Nettavisen har lansert sin valgtest – valgomat. Den har 25 spørsmål, slik at du kan finne ut hvilket parti som «treffer deg». Lite heldig ordvalg, kanskje? Vi prøver.
Nettavisen har valgt å ha en test som fokuserer på ideologiske temaer, fremfor en saksorientert valgtest. Gunnar Stavrum forklarer hvorfor: «- Ideologi er det grunnleggende for alle partier, og ved å lage en test om dette så styrer vi unna at vi alle har en del forskjellige oppfatninger om enkeltsaker. Denne testen viser hva du i utgangspunktet mener om det aller meste».
Til tross for testens fokus på ideologi mangler den flere alternativer. Det ser ut som om den/de som laget testen slapp opp for alternative løsninger jo lenger ut i testen man kommer.
Her er spørsmålene:
1. Hvor sterk mener du at det offentliges rolle skal være i samfunnet?
– Så sterk som mulig
– Så sterk at den kan påvirke hvilken retning landet går
– Så sterk den må være
– minst mulig – mitt valg
– Helst uten noen styrke
Begrunnelse: Som liberalist mener jeg staten skal være så liten som mulig, og ha få, forhåndsdefinerte, konkrete oppgaver.
2. Hva er viktigst?
– Frihet for enkeltmennesket – mitt valg
– Likhet mellom mennesker
Begrunnelse: Mennesket er født med visse, umistelige rettigheter. Staten er opprettet for å beskytte disse rettighetene – ikke for å utjevne forskjeller.
3. Hva er ditt forhold til skatt?
– Skatter minsker forskjeller i samfunnet og bidrar til fellesskapet
– Skatter er viktig for å kunne bidra til sosiale programmer
– Skatter bør påvirke folks hverdag minst mulig – mitt valg
Begrunnelse: Som nevnt i spm. 2. mener jeg staten skal ha få, forhåndsdefinerte oppgaver. Skatt skal finansiere disse oppgavene – selv om jeg helst hadde sett at finansieringen skjedde frivillig.
4. Hva er ditt forhold til innvandring?
– Innvandring er naturlig for alle land – mitt valg
– Innvandring bør kun skje når landets økonomi trenger det
Begrunnelse: Innvandring er en del av menneskets medfødte rettigheter; retten til å søke individuell lykke. Denne kan ikke begrenses av landegrenser. Men retten til å søke lykken (over landegrensene) innebærer ingen rett til å leve på andres regning.
5. Hva mener du?
– Flest mulig statlige bedrifter
– En miks av statlige og private
– Flest mulig private – mitt valg
Begrunnelse: Statens oppgave er å beskytte rettighetene til individene. Å drive forretning er ikke en statlig oppgave. Når staten både er lovgiver og kontrollerer domstolene kan den ikke samtidig være aktør ved å eie og drive forretningsvirksomhet.
6. Frihandel mellom land er…
– sosialt ødeleggende
– må være regulert, så frihandel blir feil begrep
– er positivt – mitt valg
Begrunnelse: Å regulere handelen med forbud, påbud, toll eller subsidier er å gripe inn i den frie prisdannelsen (at prisen på en vare bestemmes av tilbud og efterspørsel. Frihandel er en følge av at mennesker skaffer seg et levebrød og med hva man selv har produsert av varer og tjenester bytter til seg det man trenger av varer og tjenester andre har produsert. Staten har ingenting med å blande seg inn i frivillig handel mellom samtykkende parter.
7. Bør det offentlige legge opp til sterke reguleringer av arbeidslivet?
– Ja
– ikke sterke, men noen må det være
– Nei, så få som mulig
– Ingen bør være regelen – mitt valg
Begrunnelse: Akkurat som en handel er en frivillig avtale mellom parter er et arbeidsforhold det samme. En arbeidssøker bytter sin kompetanse med lønn og/eller andre goder hos en som har bruk for kompetansen. Hva oppgavene består i, hvordan de løses, hva som er betalingen for å løse oppgavene er en sak mellom de to partene.
8. Politikerne bør ha..
– mye makt
– middels makt
– lite eller ingen makt – mitt valg
Begrunnelse: I tråd med hva som er nevnt over om en begrenset statsmakt med få oppgaver, bør politikerne ha lite eller ingen makt. Makten de har skal være å forvalte fullmakten de har fått for en begrenset periode til å beskytte individenes rettigheter.
9. Hva er du mest enig i?
– Bevare det vi har som er bra
– Forandre til noe bedre – mitt valg
Begrunnelse: Her synes jeg alternativene er for dårlige. Likevel måtte jeg velge et alternativ, og da valgte jeg et som har som utgangspunkt at alt kan bli bedre. Problemet er at to mennesker kan mene vidt forskjellige ting med «bedre».
10. Hva er du mest enig i?
– Distriktene må beskyttes sterkt
– By og land hand i hand
– Folk må bo og jobbe der de ønsker uten statlig påvirkning – mitt valg
– Den naturlige utviklingen må gå sin gang
Begrunnelse: Det er ikke en statlig eller politisk oppgave å bestemme hva folk skal jobbe med og hvor de skal bo, ei heller å påvirke gjennom reguleringer eller subsidier.
11. Hvor sterkt opptatt er du av miljøvern?
– Sterkt opptatt – mitt valg
– Opptatt, men arbeidsplasser er viktigere
– Miljøvern er ikke så viktig
Begrunnelse: Jeg er opptatt av miljø, og mener det ikke er noen motsetning mellom miljø og arbeidsplasser. Men er det mulig å bevare miljøet uten reguleringer? Det er en utfordring.
12. Hvor viktig er et kristent grunnlag for deg?
– Veldig viktig
– Viktig
– Ikke spesielt viktig – mitt valg
Begrunnelse: Religion er en privatsak, og skal ikke påvirke eller styre statens lover eller handlinger.
13. Bør staten gjøre omfordeling av goder?
– Ja
– Nei, ikke i utgangspunktet – mitt valg
Begrunnelse: Det er den enkeltes eget ansvar og innsats som avgjør hvordan man gjør det. Ikke alle trenger yachter, hytter eller rolex-klokker for å være lykkelig. Politikerne er ikke opptatt av å gjøre alle velstående, men å forhindre at noen blir det. Det er en inngripen i den enkeltes liv – og er uakseptabelt.
14. Bør alle mennesker ha en nedfestet rett til arbeid?
– Ja
– Nei – mitt valg
Begrunnelse: Sysselsetting er ikke en statlig oppgave. Det er en del av den enkeltes rett til søken efter lykke. Man bruker sin kompetanse til å bytte til seg det man trenger. Ikke alle bryr seg om å jobbe, og det er helt greit. Så lenge man da ikke forlanger at andre skal understøtte ens livsopphold.
15. Hva er du mest enig i?
– Norge først
– Samarbeid og åpenhet med andre land – mitt valg
Begrunnelse: Egentlig bør stater drive med så lite som mulig seg imellom, bortsett fra å holde grensene åpne og sørge for færrest mulig reguleringer (toll, grenseporter, pass, visum etc.). Hvor man er født er tilfeldig. Derfor er det kunstig å sette et geografisk landområde foran et annet.
16. Markedsøkonomi er…
– viktig og riktig – mitt valg
– noe som må reguleres
– i utgangspunktet feil
Begrunnelse: Markedsøkonomien er bare summen av alle de individuelle valg vi gjør hver dag, alle de frivillig avtaler som inngås mellom parter (mennesker, firmaer, organisasjoner) for å dekke behov. Hvis markedsøkonomi er feil måtte noen individer slå seg sammen for å hindre andre individer i å foreta selvstendige valg. Hvordan skulle de gjøre det? Med vold og makt?
17. Fengsel er..
– noe man bør mest mulig unngå
– nødvendig straff for kriminalitet
– noe som bør brukes for å bekjempe kriminalitet – mitt valg
Begrunnelse: I den siste ligger en balanse mellom straff, forebygging og rehabilitering. Fengsel bare for å straffe blir for snevert.
18. Staten bør finansieres gjennom
– Eierskap av bedrifter og selskaper
– Skatter og avgifter
– Minst mulig – mitt valg
Begrunnelse: Skattene bør være lavest mulig, og aller helst burde bare det man er enige om finansieres – frivillig. En løsning er å ta statsbudsjettets utgiftsside og dele på antallet myndige innbyggere. Da fikk man en «medlemsavgift» til staten. Det koster jo ikke mer å sende en rik person på sykehus eller hennes barn på skole enn det gjør å finansiere disse tjenestene for et vanlig menneske.
19. Hvordan bør Norge føre utenrikspolitikk?
– Kjempe for demokrati og frihet i andre land – mitt valg
– Kjempe for Norges posisjon i verden
Begrunnelse: Egentlig burde ikke staten ha noen utenrikspolitikk. Men det er ikke et alternativ. Da valgte jeg det minst ille.
20. Hva er viktigst?
– Valgfrihet – mitt valg
– Trygghet
Begrunnelse: Livet består av valg. Hvis du ikke tar dem selv, vil andre ta dem for deg. Og hvilken rett har andre til å ta valg for deg? Når du er født med retten til liv, til personlig frihet, og til å søke individuell lykke ligger det implisitt at du må foreta valg for ditt liv.
21. Bør religion være en del av staten?
– Ja
– Nei – mitt valg
Begrunnelse: Staten skal være for alle, og da kan den ikke foretrekke en religion. Religion er en privatsak, som den enkelte selv velger, eller velger bort.
22. Hvilket land mener du Norge bør bli mer lik i styresett og samfunnsoppbygging?
– Nederland – mitt svar
– USA
– Sverige
– Canada
– Tyskland
– Venezuela
Begrunnelse: Dette var kanskje testens vanskeligste spørsmål. Nedrland virker som det mest liberale av de nevnte landene. Et land som tør ta dristige valg. Muligens ligger USA nærmere i grunntanke, men der er det mye som har forandret seg langt fra det opprinnelige ideene landet ble grunnlagt på.
23. Hvor bør flest avgjørerlser tas?
– Sentralt
– Lokalt – mitt valg
Begrunnelse: Her burde alternativet «individuelt» vært med. Men lokalt er bedre enn sentralt.
24. Skolen bør være..
– mest mulig lik for alle
– mest mulig unik for en og en – mitt valg
Begrunnelse: Skal man ivareta den enkeltes evner kan man ikke behandle alle som om de var like. For det er de ikke. Hver elev har sine egne forutsetninger, talenter etc. Da må man undervise derefter.
25. Hva er viktigst for deg?
– Min personlige frihet – mitt valg
– At alle i samfunnet har det best mulig
– En blanding av de to
Begrunnelse: Jeg er født med frihet, og ved å ivareta mine behov, mine ønsker og bruke mine evner og min kompetanse oppnår jeg det jeg selv ønsker. Hvis andre velger å ikke gjøre dette, er det deres valg – og ikke mitt ansvar.
Resultat:
«Du er mest enig med FrP.
FrP er et liberalistisk parti. Liberalismen setter enkeltmenneskets vallg foran samfunnet, og vil gi størst mulig frihet med minst mulig statlig makt og påvirkning».
Hadde det enda vært så vel. Men her er det en logisk feilslutning i testen. Svarene indikerer at jeg er liberalist. Men å sette likhetstegn mellom liberalisme og FrP er feil. FrPs politikk forutsetter en svært sterk stat, og denne må finansieres.
Liberalismen gir individet frihet, men forutsetter samtidig at individet tar ansvar for sitt eget liv.
FrP vil derimot opprettholde en stor velferdsstat, som finansieres med oljepenger. Dermed fjerner man ansvaret for å finansiere godene fra hver enkelt, samtidig som man beholder godene.
