Jeg skrev i min argumentasjon for åpent fengselsmøte at politiets frykt for lynsjestemning var overdrevet. Det viste seg at jeg tok feil.
Dagbladet kan fortelle om horder av folk som ville «ta» Anders Behring Breivik da han ankom Oslo tinghus. Det samme gjør VG.
I sterk kontrast til hvordan representanter for regjeringen, kongehuset, AP og AUF ble tatt imot da den offisielle sørgeprotokollen ble lagt ut i Universitetets aula få kvartaler unna tinghuset.
Så langt har sorgprosessen fremstått som verdig, men vil i tiden fremover bli satt på større prøver enn da de første sjokkmeldingene om bombeattentatet og massakren kom.
Fengslingsmøtet var en slik prøve. Når navnene og alderen på de drepte blir offentliggjort, og når selve rettssaken starter blir avgjørende for om Norge består prøven.
Vil hat og lynsjestemning overta for samhold og kjærlighet?
Det er bare et av mange spørsmål om fremtiden.
Ubehaget og usikkerheten melder seg.
