… Det Liberale Folkepartiet. Det finnes ingen andre alternativer som vil ha mindre skatt. Jeg avslører også mine slengere i Oslo
Tidligere i år bestemte jeg meg for å stemme – på noe annet enn Høyre – på grunn av sviket i forhold til Datalagringsdirektivet. Ved de siste to valgene har jeg stemt på Det Liberale Folkepartiet, her er mine begrunnelser for 2007 og 2009.
I deres alternative statsbudsjett for 2011 kutter de offentlige utgifter med 31 prosent, noe som jeg synes er et akseptabelt første skritt i forhold til å redusere statens makt. Det viktigste er ikke beløpet og detaljene, men viljen til å faktisk kutte kraftig slik at mennesker kan beholde betydelig mer av inntektene sine selv. Jeg velger å overse DLF sine svakheter som for eksempel eksemplifiseres ved at de vil øke forsvarsutgiftene med 20 milliarder. Utover de rent prinsipielle innvendingene mot en rettighstekrenkende utenrikspolitikk, utgjør dette ca 4000 kr pr nordmann, penger jeg heller vil bestemme over selv.
Utover det enkle faktum at Høyre gjør seg uaktuell som valg grunnet datalagringsdirektivet og FrP gjør seg uaktuell siden de har en fylkesleder som kan skrive slik gjennomført brunstripet, sosialistisk formynderi som dette, finnes det en annen grunn til også å forkaste disse partiene i hovedstaden.
Partiene øker de offentlige utgiftene i Oslo i stedet for å gi skattelettelser. Slike venner bør aldri liberalister støtte i valg. Internt partiarbeid for å endre politikken er noe annet. Det er på sin plass at de av oss som ønsker mindre stat og mer frihet, gjør disse partiene oppmerksomme på at vi aldri kommer til å stemme på dem så lenge de øker de offentlige utgiftene. Jeg snakket med en hyggelig medliberalist på stand for FrP i dag og han sa det ganske enkelt: «Slik er politikken, vi må bruke mer penger.» Nei, slik er det ikke!
Målet er ikke å bli gjenvalgt eller å bli populær. Målet er å gjøre det riktige. Det riktige er et privat helsevesen og private skoler. Så lenge høyrepartiene ikke anerkjenner dette, men foretrekker å styre menneskers liv fra vugge til grav, er det bare rett og rimelig at de mister stemmene til de av oss som faktisk ønsker et alternativ til sosialdemokratiet. Hvis vi stemmer på dem likevel, er det ingen stemmer å tape på å øke skattene og de offentlige utgiftene. Vår moralske plikt er å stemme på noen som vil redusere de offentlige utgiftene eller sitte hjemme.
Dersom du ønsker å påvirke personvalget, kan du legge til slengere, noe jeg kommer til å gjøre. Her er de jeg kommer til å gi en slenger i Oslo:
– Håkon Haugli, Arbeiderpartiet – Fordi han liker Liberaleren.
– Jøran Kallmyr, Fremskrittspartiet – Fordi han er liberalist.
– Mazyar Keshvari, Fremskrittspartiet – Fordi han er ganske liberal – og hyggelig!
– Aina Stenersen, Fremskrittspartiet – Fordi jeg tror hun er liberalist.
– Kristian Norheim, Fremskrittspartiet – Fordi han er skikkelig liberalist.
– Carl-Henrik Bastiansen, Høyre – Fordi han ved siste valg guidet meg og Duedahl til en god indisk restaurant.
– Aksel Fridstrøm, Høyre – Fordi jeg tror han er liberalist – at heart.
– Stefan Heggelund, Høyre – Fordi han er tilstrekkelig liberalist og har baller.
– Erik Lundesgaard, Høyre – Fordi han var den første til å markedsføre seg som kandidat da jeg sa at jeg skulle gi slengere til Høyrefolk som er mot datalagringsdirektivet, og fordi han er så herlig arrogant og Høyre trenger noen som kan banne i kirken.
– Hanna Elise Marcussen, Miljøpartiet de Grønne – Fordi de kan komme inn, og jeg tror hun er den mest liberale kandidaten.
– Christian Johan Herzog, Venstre – Fordi han er en gammel venn fra Det Norske Studentersamfund og kanskje er blant de bedre i Venstre.
– Inge Carlén, Venstre – Fordi han er en driftig ildsjel som har bidratt mye til å glede meg gjennom innsatsen innen science-fiction. Og tror Venstre trenger slike som ham.
– Jan Mesicek, Venstre – Fordi han er skikkelig liberalist
– Sverre Molandsveen, Venstre – Fordi han er av de mer liberale med erfaring og tyngde.
Altså varierte og personlige begrunnelser, noe som er naturlig siden stemmegivning er lek og moro.
