlemmer.
For Liberaleren var 2011 et år med stabilt høye lesertall, med spesielle topper i tiden rundt og efter Oslo Freedom Forum, og 22.juli-terroren. Antallet leserkommentarer eksploderte efter terroren. Men leserne våre engasjerte seg også sterkt i temaer som datalagringsdirektivet, og rundt norsk innvandringspolitikk (og da i særdeleshet regjeringens favorisering av Maria Amelie og hennes heiagjeng).
For meg personlig var Oslo Freedom Forum den kanskje viktigste opplevelsen utenfor det private. Møtet med mennesker som sloss med …livet som innsats for rettigheter du og jeg kanske tar som, en selvfølge, var uforglemmelig. Liberaleren fikk ros for god dekning av OFF 2011. Vi lover at vi skal være sterkt tilstede også på Oslo Freedom Forum 2012.
Hver og en av dem beviste sannheten i følgende visdomsord: Det er bedre å tenne et lys om enn aldri så lite, enn å forbanne mørket.
Du kan også være den forandringen du ønsker i verden!
Godt nytt år!
