Mange er redde for at innvandringskritiske røster og kritikk av integreringspolitikken skal bli undertrykket og brennemerket på grunn av Anders Behring Breiviks terror og massemord. Men kan kritikerne av innvandringspolitikken forlange å bli lyttet til?
Jan Eric Arnesen skriver i Aftenposten «Jeg er en av mange som er redd for å si offentlig hva jeg mener av frykt for å bli kalt rasist.» Han henviser til teroristangrepet 22.07, og avslutter sitt innlegg med: «Hvis Jens Stoltenberg sier han vil bekjempe terrorisme med mer åpenhet og et sterkere demokrati, må han også begynne å lytte til dem som er meget skeptiske til dagens innvandringspolitikk.»
Mitt svar er: Nei, det må han ikke! Det er helt legitimt å være redd for det som er nytt, fremmed og ukjent. Men det betyr ikke at man skal la være å oppsøke kunnskap om det som er fremmed og ukjent. Det er lov å ignorere kunnskap som sier at frykten din er både malplassert og feil. Det er helt legitimt å være motstander av et flerkulturelt samfunn, og ønske å stenge grensene.
Men du kan ikke kreve at vi som ønsker et flerkulturelt samfunn skal lytte til deg – som er mot det vi er for, eller som velger å ignorere kunnskap som tilsier at du ikke har noe å frykte. Skal du få gjennomslag må du velge å debattere, presentere dine fakta, dine løsninger – og dine visjoner. Du må engasjere deg politisk. Stille spørsmål til politikerne, selv melde deg inn i dét parti som står deg nærmest, og fremme dine forslag via partiorganisasjonen. Slik får du innflydelse på utformingen av partiprogram og nominasjon av kandidater til folkevalgte verv. Og du må stemme.
Men du kan ikke kreve noe som helst av oss som vil ha et flerkulturelt samfunn. Vi som har valgt vår vei basert på våre verdier. Du får velge din vei basert på dine verdier. Og så får vi se hvem som kan få størst tilslutning i valg.
Forøvrig: Liberaleren er også kritisk til innvandringspolitikken: Vi mener den er for lite liberal, og at kritikken mot integreringen kan reduseres ved å fjerne skattefinansierte velferdsordninger. Men for den som er motstander av et flerkulturelt samfunn vil ingen tiltak annet enn stengte grenser og isolasjon fra det internasjonalse samfunnet (blant annet konvensjoner Norge er tilsluttet) være akseptabel politikk. Da er det rett og slett ikke grunnlag for kompromiss. Det er to fundamentalt motsatte retninger.
