SVs nestleder Bård Vegar Solhjell er i harnisk over at Venstre i Tromsø kan samarbeide med H og FrP. Spørsmålet er om Tromsø-avtalen gir bud om noe linjeskifte fra Venstre vis a vis FrP. Dét er noe Liberaleren kommer til å ha fokus på fremover.
Bård Vegar Solhjell settes på plass i Dagens Næringslivs lederartikkel idag. Og hva mer er: Også SV har samarbeidet med FrP lokalt.
Det er naturligvis forskjeller mellom en valgteknisk avtale efter valget er over, om fordeling av posisjoner – og en avtale inngått før valget om politisk samarbeid efter valget.
Poenget er uansett at lokalt samarbeider alle med alle – om alt. Dessverre er det sjelden at det eksisterer politiske avtaler om samarbeid. Når valget er over er det alles kamp mot alle for å sikre seg politiske verv. Og så gjør man som SV gjorde i Kongsberg; hevder at posisjonene skal gi mulighet for politisk innflydelse. Ofte er innflydelsen begrenset – nettopp fordi det ikke eksisterer noen politisk etablert flertallskonstellasjon.
Ofte viser det seg at en avtale om verv ikke nødvendigvis gir noe politisk samarbeid. La meg ta et eksempel fra Eidsvoll. Der skiftet SP og en lokal bygdeliste fra borgerlig til sosialistisk samarbeid med Ap og SV efter valget i 2007. Men sentrumspartiene har måttet sikre flertall for budsjettet fordi SV ikke vil. Og Ap vil ikke ta ansvar for en politisk og administrativ omorganisering. Slike eksempler finnes det mange av.
Og man vil finne overraskende konstellasjoner. Som f.eks Aps mangeårige samarbeid med FrP i Vestby kommune i Akershus.
Liberaleren har tidligere nevnt Akershus FrPs strategikonferanse i 1991, og den erklæringen om samarbeid som fylkesstyret laget før fylkestingsvalget. Der var poenget at fordeling av verv burde ha sammenheng med en politisk avtale. Og en slik avtale burde fremforhandles før verv ble fordelt. Slik skulle politikken settes i førersetet, istedenfor hestehandel om verv.
Kanhende er både Bård Vegar Solhjell og DNs ledartikkel inne på noe – som man i Venstre helst ikke vil snakke om; at forhandlingene lokalt efter årets valg kan være signaler om et annet forhold til FrP ved valget i 2013.
Liberaleren kommer fremover mot høstens valg til å sette søkelys på Venstres forhold til FrP lokalt, og finne ut hvordan de ulike holdningene til samarbeid begrunnes.
