Dagens kandidat vet hva ufrihet er!
Parti: Fremskrittspartiet
Listeplass: 6. kandidat
Kommune: Oslo
Mazyar Keshvari har kandidatside som er oppdatert i portalen til TV2. Fremskrittspartiet på nett. Fremskrittspartiet på Facebook.com.
Hvorfor er du den mest liberalistiske kandidaten som stiller til valg i din kommune?
–Jeg er en av mange gode liberalistiske kandidater på FrPs liste i Oslo. Kanskje ikke så rart, ettersom mitt partis ideologiske utgangspunkt er nettopp liberalismen. Jeg tror på mest mulig makt til enkeltmennesket og minst mulig makt til politikerne og det offentlige. Ettersom jeg selv har flyktet fra Iran vet jeg godt hva ufrihet er. Mitt hjerte banker for økt frihet til det enkelte individ, og dermed også mindre rom for kollektiv maktbruk og overstyring, enten det dreier seg om politikermakt, byråkratimakt eller særinteressegruppers makt over og innblanding i ting de ikke har noe med. Mitt liberalistiske hjerte banker for et Oslo der vi stadig må fylle mer blekk i JA – stempelet, enten det dreier seg om byggesøknader, næringslivsetableringer, private sykehjem og skoler eller skjenketider. Nei-stempelet skal brukes sjelden, men passer til debatten om eiendomsskatt. For meg står alltid det enkelte individ foran kollektivet, og jeg er også opptatt av at vi politikere må tørre å si ifra at dette samfunnet er bygget på noen verdier som vi ikke godtar blir tullet med. For liberalister er dette ekstra viktig. Kulturelt mangfold og variasjoner i uttrykk er på mange vis selve livsnerven i en by som Oslo. Oslo kan ikke og skal ikke være en monokulturell by. Den har aldri vært det og kommer heller ikke til å bli det. Takk og pris for det! Men, å utvise toleranse overfor intoleranse er ikke særlig liberalt, det er bare ufattelig naivt og ikke minst skadelig.
Hva er typiske eksempler på at det går an å føre liberalistisk politikk i et kommunestyre/fylkesting?
–Konkurranseutsetting av sykehjem med økt innslag av private og ikke minst innføring av valgfrihet og brukermedvirkning, fritt skolevalg med et mangfold av kommunale og private aktører, konkurranseutsetting av andre typer virksomheter som ikke er en kjerneoppgave for kommunen, salg av virksomheter som ikke er en offentlig oppgave å drive), rause åpningstider for skjenking av alkohol, forenkling og effektivisering av søknader om feks bygge – og reguleringssaker, redusere kommunale avgifter ned til selvkost og fortsatt nei eiendomsskatt. Masse må gjøres først på riksplan, men det går an å trekke Oslo i en ønsket retning og vise vei for en liberal hovedstad med blant annet de tiltakene som er nevnt her.
Hvis du får valget mellom eiendomsskatt (innføring/økning) og kutt på skole og helse, hva gjør du da?
–Det er helt uaktuelt å gå inn for å innføre eiendomsskatt. Det er en kjempeviktig prinsippsak og sånn er det. Om situasjonen er sånn som beskrevet med disse alternativene, da må kutt gjøres der, men dette premisset er ikke nødvendigvis riktig. Det finnes annet enn skole og helse blant kommunens virksomheter og jeg er sikker på at vi kunne ha funnet inndekning andre stede.
Hvilke liberalistiske saker/forslag har du planer om å ta opp i kommunestyre/fylkesting de neste fire årene?
–Jeg vil fortsette arbeidet med å flytte makt tilbake til byens borgere, og det vil jeg gjøre gjennom blant annet å arbeide for mer konkurranseutsetting, mer valgfrihet og brukermedvirkning innenfor skole og eldreomsorg, billigere og forenklet saksbehandling for bygge- og reguleringssaker og et fortsatt blomstrende uteliv der vi politikere ikke behandler byens voksne befolkning som en gjeng barnehageunger når de er på bytur.
Hvilke partier kan du samarbeide med for å få gjennomført disse forslagene?
–Det mest naturlige er de borgerlige partiene. Dersom vi i en enkelt sak kan få støtte fra de røde, så gjør vi det.. For meg og for FrP er resultatene det viktigste og vi mener det er litt teit å skulle komme med sånne «de der vil ikke jeg leke med» – uttalelser. I Oslo sitter vi i byråd med Høyre og samarbeider utover det godt med både Venstre og KrF. Det fungerer veldig fint, og for byens innbyggere er dette et team som har vist seg å levere sakene.
‘Hvis ditt partis forslag om kutt på kulturbudsjettet ikke får flertall, vil dere da subsidiært støtte forslag om å gi til breddekultur som f.eks idrett – eller til smalere kulturuttrykk?
— Ja. Utgangspunktet for FrPs kulturpolitikk er jo den enkle tese at det beste for kulturen er rett og slett minst mulig politikk. En politisk styrt og gjennomsubsidiert kultur gjør kulturen mindre uavhengig, i tillegg til at vi mener det er best for kulturen at den får blomstre fritt i markedet som strengt tatt er folk flest. Mer skummelt og mystisk er det jo ikke. Man er ikke i mot kultur fordi om man er i mot kulturstøtte. Det er en gammel myte som dessverre lever ennå. FrP ønsker jo dessuten å prioritere noe kommunal innsats på dette feltet, og da synes vi det er greit å treffe flest mulig av byens innbyggere med det vi gjør og vi velger oss derfor breddekulturen og breddeidretten.
Hva er ditt syn på konkurranseutsetting vs privatisering?
–Jeg er for både konkurranseutsetting og privatisering, men venstresiden har gjort det til en sport å blande disse to begrepene. Det er ikke privatisering av eldreomsorgen når vi lar de eldre selv få bestemme om de vil være på et kommunalt eller privat drevet sykehjem, men det er konkurranseutsetting. Kostnadene er ikke lempet over på den eldre, så det er ikke noe mer privat finansiert enn om det kun var kommunale sykehjem. Privatisering får vi for eksempel om vi klarer å få de andre partiene med på å selge Oslo Kino til private og kutte kommunens økonomiske engasjement i denne driften. Det er privatisering og det er jeg også for. Kommunen blir mer brukervennlig, mer fokusert på kjerneoppgavene og mer effektivt drevet om vi både tar i bruk konkurranseutsetting og privatisering. Hovedregelen bør være at andre aktører enn kommunen kan drive mer like og/eller mer effektivt enn kommunen – ja, det bør ikke kommunen drive med. Offentlige monopoler fører som regel til både høyere priser, mindre mangfold, mindre effektivitet og stagnasjon i kreativ tenkning – og sånn vil vi jo ikke ha det.
Ekspropriasjon?
–Nei og nei. I særtilfeller må man kunne ta en diskusjon, men i utgangspunktet er svaret veldig nei på dette. Den private eiendomsretten er selve hjørnesteinen innenfor både liberalistisk ideologi, og innenfor et samfunn som skal kunne kalles sivilisert. Uten respekt for den private eiendomsretten er det ikke grunnlag for respekt for det enkelte individ og jeg vil slå armene mine omkring begge deler.
Hva bør en kommune ikke drive med?
–Det som kan gjøres like effektivt og/eller mer effektivt av andre aktører. Kommunen bør i utgangspunktet drive med minst mulig, det vil si at den må ha fokus på kjerneoppgavene som for eksempel skole og helse. Dersom den skulle bevege seg inn på andre områder, må den kun være der som fødselshjelper. Kommunen bør ivertfall ikke konkurrere med næringslivet og risikere å utkonkurrere dem, sier kandidaten Mazyar Keshvari.
