Jeg har fått mange kommentarer på at jeg pga. resultatet i valgtesten for Oslo svarte «ja» på at jeg skulle stemme DLF i Oslo. Men er det noe poeng å stemme på DLF i Oslo?
Grunnen til at vi tok NRKs valgtest for Oslo er flere; det er landets hovedstad, en tilspisset ideologisk debatt, og det er det eneste stedet hvor Norges eneste liberalistiske parti stiller liste.
På grunn av mine svar fikk jeg som resultat at jeg var mest enig med DLF, 1% foran Høyre. Og svarte «ja» på spørsmålet om jeg ville stemt DLF i Oslo. Nå bor ikke jeg i Oslo, så jeg stemmer ikke der. Men mitt svar på det siste spørsmålet i NRKs valgomat bør kanskje utdypes.
DLFs toppkandidat i Oslo, partileder Vegard Martinsen opplyser til Liberaleren at få kommer ut med DLF som anbefalt parti i NRKs valgomat – selv av partiets egne folk. Men jeg klarte det altså.
Liberalistiske svar gav liberalistisk parti der det var mulig
Grunnen til at jeg kom ut med DLF er naturligvis at Liberaleren når vi tar valgtestene velger svar vi mener er mest mulig liberalistiske. Dette til tross for at redaksjonsmedlemmene stemmer på ulike partier. I tillegg kommer at NRKs valgomat for Oslo har DLF som et alternativ. Ingen andre valgomater har DLF som alternativ. Da er det ikke rart om liberalister kommer ut med FrP eller Høyre som anbefaling. Noen får også Venstre anbefalt blant de tre partiene som kommer øverst på listen.
Oslo mangler opposisjon til høyre for byrådet
Siden 1996 har Oslo vært styrt av et byråd bestående av Høyre og FrP, med Venstre (og tidvis KrF) «på vippen». All opposisjon til byregjeringen ligger til venstre.
Oslo mangler altså noen som kan minne velgerne om at det finnes mer liberalistiske løsninger enn de Høyre/FrP-byrådet har som politikk.
Uenige med DLF – men ikke nødvendigvis når det gjelder kommunepolitikk
Liberalerens redaksjonsmedlemmer er uenige med DLF på flere områder, men få av dem har noe med kommunepolitikk å gjøre. Å stemme DLF på et ideologisk grunnlag kan altså ha noe for seg. Dertil kommer at når DLF stiller liste kun i Oslo lar man sjansen gå fra seg til å vise hva et rent liberalistisk parti kan få av oppslutning dersom man lar være å stemme DLF denne gangen.
DLF – kjemisk fri for velgerfrierier
Er det noe som preger DLF under Vegard Martinsens ledelse, så er det en komplett mangel på frieri til velgerne. Partiet har hjemmeside og blogg, og har valgbod på Karl Johan.
Partiet mener at det er det mest liberalistiske partiet i Norge, og vi skal ikke motsi dem på dette. Bare uttrykke en viss uenighet når det gjelder utenriks- og forsvarspolitikk.
Mange liberalister mener at problemet med DLF ikke er mangelen på velgerfrierier, men manglende evne til markedsføring. Det er bra å tro på det rasjonelle mennesket, på evnen til selv å oppsøke og tilegne seg kunnskap og informasjon. Og informasjon om DLF er tilgjengelig for den som leter. Men man kunne kanskje gjøre litt mer?
Eksempelet med FRIdemokratene
I 1995 stilte FRIdemokratene liste i Oslo. Heidi Nordby Lunde, senere kjent som bloggeren Vampus var 1.kandidat. FRidemokratene gjorde det bra på skolevalgene, med ca 8% av stemmene. Valgboden på Karl Johan var konstant bemannet, og interessen var stor. Likevel fikk FRIdemokratene for få stemmer til å komme inn i Oslo bystyre.
Jeg tror ikke det hadde gått slik idag, fordi mange av de aktive i FRI dengang er senere blitt synlige og profilerte på sosiale medier. De nye mediene passer som hånd i hanske til de unge folkene som dengang drev gammeldags valgkamp.
Hadde halvparten av de som stemte på FRIdemokratene ved skolevalget i Oslo i 1995 også stemt ved det ordentlige valget, ville Heidi Nordby Lunde antagelig kommet inn i bystyret.
Et liberalistisk alternativ
kunne Oslo bystyre hatt godt av. DLF er pr. idag den eneste valglisten i Oslo som kan utgjøre et slikt alternativ. Byrådet har godt av opposisjon fra høyresiden. Liberalister bør derfor sterkt vurdere å stemme DLF i Oslo denne gang. Usikre velgere som får DLF som anbefaling foran H og eller FrP på NRKs valgomat, bør sterkt vurdere å følge anbefalingen.
Ulempen er naturligvis spørsmålet om bortkastede stemmer. Hvis man ikke ønsker å slippe sosialistene til, og gallupene rett før valgdagen viser at de to alternativene står jevnt, er det helt legitimt ikke å stemme DLF.
Men hvis man mener at det er hipp som happ hvem som styrer kan man like gjerne stemme på DLF uansett, hvis alternativet er Høyre eller FrP.
Ulempen er at partiets valgkamp ikke overbeviser om at DLF vil gjøre nytte av den plattformen og talerstolen som en bystyreplass gir. Men DLFs 1.kandidat Vegard Martinsen har erfaring med folkevalgte fora. Vi velger derfor å tro at DLF klarer å bruke en eventuell bystyreplass på en god måte.
