Han skjøt en ubevæpnet mann. Han hevdet selvforsvar, men innrømmet i retten å ha «pyntet» på åstedet for drapet, for å lure politiet til å tro at også drapsofferet var bevæpnet. Han ble dømt i tingretten men frifunnet av lagmannsretten. Og riksadvokaten vil ikke anke. Ingen blir dømt for drapet på Thomas Sagen (37).
Norge har siden 1814 vært en rettsstat. På papiret. Ingen skal dømmes uten lov og dom. Enhver som anklages for en kriminell handling har krav på en forsvarer. Man har krav på å få høre anklagene mot seg og vite hvem som står bak anklagene. Og til å forsvare seg i åpen rett.
Med fremveksten av den moderne straffepleien blir forbrytelser i stadig større grad bortforklart, bagatellisert og unnskyldt. Det er en selvfølge at forbrytere skal rehabiliteres tilbake til samfunnet – men det er ikke en like stor selvfølge at de skal sone for sine forbrytelser.
Igår omtalte Liberaleren hvordan folks tillit til politiet og rettsvesenet synker. Selv i saker der politiet blir servert forbryter, bevis og vitner blir saken henlagt efter bevisets stilling. Og personer som reagerer resolutt på kriminalitet risikerer å selv måtte møte i retten.
Den anklagede i saken mot Thomas Sagen hevder at han handlet i selvforsvar. Thomas Sagen hadde truet ham på telefon, og da han kom til anklagedes eiendom i en bil, tok den nå frifunnede mannen ingen sjanser. Ifølge VG «skjøt huseieren (51) ham med en jaktrifle fra vinduet i annen etasje.».
Huseieren visste ikke hvem Sagen var, eller om Sagen var bevæpnet. Han skjøt Sagen likevel. Hvorfor? Jo, det var en konfilkt mellom huseieren og Sagens tante. Hun er en av huseierens naboer. En lang og betent konflikt mellom ham VG kaller huseieren og nabolaget skal ha vært grunnen til Sagens tlf.samtale til huseieren, og at han valgte å reise til huseieren og konfrontere ham. Huseieren hadde aldri møtt Sagen – og ante ikke hvordan han så ut. Likevel skyter han Sagen.
Selvforsvar?
VG skriver: «Til tross for at huseieren ikke visste hvem som hadde ringt, eller hvordan Thomas Sagen så ut, begynte han å skyte umiddelbart da den ukjente bilen kom inn på gårdsplassen.
Hovedregelen i den norske nødvergebestemmelsen er at du ikke skal bruke mer vold enn hva som er nødvendig for å avverge angrepet. Det finnes imidlertid ett lite kjent unntak: Dersom hendelsen skaper en «sinnsbevegelse» eller «bestyrtelse» i hodet ditt, kan du overskride alle grenser.»
Arrangerte åstedet for å lure politiet
Huseieren innrømmer å ha plantet våpen på åstedet for å lure politiet. VG skriver: «Huseieren arrangerte et nytt åsted før politiet kom til stedet. Han plasserte en stor kjøkkenkniv i avdødes venstrehånd, pepperspray i bukselinningen og tomhylser rundt den livløse kroppen. Målet var å lure politiet til å tro at også Sagen hadde vært bevæpnet. Han skar også opp den døde 37-åringen i hånden, slik at han fikk et synlig kutt.»
Til VG sier den nå frifunnede mannen (51): «Han legger ikke skjul på at han i ettertid forsøkte å lure politiet til å tro at Sagen utgjorde enn større trusel enn hva som var tilfelle ved å plassere våpen på offeret.
– Du kan godt kalle det «en tilrettelegging» eller et forsøk på å la handlingen fremstå som bedre enn den er, innrømmet huseieren i Follo tingrett.»
Til å ha tatt liv fremstår mannen i intervjuet med VG som svært lite ydmyk:
«Han håper de pårørende også kan slå seg til ro med dommen fra Borgarting lagmannsrett.
– Det er veldig leit for dem at Thomas Sagen kom til oss, men ting har skjedd og man må gå videre i livet. Vi har aldri invitert Thomas Sagen til oss. Kall det gjerne «uheldige omstendigheter», sånn tror jeg også familien hans hadde hatt best av å se saken, sier de frikjente huseieren til VG.
Han sammenlikner det som skjedde med å ta liv i krig.»
Lagmannsretten har ifølge drapsofferets pårørende i premissene for frifinnelsen valgt å ikke omtale huseierens forsøk på å lure politiet ved å «fikse» åstedet for drapet.
Huseieren henviser til at saken juridisk sett er interessant:
«Han ble dømt til fem års fengsel i tingretten, men også der fikk han støtte fra dommeren med jussutdannelse. De sivile meddommerne, som er i flertall, sørget imidlertid for at han ble dømt.
– Alle som har peiling på juss har kost seg med saken. Det er finurlig, ikke sant? Allerede under avhør hos Kripos fikk jeg vite at dette var finjuss og kunne gå helt til Høyesterett. De kalte det en interessant juridisk sak, sier familiefaren til VG.»
Følelseskald og uten empati
For meg fremstår den nå frifunnede mannen som tok Thomas Sagens liv som svært følelseskald, og uten empati med sitt offers familie. Faktum er: Han skjøt en mann han ikke visste hvem var – og ikke ante om var bevæpnet.
Man kan godt være enig med den nå frifunnede i at saken er interessant. Men for meg er den interessant med motsatt fortegn enn hva den er for ham:
Det fremstår som en gåte for meg at en mann som dreper en person han ikke vet hvem er og ikke vet om er bevæpnet, og som fikser på åstedet i efterkant – for å rettferdiggjøre drapet han nettopp har begått, kan bli frikjent av lagmannsretten.
Og like uforståelig er det at riksadvokaten, til tross for en formell henvendelse fra bistandsadvokat Tormod S. Christoffersen om å anke til Høyesterett på grunn av saksbehandlingsfeil, valgte å akseptere frifinnelsen for drap.
Thomas Sagen ble drept. Navnet på han som tok Sagens liv er kjent. Men han blir ikke straffet for drapet.
Dommen er rettskraftig. Dommen er en skam både for rettsvesenet og rettsstaten.
Forstå det den som kan.
Oppdatert: Beskrivelsen av hvor drapet skjedde er oppdatert.
