Ikveld (kl 2240) går første episode i en serie om den danske Blekingegade-banden. En gruppe som brøt ut fra Kommunistisk Arbejdskreds (KAK), og begynte å rane banker og stjele våpen. Pengene skulle gå til PFLP. De ble ikke stanset før de drepte en politimann under et ran.
Den maoistiske gruppen KAK ble grunnlagt tidlig på 1960-tallet, og gruppens leder Gotfred Appel utviklet noe han kalte snylterstatteorien. Den går ut på at arbeiderklassen i den vestlige verden ble bedøvet av økning i levestandard, og at arbeidsgivere og arbeidstagere i Vesten hadde en sammenfallende interesse i å utbytte den 3.verden.
I 1978 brøt en gruppe ut av KAK, og utbrytergruppen ble senere kalt Blekingegade-banden. Formålet var fortsatt det samme som i KAK; å skaffe penger til frigjøringsbevegelser i den 3.verden, da spesielt Folkefronten for Palestinas Frigjøring. Gruppen ranet banker og verditransporter, og brøt seg inn i våpenlagre (det skal også ha skjedd i Norge). De planla også å kidnappe rike personer og presse penger ut av familiene. Et svensk kidnappingsoffer skulle skjules i en hytte på Nesodden i Akershus. Både det vanlige politiet og Politiets Etteretningstjeneste (PET) efterforsket gruppen, men uten å samarbeide.
Da jeg leste Peter Øvig Knudsens bøker om banden i sommer ble jeg overrasket over at det gikk an å jobbe så systematisk med planlegning og gjennomføring, men samtidig så utadrettet (med både voldelige politiske aksjoner, og ran, våpentyverier etc) gjennom så mange år – uten å bli oppdaget.
De som mener Anders Behring Breivik burde ha blitt oppdaget av PST bør lese disse bøkene. Det er direkte skremmende å se hvordan en så stor gruppe mennesker over en så lang tidsperiode kunne gjennomføre sine aktiviteter. Planlegning var nitidig gjennomført, men det hjalp dem godt at politiet og PET ikke samarbeidet.
Banden ble tatt efter å ha drept en politimann under et ran. Men da politiet ikke klarte å bevise hvem som begikk drapet, og ingen av bandemedlemmene ville avsløre seg selv eller hverandre, er ingen dømt for drapet. Blekingegadebanden har også sluppet unna å bli dømt for mye annet av dét de skal ha gjort, ifølge Peter Øvig Knudsen.
Heller ikke terror ble de dømt for. Til den dag idag fremstår det som uforståelig. Men PET har lagt lokk på saken.
Mange av bandens medlemmer ble arrestert efter ranet der politimannen ble drept. Men det var en tilfeldighet som gjorde at dekkleiligheten i Blekingegade (med våpenlageret) ble funnet. Uten den oppdagelsen spørs det om politiet hadde hatt noen god sak overhodet.
Helliger hensikten middelet?
En kjent problemstilling i all politisk aktivitet. Lenin mente at hensikten helliger middelet. Lever du i et fritt samfunn setter du kanskje grensen ved vold.
Det gjorde ikke Blekingegade-banden. Som de selv skrev i et senere forsvarsskrift (uthevelsen er gjort av meg):
«Hvis der med udsagnet: målet helliger midlerne, menes, at uanset hvilket mål, man ønsker at opnå, kan man bruge et hvilket som helst middel, som står til ens rådighed, uden hensyn til konsekvenserne, som dette måtte medføre for andre, så har Blekingegade-gruppen aldrig ladet sine handlinger følge dette motto. Lige så vel som vi ikke har ladet vores handlinger styre af det modsatte motto: målet helliger aldrig midlerne.
Men der er et tredje synspunkt, som er mere realistisk end de to ovennævnte:
Ikke alle mål helliger ethvert middel, men nogle mål helliger nogle midler under nogle omstændigheder.
Det var dette synspunkt, som styrede vores handlinger. Men det er et besværligt synspunkt, fordi det kræver, at man overvejer alle tre parametre: målet, midlerne og de konkrete politiske omstændigheder. Her findes intet let korrekt svar.»
Les mer om banden her.
Aftenposten skrev også om banden.
Bøkenes hjemmeside
