Fremskrittspartiet har bedt Folkebevegelsen Mot Innvandring om å fjerne FrP fra organisasjonens mailingsliste, men den innvandrerfiendtlige organisasjonen nekter å imøtekomme forespørselen.
Liberaleren har i dag sett brev fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe, sendt til Folkebevegelsen Mot Innvandring. Vi har også sett svaret som FMI har sendt FrPs stortingsgruppe.
FrP har gjentatte ganger bedt om å bli fjernet fra mailingslisten. I brevet som Liberalerens redaksjon har lest, skriver Kristian Norheim at FrP er helt uinteressert å motta noe som helst fra FMI og han legger til at alt som blir sendt havner i søpla. Norheim skriver videre at Fremskrittspartiet ikke deler FMIs syn og analyser på samfunnet. Derfor er FrP-politikerne totalt uinteressert å lese FMIs valgprogram.
Folkebevegelsen Mot Innvandring mener organisasjonen har en rett til å formidle det politiske budskapet til alle og enhver, og viser til FNs Verdenserklæring artikkel 19:
«Enhver har rett menings- og ytringsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding, og til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer gjennom ethvert meddelelsesmiddel og uten hensyn til landegrenser».
Ulovlig?
Fremskrittspartiet bør muligens anmelde Folkebevegelsen Mot Innvandring eller be om juridisk bistand. E-postene fra Folkebevegelsen Mot Innvandring kan være ulovlige dersom forsendelsene går under kategorien spam.
Det er forbudt å sende markedsføring via e-post, SMS/MMS, telefaks og lignende til fysiske personer, uten at det på forhånd er innhentet samtykke fra mottaker. Spørsmålet er om Fremskrittspartiet kan betegnes som fysiske personer, eller om partiet har hatt et kundeforhold til FMI? Det siste er lett å svare på; nei!
Ettersom e-postene fra FMI likevel går rett i søpla, er det ikke sikkert FrP ønsker å bruke ressurser på saken. Å gå videre kan bety forbruk av egne penger og forbruk av penger over skattefinansierte budsjett.
Det hadde likevel vært flott med en avklaring om FMI bryter loven. Forhåpentligvis gjør de det. Å sende e-poster til mottakere som ikke ønsker post, er å krenke den private eiendomsretten. Det er eieren av e-postadressen som bør bestemme hvem som skal ha rett til å bruke adressen.
Når det å være høflig ikke hjelper, er det på tide med sterkere lut. Da er det godt å ha et forhold til eiendomsrettigheter.
