Anders Giæver har sin base som kommentator i den tradisjonsrike avisen VG, og avviker dermed mye fra de bloggerne vi har ønsket mer fokus på. Men også Giæver publiserer i bloggformat – og har selv blogget, da han var VGs USA-korrespondent.
NRKs analysesjef Kristian Tolonen har kommentert en undersøkelse om at blogger blir lest av mange, men skrives av få. Det hevdes at blogger er et tenåringsfomen. Liberaleren har snakket med norske bloggere ingen vil oppfattet som typiske rosabloggere, om blogging, sosiale medier – og om at rosabloggerne stjeler oppmerksomheten. I Liberalerens serie om de som blogger uten å være rosabloggere har vi idag snakket med en som har blogget på egen blogg, og som fortsatt publiserer i bloggformatet via sin arbeidsplass; VGs kommentator og tidligere USA-korrespondent Anders Giæver.
Da han var korrespondent i USA hadde Anders Giæver bloggen Amerikanske tilstander. Nå er det kommentarene hans som også publiseres i bloggformat på VGs nettplattform.
– Du avviker litt fra de andre som er intervjuet i serien, idet du er profesjonell journalist. Du er kommentator i VG (papiravisen), men er det slik at VG også ønsker at kommentarene skal være tilgjengelige på nett siden de publiseres i noe som kan se ut som et bloggformat?
De fleste kommentarene gjøres tilgjenglig på nett nå, enten via VG Nett, eller via iPad. iPad-lenkene er litt mer vanskelige tilgjenglige, du må enten abonnere på iPadutgaven for å få tak i lenken, eller noen som abonnerer må legge den ut. Vi pleier å gjøre det selv via Facebook eller Twitter litt utpå dagen.
I tillegg har alle kommentatorene hver sin blogg hvor vi eventuelt kan legge ut «papirkommentarene» selv og ideelt evt. også blogge om ting vi ikke nødvendigvis har på trykk.
Så skriver vi stadig oftere også egne kommentarer på VG Nett til fortløpende nyheter.
– Hva er tankegangen bak denne sammenblandingen av vanlig medium og bloggformat? VG hadde jo også noe som het Side 3-bloggen. Er kommentatorbloggene deres en avlegger/efterfølger?
Tanken er vel å skape best mulig synergi mellom de forskjellige plattformene, papir, nett, brett, mobil, etc. «Side 3. bloggen» var vel det første nølende steget i denne prosessen, ja.
– Er det noe av det du skriver som kun publiseres i bloggformat?
Jeg har jo en egen blogg som heter «Amerikanske tilstander», som jeg brukte mye mens jeg var korrespondent i USA fra 2008 og frem til i sommer. Jeg brukte den særlig aktivt under presidentvalgkampen, og her var nitti prosent «eksklusivt» bloggmateriale.
– Er du privat eller personlig når du skriver? Og hva er isåfall forskjellen?
Jeg er både personlig og privat, mest av det første. Ikke alltid helt sikker på hvor grensen går. Mine to tenåringssønner ble feks begge blitt ranet, den ene i Oslo og den andre i New York, og jeg skrev om dette som utgangspunkt for en kommentar om Oslo vs New York i kriminalpolitikken. Det er jo personlig, men er det også privat?
Jeg er også aktivt på Facebook, men har vært litt restriktiv med hvem jeg er venner med, fordi jeg skriver som privatperson der. Til gjengjeld skriver jeg ingenting jeg ikke kan tåle å se gjengitt andre steder.
– Sjekker du/VG lesertall på det som legges ut på bloggen din?
Jeg gjorde det jevnlig det første året med Amerikanske tilstander. Nå hender det jeg sjekker antall retweets og Facebookanbefalinger når linkene er lagt ut.
– Hvordan forholder du deg til respons på bloggen i form av leserkommentarer?
Jeg prøver å forholde meg rolig og fattet. Jeg prøver å svare alt som ikke er rent rør, men terskelen for hva jeg regner som rent rør varierer med dagsformen.
– Har du en bevisst policy når det gjelder å lenke?
Mener du hvem jeg lenker til i en post? Jeg er ganske udiskriminerende der. Skriver jeg om noe kan jeg like godt legge ut lenken også, i stedet for å la folk google seg frem.
– Tror du at «notater» på Facebook – eller sider (grupper) efterhvert vil erstatte den tradisjonelle bloggplattformen?
Tja. Jeg tror vel helst at det er plass for begge formater.
– Du er rimelig aktiv også på Twitter. Bruker du twitter til å markedsføre det du har skrevet, eller som dialogforum?
Har brukt det til begge deler, men er blitt slapp på twitter det siste året og bruker det nå mest til skamløs selvpromotering av egne kommentarer.
– Er du opptatt av synergien ved å være synlig på sosiale medier, i forhold til å skrive som journalist?
Mnja. Jeg prøver å være meg bevisst at jeg som journalist er en offentlig person, og at alt jeg river av meg på twitter og FB kan bli brukt mot meg i andre anledninger.
– Hvilket forhold har du til såkalt rosablogging?
Jeg har et nesten zen-aktig ikke-eksisterende forhold til fenomenet.
– Er det en myte at tradisjonelle medier er mer opptatt av rosabloggere som fenomen, enn andre typer bloggere?
Vet ikke.
– Har blogging noen betydning i samfunnet eller samfunnsdebatten?
Mindre i Norge enn f.eks i USA, som er det andre landet jeg kjenner.
– Er de tradisjonelle mediene flinke nok til å bruke «nye stemmer» som har dukket opp via blogger eller nye medier, eller er profesjonalisering (via utdannelse, yrkesbakgrunn etc.) viktigere?
Jeg syns norske medier, og da særlig debattsidene er flinke til å plukke folk fra disse sfærene, ja. Men det lyder alt for selvfornøyd å erklære at vi er «flinke nok», til at jeg vil underskrive på en slik påstand.
– Kan man måle betydningen av blogging, eller bloggernes innflydelse på media eller i samfunnet?
Mulig, men jeg vet ikke med hva slags måleinstrumenter.
– Hvilke blogger(e) leser du selv?
Jeg er litt kjedelig der, leser bloggene til mange av kommentatorene jeg følger i USA. I mine tre år i utlendighet har det ikke blitt til at jeg har fulgt norske blogger så nøye, men jeg følger jo en del norske bloggere på Facebook og twitter leser når de legger ut lenker, hvis temaet interesserer meg.
– Hender det du plukker opp ideer eller får inspirasjon til artikler/temaer ved å lese blogger?
Ja.
– Har du noen formening om hvordan fenomenet blogging vil utvikle seg?
Nei, ja, jo. Jeg ser jo hvilken aktør de sosiale mediene er blitt, så det er vel naturlig å anta at det er her mye av aktiviteten vil flytte seg, men jeg kan ikke skjønne annet enn at det tradisjonelle bloggformatet fortsatt er genialt i sin enkle mulighet til å spre sitt glade budskap for alle med tilgang til en pc og et modem, så jeg regner med at formen vil overleve.
– Har du vurdert å ha en blogg som handler om det å være journalist – men ikke direkte om de reportasjene og kommentarene du skriver. Mer om dilemmaer etc. Eller en blogg som ikke har noe med jobb/arbeidsgiver å gjøre?
Nei, men det er kanskje en god ide. Kan tygge litt på det.
