Valgkampen har gitt en flom av informasjon om hvordan det står til i kommunene. FrP-kommuner har mest gjeld. FrP-kommuner bruker minst til drift av skoler. Men er denne statistikken uproblematisk å gjengi? Det er ikke urimelig at staten må ta ansvar for underfinansieringen av kommunal sektor.
Ta låneopptak som eksempel. En kommune på Vestlandet med Frank Sve som ordfører har mest gjeld pr. innbygger. Sve har sørget for å lånefinansiere investeringer. En ikke ukjent metode i kommune-Norge.
En tidligere stortingsrepresentant for Ap, Anders Aune, havnet som fylkesmann i Finnmark. Der godkjente han kommunebudsjett på kommunebudsjett med gjeld som ikke ville bli nedbetalt med de skatteinntektene som kommunene hadde utsikter til å få. Så starten han Folkeaksjonen fremtid for Finnmark og ble innvalgt på Stortinget i 1989. Hans viktigste mål der var å få staten til slette kommunenes gjeld. Jeg tror sannelig han klarte det. Men hans samfylking, Tor Mikkel Wara, sørget for at FrP ikke ble med på den galeien. Hva vil Siv Jensen gjøre med de FrP-styrte kommunene hvis slike krav kommer opp der om noen år?
For det er ikke nødvendigvis urimelig at staten tar ansvar når kommunene må lånefinansiere investeringer. En av grunnene til at kommunene nå tar opp store lån er at kommunepolitikerne i mange år har neglisjert nødvendig vedlikehold av eiendommer og bygg. Det har vært mer fristende å bygge nytt og klippe snorer enn å sørge for å sette av penger på driftsbudsjettene til vedlikehold i årene efter at byggene er tatt ibruk.
Samtidig har staten lesset stadig nye oppgaver på kommunene, uten å fullfinansiere. Dermed er det oppstått et stadig større sprik mellom oppgavene kommunene skal løse, og midlene de har til rådighet. At kommunene som nå lånefinansierer en gang i fremtiden går til staten og ber rikspolitikerne ta ansvar for underfinansiering er ikke urimelig.
Liberaleren kritiserer titt og ofte kommunepolitikerne for ikke å prioritere mellom oppgaver som skal løses. Den kritikken står vi fast på. Det viktigste for kommunene er å prioritere lovpålagte oppgaver, og sørge for en effektiv drift av disse. Gjerne ved anbud og konkurranseutsetting.
Det kan også hende at den totale politikken som de gjeldstyngede FrP-kommunene fører, vil lønne seg i det lange løp. Ved å investere i skole og helse, og føre en politikk med lave kommunale avgifter, ingen eiendomsskatt, ved å gi bort tomter til folk som vil flytte til kommunen, og føre en næringsvennlig politikk med lite byråkrati kan kommunene tiltrekke seg både innbyggere og næringsliv – noe som bidrar til øket skatteinngang. Kanskje klarer de å betjene lånene de nå tar opp. Da vil kommunepolitikere fra andre partier bli fristet til selv å ta opp lån, fremfor å drive med aksjespekulasjon (som de utskjelte og Ap-dominerte Terra-kommunene gjorde).
SV bruker mest på drift av skolene
La oss så se på dagens oppslag i Dagbladet, om at FrP-kommuner bruker minst og SV mest på drift av skolene.
Kanskje SV-skolene bruker mye penger på skolemateriell, eller på vedlikehold av gamle, forfalne skoler? Eller er SV-kommunene dyrere i drift enn FrP-kommunene? Dette fremgår ikke av Dagbladets oppslag. Her burde man vært tydeligere på hva pengene brukes til.
Og kanskje man burde sammenligne skoleresultatene i de to partienes kommuner? Hvem får mest ut av ressursene? Hvor er trivselen størst?
Bare å fortelle hvem som bruker mest penger er rett og slett fordummende. Er det et mål å bruke mest penger? Eller å bruke pengene best?
