Det er sjelden det kommer gode nyheter fra det kommunistiske arvemonarkiet Nord-Korea, men i morgentimene idag kom meldingen om at diktatoren Kim Jong-Il er død. Av «fysisk og mental overarbeidelse».
En skal ha uttalt at han ikke gledet seg over at noen var død, men hadde lest et par nekrologer med glede. Kim Jong-il er det ingen grunn til å savne, like lite som det var noen grunn til å savne Libyas styrtede diktator Muammar Ghadafi. Det beklagelige med deres død var at de ikke ble stilt til ansvar for sine ugjerninger.
Nord-Korea er verdens mest lukkede land. Mens ledelsen fråtser i vestlige luksusgoder sulter de befolkningen i landet til døde. Hvis de da ikke sitter i fengsel eller arbeidsleir for en eller annen «forbrytelse» du og jeg tar som selvfølgelige rettigheter. Som ytringsfrihet. Nord-Korea er ansett som verdens minst frie land.
Kim Jong-un, den avdøde diktatorens tredje sønn, skal visstnok ta over makten, og har støtte av hæren. Han er svært ung, efter asiatisk standard for ledere. Født i 1983 eller 1984. Det sies at han har tatt plastiske operasjoner for å ligne sin beryktede farfar Kim Il-sung. Og at han skal lide av diabetes som følge av liten fysisk aktivitet.
Siden det ikke foreligger noen fredsavtale mellom Nord-Korea og det demokratiske Syd-Korea er militære styrker både der og i Japan stilt i beredskap efter at nyheten om dødsfallet kom. Regimet i Nord-Korea har få venner, og anses som uforutsigbart. hva som egentlig vil skje i landets maktelite efter dødsfallet til Kom Jong-il er usikkert. Kanskje vil alt fortsette som før, men det kan også komme en maktkamp på toppen.
Under årets konferanse Oslo Freedom Forum var den amerikanske journalisten Barbara Demick en av foreleserne, og snakket om dagliglivet i nettopp Nord-Korea. Hun beskrev landet som fullstendig uten politisk opposisjon. Skal det komme endringer må de altså komme innenfra, eller som følge av ytre press. Hennes bok om Nord-Korea er også kommet på norsk: Mørkets rike: Reportasje fra Nord-Korea. Gitt ut på CappelenDamm. Anmeldelse i Dagbladet finner du her.
For den hardt prøvede befolkningen i landet vil det neppe være mye å glede seg over. Den brutale undertrykkelsen vil fortsette. Ihvertfall i overskuelig fremtid.
2011 har vært et dårlig år for verdens diktatorer. Dessverre finnes det fortsatt nok av av dem ved makten rundt om.
