Idag skal justisminister Knut Storberget og forsvarsminister Grete Faremo orientere Stortinget om terrorangrepene 22.juli. Ifølge Venstres leder Trine Skei Grande sviktet Norge sin primæroppgave den dagen; å beskytte sine innbyggere. Det burde alle være enige i.
Skei Grandes kritikk slik den er formulert går rett til kjernen av liberalismen; staten er opprettet for å beskytte innbyggernes individuelle rettigheter. Som kjent slår den amerikanske uavhengighetserklæringen fast at individuelle rettigheter eksisterer først. Så oppretter menneskene staten: «That to secure these Rights, Governments are instituted among Men, deriving their just Powers from the Consent of the Governed».
Politi, påtalemyndighet, domstoler, fengsel – og forsvar – er midlene staten bruker for å beskytte våre rettigheter, og straffe/bekjempe dem som krenker disse rettighetene.
Opposisjonen har opphevet fredningen av regjeringen efter terrorangrepet. Selv om alle er imponert over hvordan Jens Stoltenberg og resten av Ap-ledelsen håndterte tragedien, er det spørsmål mange venter svar på.
NRK lister dem opp i sin artikkel om dagens stortingsbehandling:
«Gjerningsmannen Anders Behring Breivik ble pågrepet samme kveld, men nær fire måneder etter terrorangrepene står mange spørsmål fortsatt ubesvarte:
•Hvorfor tok det så lang tid før beredskapstroppen kom til Utøya?
•Hvorfor endte så mange vitner og pårørende i 112-kø?
•Hvorfor ble det ikke sendt ut riksalarm om Utøya tidligere?
•Hvorfor ble ikke helikopter brukt i politiaksjonen på Utøya?
•Hvorfor var ikke Grubbegata i Regjeringskvartalet stengt for trafikk?
•Hvorfor fanget ikke PST opp Breivik tidligere?»
Regjeringen har nedsatt en egen kommisjon, som skal jobbe i et år. Mange mener det haster med svarene.
Det har kommet frem at det ble gjennomført flere øvelser på terrorangrep i tiden før Anders Behring Breiviks angrep. Likevel gikk det så galt som det gjorde 22.juli. Det er lov til å spørre om hvorfor.
Terrorangrepet mot regjeringskvartalet og massakren på Utøya skjedde nesten 10 år efter angrepet på World Trade Center i New York. I løpet av disse ti årene har flere terroraksjoner skjedd i Europa; blant annet i Madrid (2004) og London (2007). Det har også vært attentater og attentatforsøk i Sverige og Danmark (på karikaturtegnere).
Norge er et land som skryter av sin åpenhet. Sin nærhet mellom styrende og styrte. Men det er forskjell på åpenhet/nærhet – og ren dumhet. Når det har gått 10 år siden angrepet på WTC burde både beredskapsplaner, nødnett, sikring av myndigheter (både bygninger, personer, kommunikasjonskanaler og data) og annet forlengst vært på plass.
Og terror er jo ikke noe nytt. Under den kalde krigen var muligens frykten for atomangrep stor. Men bruk av biologiske og kjemiske våpen var også debattert. F.eks at noen skulle ta ibruk dette i usikrede drikkevannskilder, eller på t-baner eller kjøpesentra. Efter den kalde krigens slutt og Sovjetunionens sammenbrudd er det grunn til å frykte at slike våpen er på avveie.
Enten har norske regjeringer gjennom flere tiår vært naive – eller rett og slett lukket øynene for et marerittscenario av et terrorangrep. For 20 år siden skrev Odd Magnar Brubæk en påskekrim om hvordan hele Stortinget, regjeringen og kongefamilien kunne taes som gisler i et terrorangrep. Efter den boken ble sikkerheten på Stortinget skjerpet. Men sikkerheten utenfor bygningen er muligens totalt fraværende. Det tok ihvertfall flere timer før bygningen ble sikret 22.juli. Det samme gjelder statsministerboligen. Men slottet ble prioritert.
Pengekrangel om nødnett, helikopterberedskap, nedleggelse av HV-tropper etc. er momenter som kommer til å komme opp i debatten om hva som sviktet både selve 22.juli og i forkant.
Det er mulig samfunnet ikke kan beskytte seg fullstendig mot én person med en bombe. Men å legge både regjering, storting og høyesterett vid åpent for terrorangrep er rene fallitterklæringen.
Oslo er i internasjonal målestokk en liten by. Viktige institusjoner ligger tett. Angrepet 22.juli viste at lite skal til for å ramme Norge på kraftig måte. Hvis man ikke hever evalueringen av terrorberedskapen over partigrensen kan neste gang (som alle håper at aldri vil skje) bli fatal. Norske myndigheter har blottet en nærmest fullstendig naivitet og komplett inkompetanse i sin terrorberedskap.
Det er en krass kritikk Venstres leder fremmer når hun sier at Norge sviktet primæropppgaven 22.juli; å beskytte sine innbyggere. Men det er vanskelig å si at Trine Skei Grande ikke har ryggdekning for kritikken.
Dessverre.
