Ca. kl 1530 den 22.juli 2011 gikk uskylden tapt i Norge. I løpet av to timer ble (høyst sannsynlig) en bombe sprengt i regjeringskvartalet, og flere AUFs sommerleir på Utøya angrepet. Mange ble drept og skadet i begge angrepene. Området rundt regjeringskvartalet ser ut som en krigssone. Forsøk på å utnytte tragedien politisk blir det reagert skarpt på, både på Facebook og Twitter. Ikveld er vi alle AUF’ere og Oslo-borgere.
Syv personer ble drept og flere skadet i angrepet på regjeringsbygget, i tillegg til store materielle skader. Tallene rundt drepte og skadede på AUF-leiren på Utøya er fortsatt usikre – men minst 10 skal være drept. At angrepet skjedde ved arbeidstidens slutt en fredag midt i fellesferien har forhåpentligvis ført til færre ofre i Oslo sentrum enn når som helst ellers på året.
Terror er ikke et nytt fenomen, selv om det har kommet nærmere i tiåret siden 11.september-angrepet i New York. London, Madrid, Mumbai, Bali og flere andre steder rundt om har fått merke terroren. Men i de ti årene som er gått siden angrepet på WTC har Norge vært forskånet fra terrorangrep.
Det tok ikke lang tid før det kom meldinger på nettsamfunn om sjikane mot muslimer i Norge. Spekulasjoner om at Norges deltagelse i Afghanistankrigen og Libya-aksjonene kunne ha noe å si, eller at Mullah Krekar kunne kobles til aksjonene, kom hurtig. Noe som var naturlig. Og heller ikke overraskende.
At en 32 år gammel «etnisk norsk» mann er arrestert for angrepet på AUF-leiren på Utøya – og av vitneutsagn satt i forbindelse med attentatet mot regjeringsbygget – fikk stoppet den begynnende muslimhetsen på diverse nettsamfunn. Men noen har forlengst etablert sitt fiendebilde.
Det er altfor tidlig å uttalse seg om gjerningsperson(er), ideologi eller motiv.
At én person kan stå bak begge angrepene gir imidlertid assosiasjoner til Oklahomabomben.
De siste årene er lovverket skjerpet, slik at terror – uansett om den er planlagt eller utført – skal kunne efterforskes, påtales og straffes. Politiet har fått flere virkemidler. Likevel viser andre aksjoner at enkeltpersoner som jobber alene er vanskeligst å gardere seg mot. Det er bygget sperringer rundt regjeringskvartalet – og rundt den amerikanske ambassaden. At både flere regjeringskontorer, høyesterett og medier nærmest er samlokalisert midt i sentrum, i gåavstand til Stortinget og flere partihovedkvarter – gjør at terroraksjoner lett kan ramme og lamme viktige funksjoner samtidig.
Både statsminister Jens Stoltenberg, justisminister Knut Storberget og Oslos ordfører Fabian Stang fortjener honnør for sin rolige og ansvarlige oppførsel. Også flere terroreksperter har bidratt til å kjøle ned situasjonen, og mane til eftertanke fremfor skråsikre uttalelser.
Jens Stoltenberg vil forebygge terror med mer demokrati. Ingen må være redde for å delta i politiske aktiviteter eller si sin mening. Vi skal ta vare på verdiene som det norske demokratiet er bygget på.
Fabian Stang vil at Oslo fortsatt skal være en varm by, og at det viktigste er å ta vare på hverandre.
Både på Facebook og Twitter har det gått ut samlende appeller og vært delt nyheter og informasjon. Oslo-borgerne har fulgt politiets anvisninger om å tømme sentrum og holde seg hjemme. I området rundt Utøya har lokalbefolkningen stilt opp for flyktende og skadede AUF-ere. Folk melder seg i hopetall for å gi blod, og for å tilby transport til dem som ønsker å gi blod.
Jeg tror ikke dette er «typisk norsk». Det er istedet uttrykk for solidaritet med ofrene, og støtte til de etater i samfunnet som må stå på post i slike situasjoner; bl.a politiet og helsepersonell. Norge er et lite land, og det hjelper kanskje. Det er stor sjanse for at man kjenner noen som kjenner noen som er rammet.
Det norske systemet kjennetegnes ved gjennomsiktighet, åpenhet – og i noen sammenhenger naivitet.
Sikkerheten rundt politiske ledere og andre samfunnstopper vil bli skjerpet. Men som Jan Arild Snoen skriver på Minerva er det langt fra sikkert hvilken effekt terrorangrepet vil ha på Norge.
Et bilde som ikveld blir spredt på Facebook og Twitter gir håp om at Norge vil være et inkluderende samfunn på tvers av ideologi, religion og etnisitet.
Sveriges utenriksminister Carl Bildt skrev på Twitter at «Idag er vi alle nordmenn». Demokratiske land må stå sammen for demokratiet.
Ikveld er vi alle AUF’ere.
Våre tanker går til de som har sine kjære på Utøya.
Og vi er alle borgere av Oslo – landets hovedstad.