Spørsmålet er reist av mange efter 22.07. Igår måtte VG stenge en artikkel der Erna Solberg ble intervjuet om sammenligningen mellom hetsen mot muslimer i dag med den mot jødene i mellomkrigstiden. Jeg har derfor en oppfordring til VG.
VGs journalist Francis Lundh har i en egen bloggpost begrunnet hvorfor VG måtte stenge kommentarfeltet under denne artikkelen.
Lundh skriver: «Vi ender ganske ofte med å stenge kommentarfelt fordi de preges av hets og ikke debatt. Det samme var tilfelle i dag. Det ble i løpet av kort tid slått fast at muslimer generelt sett er mer som nazistene (og ikke som jødene) var på 30-tallet, at muslimer/innvandrere voldtar norske kvinner daglig osv.»
Lundh ønsker altså å unngå hets.
Han skriver videre: » Ingen lærer noe av hets. Medias oppgave er å sørge for at forskjellige syn i samfunnet kommer frem, ikke være en åpen arena for hat. En saklig diskusjon om islam, rasisme og innvandring underbygd med fakta og eksempler fra virkeligheten kan derimot føre oss alle litt videre.»
UDI-direktør Ida Børresen var også inne på det samme i et innlegg i Aftenposten: Kom med konkrete eksempler på hva du som er kritisk til innvandringspolitikken vil endre av dagens regelverk.
Mange har i lang tid kritisert debatten på internett for å være nærmest en kloakk av meninger og ytringer. Selv har jeg sammenlignet nettdebattene slik: Det som før ble skrevet på veggene til offentlige toaletter eller ytret i fuktig lag efter en 3 – 4 pils kan nå komme til uttrykk – på internett.
Internett er mer demokratiserende for samfunnsdebatten. Hvem som helst kan delta i en nettdebatt i vanlige medier – eller starte sin egen blogg. Man er ikke lenger prisgitt vanlige mediers «portvoktere» til leserbrevspaltene. Jeg har skrevet om dette her og her.
Blant samfunnseliten er det nå flere som ønsker seg tilbake til tiden før internett. «Kvalifiserte ytringer» med verdi for samfunnsdebatten er hva som skal aksepteres. Vanlige folks «gutturale» utbrudd (for å si det med Marte Michelet i gårsdagens Dagbladet) er ikke å anse som kvalifiserte. Stiftelsen Fritt Ords leder Francis Sejersted er blant dem som mener at ytringsfrihet skal beskjæres på denne måten.
Nå tas det til orde for flere tiltak samtidig: Jens Stoltenberg vil ha mer demokrati. Andre vil fjerne muligheten til å være anonym i nettdebatter, mens noen lover at «hverdagsrasistiske» ytringer ikke skal bli overhørt – men tvert imot imøtegått.
Istedenfor en flott bloggpost med vakre ord om hva man ønsker å oppnå burde Francis Lundh og VG gi eksempler på hva som er hets og sjikane (ifølge VG). Hva var det av gårsdagens kommentarer til VG-intervjuet med Erna Solberg som var så drøyt at det ikke kunne publiseres?
Mange mennesker (også blant VGs lesere) aner ikke hva som menes når det uttrykkes avsky over hva folk kan få seg til å skrive bare de får tilgang til et tastatur og internett. Nettopp derfor burde VG vise sine lesere hva slags utsagn det er snakk om.
Og hvis VG følger denne oppfordringen, hvorfor ikke samtidig kommentere en del av disse ytringene dere måtte sensurere igår. Fortell hvor den enkelte kommentar rett og slett tar feil.
Liberalerens syn er at ytringsfrihet er en medfødt menneskerett. Den må ivaretas. Internetts demokratiserende effekt på samfunnsdebatten (alle kan ytre seg, ikke bare eliten) må ivaretas. Det er ikke nødvendig å fjerne muligheten for anonymitet. Det er meningene som er viktige – ikke hvem som ytrer dem. Men ytringsfrihet innebærer ikke publiseringsplikt. Ytringsfrihet innebærer heller ingen rett til å la sine meninger få stå uimotsagt.
Kom igjen, VG! Vis kortene! Vis hva som er for drøyt. Vis hva som er hets og sjikane – fremfor meningsytringer. Og imøtegå faktafeil med fakta!
Her er forøvrig noen av de artiklene hos Liberaleren som har skapt mye engasjement og debatt siden terrorangrepet:
Dere ødelegger debatten!
Må Stoltenberg lytte til innvandringskritikk?
Tallene TV2 holdt tilbake
Innlegg om “kulturquislinger” – verdt å lese
En bedre fremtid – for våre barns skyld
Nasjonalistangrep på friheten
Avisen Dagen er ikke enige med Erna Solberg. Nettavisen er blant dem som refererte intervjuet med Solberg i VG.
