Slik fremstilles i alle fall fotballmiljøet av Javier Poves, spiller i La Liga-klubben Sporting Gijon.
Poves, som kun er 24 år, har allerede bestemt seg for å legge skoene på hylla, ifølge Aftenposten.no. Årsak: Kapitalismen i fotballen.
Det er ikke i alle land det er mye penger i fotballmiljøet. På Island har mange spillere i toppserien jobb ved siden av å sparke fotball. I land der mange er villige til å betale for idretten, i form av TV-avtaler, billettinntekter og sponsoravtaler, er det mer penger. Spania, Italia og England er tre land med masse, masse penger innenfor idretten som er elsket av svært mange. Å profesjonalisere idretten har gjort spillerne, trenerne og lederne bedre. Dersom Javier Poves hater penger, men elsker fotball kunne han valgt en ressursfattig klubb på Island, Norge, Sverige eller Danmark. Han hadde fått spille fotball uten spesielt god godtgjørelse.
Fotballmiljøet er omtrent eksemplarisk i forhold til lønnsforhandlinger, noe Liberaleren skriver en del om. Det er desentraliserte avtaler basert på frivillighet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Det er avtale mellom klubb og spiller, uten veldig mange forhåndsbestemte punkt bestemt av overordnet organ. Klubbene betaler godt for gode ledere, trenere og spillere, og slik bør det være i et marked med konkurranse.
Denne skribenten har i to somrer vært sammen med legender fra Liverpool og Manchester United i noe som heter Nordkapp Fotballfestival . Dette er spillere som var på topp på 80-tallet. Også disse tjente penger, men er langt unna å være millionærer. Alle legendene har uttrykt ønske om mer penger da de var aktive. Det ville gjort dem til bedre spillere, samt gitt mer frihet ved karriereslutt. God økonomi er en fordel, ikke en ulempe slik som Javier Poves fremstiller det.
Bidrar
Dersom Javier Poves ønsker å bidra til å redusere fattigdomsproblemene, kunne han helt frivillig bidratt i ulike bistandsprosjekt. Det hadde sikkert ikke løst alle problemene i for eksempel Sør-Amerika, som han selv bruker som eksempel, men det kunne betydd en forskjell for mange borgere.
Ole Gunnar Solskjær er for eksempel good-will ambassadør for UNICEF. Ronaldo og Zinédine Zidane har, ifølge FN-sambandet, brukt fotball mot fattigdom. Det kryr av gode eksempel på fotballspillere som bruker sin status og lønn fra det kapitalistiske systemet til å gjøre livet bedre for andre. Javier Poves kan gjøre det samme!
