Forhandlingene efter kommunevalget i Odda har vakt oppsikt. En av landets røde bastioner får ordfører fra Høyre. Ved hjelp av ytre venstre-partiet Rødt. Så hvorfor trekker vi i overskriften inn Arbeiderpartiet?
Høyre, Venstre, Sp og bygdelisten Nye Odda har inngått et valgteknisk samarbeid med partiet Rødt. Høyre får ordføreren og Nye Odda varaordføreren i den neste fireårsperioden. Til gjengjeld skal Odda hverken utrede eller gjennomføre konkurranseutsetting. De fire førstnevnte skal lage en politisk avtale som grunnlag for samarbeidet, men den inkluderer naturlig nok ikke Rødt.
Det har skapt oppsikt, og Dagfrid Nilsen, leder i Fagforbundet i Odda sier til TV 2 Nyhetene at «det er helt uforståelig for oss» (at Rødt stemmer for en ordfører fra Høyre).
At Fagforbundet fremstiller det som uforståelig er ikke så rart. For deres leder Jan Davidsen sitter i Aps sentralstyre. Å gjøre noe som rokker ved Aps makt og posisjoner vil være utenkelig for nettopp Fagforbundet. Med andre ord et dårlig sannhetsvitne om hvorfor Rødt gjør som de gjør.
Både Bergens Tidende og Haugesunds avis fokuserer på det uvanlige samarbeidet.
Rødt sier at Ap har seg selv å takke.
I Ap-retorikk vil det snart hete at «Rødt ønsket mer Høyre-politikk».
Men Rødt kan vende denne retorikken mot Ap selv. For i forrige periode valgte Ap å samarbeide med Høyre og Senterpartiet. Rødt kan derfor spørre som i vår overskrift: Ønsket Ap mer Høyre-politikk i Odda?
Arbeiderpartiet har dominert Odda-politikken i 60 år. Det fremgår i Haugesunds avis at Rødt i mange sammenhenger har vært hovedfienden for Ap. Så hvorfor er Ap så hissige, da?
Når ett parti blir dominerende over lang tid, kan det oppleves (spesielt internt) som om dette partiet har «hevd» på makten. Å bli kastet fremstår derfor både som uforståelig og sårt. Men slik er demokratiet. Det må luftes ut, åpnes opp. Maktpartier har godt av en pause. Merk at de fire partiene som nå skal styre Odda er i mindretall. De vil måtte få støtte fra Ap eller Rødt. Dermed vil avgjørelsene taes i kommunestyret, formannskapet, og i råd og utvalg. Dette er bra for vitaliteten i lokaldemokratiet. Men Ap ville nok gjerne fortsatt å ordne ting på kammerset.
I mange kommuner trengs det en «bråkebøtte». En som stiller spørsmål. Som graver. Som kommer med forslag som går helt på tvers av hva som oppfattes som mulig å gjennomføre. Ofte er bråkebøttene i norske kommunestyrer Rødt. Eller Venstre. Eller FrP. De oppleves som ubehagelige av maktens menn og kvinner. Men er nødvendige for at norske velgere ikke skal synke hen i apati.
Ap i Odda kan gjøre som Einar Gerhardsen gjorde efter Kings Bay i 1963. Legge reetorikken (og delvis politikken) mer til venstre. Eller de kan surmule og demonstrere sin misnøye med de andre partienes oppførsel. Den førstnevnte taktikken vil kunne knuse Rødt. Den siste vil gjøre både Rødt og de andre partiene sterkere.
Men påstanden om at Rødt har blitt et borgerlig parti kan Ap legge bort først som sist. Eller så vil Rødt og andre med styrke hevde at Ap var et borgerlig parti i Odda de siste fire årene. Og det var de vel ikke?
Det er besynderlig at NRKs erfarne kommentator Magnus Takvam mener at Rødts oppførsel i Odda er så oppsiktsvekkende. For i lokalpolitikken skjer det ofte at «makten vippes». Særlig når makten opptrer arrogant.
