I Dagsavisen igår varslet Torbjørn Røe Isaksen at Høyre vil gjøre det vanskeligere for kredittselskaper å kreve inn misligholdte forpliktelser fra kundene. Er det god Høyre-politikk å fjerne det personlige ansvaret for sine egne beslutninger? Liberaleren har noen råd til Høyre.
Røe Isaksen sa følgende til Dagsavisen torsdag: «– Vi mener det er grunn til å se på rollen til dem som kaster billige lån og kreditt etter folk. Det er et ansvar hos dem som låner ut penger å sikre at du er en betaler med en reell mulighet til å gjøre opp for deg. Noen aktører som driver med kortsiktige forbrukslån sjekker ikke godt nok. Er det da rimelig at de kan gå til det offentlige og kreve tvangstrekk, spør Isaksen.»
Som motvekt mot kredittkortselskaper og låneinstitusjoners lemfeldige kredittsjekk av potensielle kunder foreslår Røe Isaksen følgende: «Partiet har nå utarbeidet et forslag til regjeringen om å endre systemet. Kanskje mest oppsiktsvekkende er det at partiet ønsker å gjøre det vanskeligere for private kreditorer å kreve utleggstrekk.»
Kredittkortgjeld (eller forbrukslån) er en såkalt usikret fordring. Det vil si at det ikke finnes gjeldsbrev eller pant for kravet. Det er når innehaveren av kredittkortet har brukt kortet og latt være å betale gjelden, eller at låntageren misligholder betaling av renter og avdrag, at dette havner til inkasso. Et usikret krav foreldes tre år efter forfallsdato hvis foreldrelsesfristen ikke er brutt. Dette kan enten skje ved at skyldner erkjenner gjelden, betaler litt på den, eller ved forliksklage eller utleggsbegjæring. Det siste vil si at kreditor ber om at det trekkes fast hver måned fra skyldners lønn eller andre ytelser. Denne muligheten til å tvinge frem betaling fra skyldner vil Røe Isaksen og Høyre nå vurdere å avskaffe.
Man kan sikkert kritisere at myndige personer lett får tilgang til kreditt gjennom kredittkort og forbrukslån. Jeg kjenner ikke godt nok til hvilken sjekk av potensielle kunder disse selskapene foretar før kort/lån utstedes – men det gjør kanskje Røe Isaksen?
Men dét jeg lurer på er om Røe Isaksen har tenkt gjennom hvilket signal han og Høyre vil sende ut til forbrukerne (og spesielt ungdom), hvis adgangen til å sikre disse kravene og drive dem inn fra kunder som ikke betaler, blir borte? Unge skal lære at det bare er å skaffe seg kredittkort, for kan du ikke betale så slipper du unna. Hilsen Høyre.
Jeg trodde ikke det var god Høyre-politikk å la staten leke barnepike, ved å fjerne det personlige ansvaret du har for de avgjørelser du tar i eget liv. Men det er mulig jeg tar feil.
Når namsmenn ikke snakker sammen
Når en kreditor eller vedkommendes representant skal tvinge en kunde som misligholder sine forpliktelser til å betale, må man bruke et statlig virkemiddelapparat; namsmannen. Men Røe Isaksen mener det er betenkelig at det finnes flere namsmenn som alle kan ilegge trekk.
Dagsavisen skriver: «De ønsker også å fjerne den nåværende ordningen hvor flere særnamsmenn kan kreve utleggsstrekk. Isaksen mener disse overhodet ikke samarbeider, noe som fører til at enkelte blir trukket hårreisende store beløper. Han ønsker en modell som i Sverige, hvor det bare er én instans som kan kreve utleggstrekk.»
Særnamsmann er det Statens Innkrevningssentral som er (SI). Som Liberaleren tidligere har omtalt holder staten seg med sitt eget inkassoselskap (SI). Hva er det som kommer til innkrevning via SI? Skatter og avgifter, barnebidrag, årsavgift på bil, NRK-lisensen, avdrag til Lånekassen. Staten krav går allerede foran krav fra private kreditorer. Staten trenger ikke rettsavgjørelser først, i form av dom fra forliksråd. Hvis SI bestemmer seg for å kreve lønnstrekk fra en skyldner kan SI intervenere i allerede pågående trekk, og altså avbryte trekk som private kreditorer har brukt tid og penger (avgifter til staten!) på å få ilagt hos en skyldner. Staten bryr seg ikke om hva skyldner har av lønnstrekk fra før av, men går inn og krever f.eks 20% trekk. Efterpå, når det dokumenteres at skyldner har trekk så det kun er normen for livsopphold som gjenstår, vil trekket fra staten kunne nedjusteres. I mellomtiden må private kreditorer vente på å få sine penger, selv om de opprinnelig stod foran staten i køen.
Staten særbehandles også hvis det er tvist om f.eks et skattekrav. Da må kravet betales først, og hvis tvisten avgjøres til skyldners fordel i rettsapparatet kan man få igjen pengene sine efterpå. Røe Isaksen burde kanskje vurdere en lovendring her, slik at staten først må dokumentere sine krav, og at pågangen mot skyldner ikke kan foregå så lenge ikke tvisten er avklart? Denne regelen gjelder nemlig for private kreditorer.
Det er en enkel måte å ordne spørsmålet om for store lønnstrekk på. Så lenge statens krav skal gå foran private kreditorers, bør lovgiverne pålegge lokale namsmenn å sjekke med SI før utlegg gjennom lønnstrekk foretas, for å sikre at trekk som går ut over minstesatsen for livsopphold ikke ilegges.
Råd til Høyre
Røe Isaksen sier at låneinstitusjoner er for lemfeldige i sin kredittsjekk av potensielle kunder. Dette er det mulig å gjøre noe med. Man kan endre lovverket, slik at privatpersoner får betalingsanmerkning 30 dager efter at en inkassosak er registrert (hvis den ikke er betalt ennå), slik reglene idag er for bedrifter. Altså likebehandling av alle skyldnere – uansett om det er bedrifter eller privatpersoner.
Idag må kreditorer gjennom et tungvint apparat for å få registrert betalingsanmerkning mot privatpersoner; det skjer 30 dager efter at det er sendt forliksklage – eller utleggsbegjæring (for trekk i lønn eller pant i eiendom eller andre formuesgoder). Det kan ta lang tid fra en ubetalt regning registreres til inkasso og til en eventuell betalingsanmerkning registreres. Og hvis skyldner har dårlig råd, vil det ikke lønne seg for kreditor å gjennomføre disse rettslige tiltakene. For man må uansett betale avgiftene til staten (rettsgebyr), og man er slett ikke garantert at skyldner betaler.
En slik regelendring vil medføre at privatpersoner som idag kan spekulere i at kreditor ikke tar arbeidet og utgiftene med å få registrert en anmerkning, stanses før de rekker å akkumulere forbruksgjeld.
Privatpersoner med dårlig impulskontroll og dårlig betalingsevne får hjelp til å unngå å havne i «gjeldsfellen», ved at de får anmerkning på den første regningen de ikke klarer å betale. Eller velger å overse.
Et annet råd kommer i to varianter: Idag kan renter på lån trekkes fra å skatten. Men det skilles ikke mellom hvilke typer lån man har. Et forslag er at kun boliglånsrenter kan trekkes fra på skatten. Et annet forslag er at renter på forbrukslån/kredittkort ikke kan trekkes fra på skatten.
Selv om Høyre nå har bestemt seg for å være «sosiale», så håper jeg at dette ikke går på bekostning av Høyres betoning av enkeltmenneskets ansvar for sitt eget liv. Det finnes mange andre måter å sikre at privatpersoner unngår å havne i en hengemyr av privat gjeld – uten at det skal gå på bekostning av kreditors mulighet til å få tilbake sine penger når de først er utlånt.
Tidligere artikler om samme/beslektet tema:
Enkelt grep mot forbruksgjeld; like regler for anmerkning
NRK: Purregebyr på 15% av lisensen
Gjeldsregister – ny, statlig oppgave?
