Klassekampen hevder at borgerlig seier i Oslo kan gi politisk kaos. Og det må vi faktisk gi dem rett i. Grunnen er at FrP behandler de andre partiene annerledes enn de andre behandler FrP. Forvirret? Vi oppklarer!
I løpet av valgkampen har Høyre og Venstre styrket seg, KrF står på stedet hvil (på et lavt nivå) mens FrP synker som en sten.
Venstre har hatt som ambisjon om å bli like store eller større enn FrP i hovedstaden. Det er slett ingen umulighet. Da kan Høyre bli fristet til å 1) styre alene, eller 2) bytte ut FrP med Venstre og KrF. Alternativ 2 er det motsatte av hva som skjedde i 1995. Noe sentrumspartiene godtok. Men FrPs fylkesleder, ikke ukjente Christian Tybring-Gjedde erklærer: Det blir ikke borgerlig byråd i Oslo uten FrP! Vi skal snart se hva dét betyr.
For å forstå Oslo-politikken må vi se på de viktige valgene og byrådsskiftene i Oslo.
Byråd (byregjering) ble innført i 1986, og Høyre styrte alene de første årene. Våren 1990 var skandalebegeret fullt, og Høyrebyrådet kunne se frem til mistillitsforslag i bystyret. Da inviterte Høyre KrF og FrP inn i byrådet. Og slik ble det. Fra mars 1990 til september 1991 sloss trepartibyrådet desperat for å rydde opp i skandalene. Men de borgerlige tapte valget i 1991, og AP/SV rykket inn i byrådskontorene, ledet av Rune Gerhardsen.
De røde styrte i fire år. I 1995 gikk Høyre, Venstre og KrF til valg på å danne byråd sammen, men regnet ikke med FrP som gjorde et brakvalg. Høyre ville tvinge FrP til å velge mellom de røde og H/sentrum. Men FrP stilte et eget forslag om rent FrP-byråd, og satte de andre sjakkmatt. Høyres grunnplan fikk gjennomslag for å bytte ut sentrum med FrP, men Khalid Mahmood stemte mot forslaget om H/FrP-byråd, og Høyre dannet dermed byråd alene. Efter valget i 2003 gikk FrP inn i byrådet (mindretallsbyråd), som har styrt på sentrums nåde. H/FrP-byrådet har fått flertall for sine budsjettforslag med sentrumspartiene.
Basert på denne historien er det lett å forstå at forholdet mellom FrP og Venstre/KrF ikke er spesielt hjertelig.
Hvordan kan så dagens valg – med borgerlig valgseier – skape kaos i bystyret?strong>
I 1995 aksepterte Venstre og KrF å bli dyttet ut av byrådssamarbeidet med Høyre, og bli erstattet av FrP. Det var en Høyre-representant som satte bom for etableringen av et H/FrP-byråd. I 2003 aksepterte Venstre og KrF at Høyre og FrP etablerte et mindretallsbyråd. Alle de fire partiene anser seg som borgerlige – og blir derfor enige om budsjettet for Oslo.
Vi skal ikke forskuttere valgresultat på prosenter og promiller, men følgende trender skal det mye til at ikke slår til:
1. Høyre styrker seg (kanskje kraftig)
2. Venstre styrker seg (kanskje kraftig)
3. KrF holder seg stabile
4. Frp svekkes (kanskje kraftig)
Med andre ord: En kraftig forskyvning inn mot sentrum i Oslo-politikken.
Hvis Venstre/KrF blir like sterke som FrP og Høyre styrker seg, kan følgende skje: 1) Høyre prøver å dytte ut FrP og ta inn Venstre/KrF isteden, eller 2) Høyre mislykkes med alternativ 1, og velger å styre alene.
Det er én åpenbar grunn til at Høyre ikke vil klare å reversere prosessen fra 1995 – å bytte ut FrP med Venstre/KrF: FrP godtar ikke å miste makten.
Venstre og KrF har gjennom åtte år godtatt at FrP sitter i Oslo-byrådet, og har lojalt laget budsjetter med et parti de ikke aksepterer å regjere sammen med. FrP har måttet akseptere å være i mindretallsbyråd – og burde prise seg lykkelig over at de i det hele tatt har hatt maktposisjoner i hovedstaden. Venstre og KrF kunne laget budsjetter med Ap og SV isteden, eller innsatt et Ap-byråd.
Valgresultatet som foreligger i natt vil ikke gi et FrP som er like rause som sentrumspartiene har vært. For FrP godtar ikke å bli byttet ut. De vil ikke godta et byråd av Høyre, Venstre og KrF. Fylkeslede Tybring-Gjeddes uttalelser tyder på at FrP heller ikke vil godta et rent Høyre-byråd (slik det var fra midt på 1990-tallet og frem til 2003). Skal det bli borgerlig byråd i Oslo så må FrP være med.
Høyre må enten godta å regjere videre med en svekket partner på laget, eller overlate styringen til Oslo Ap og Libe Rieber-Mohn.
Sannsynligvis vil Høyre måtte godta å regjere videre med FrP – hvis det ikke blir en intern oppvask i FrP som ender med at partiet selv tar avgjørelsen om å gå ut av byrådet (slik SV gjorde i 1995).
Oslo har vært FrPs utstillingsvindu. Partiets deltagelse i Oslo-regjeringen (i mindretall!) skulle vise at partiet klarte å samarbeide med de øvrige partiene. Men samarbeidet har hatt sine klare begrenseninger. Høyre og FrP måtte lage budsjett med sentrum. De kunne ikke gå til Ap. De har, til tross for åtte år med årvisst budsjettsamarbeid, ikke klart å lokke sentrum inn i varmen.
Årets Oslo-valg, forutsatt borgerlig seier, vil kunne bli et forvarsel om FrPs opptreden efter stortingsvalget i 2013. FrP skal få/beholde makt og innflydelse, ved å herse med de andre partiene. Kun et så dårlig valgresultat at det blir et kraftig internt press for å gå ut av byrådet kan hindre at FrP gjentar sin bølleopptreden fra prosessen i efterkant av 1995-valget.
Hvis FrP derimot velger å opptre overfor sentrum slik sentrum har opptrådt overfor FrP de siste åtte årene, vil man unngå kaos i Oslo – selv ved borgerlig valgseier.
Dette temaet burde kommet opp tidligere i valgkampen. Spørsmålet nå er om FrPs valgresultat i Oslo blir så dårlig at de kommer til å innsette et Ap-byråd hvis de selv risikerer å bli kastet ut av et fortsatt borgerlig byråd.
Klarer velgerne i Oslo å tenke gjennom situasjonen før de går og stemmer idag?
