2.runde av presidentvalget i Peru, 05.juni er et avgjørende øyeblikk for Peru sa landets ekspresident Alejandro Toledo da Liberaleren intervjuet ham på Oslo Freedom Forum. Kun to kandidater går videre til 2.runde, men ifølge Toledo har velgerne tre alternativer. Uttalelsene Toledo gav i Oslo står i sterk kontrast til at torsdag offentliggjorde sin støtte til Ollanta Humala. Liberaleren offentliggjør idag intervjuet med Toledo.
Å få intervjue Alejandro Toledo var et mål for Liberaleren i forbindelse med deltagelsen på Oslo Freedom Forum 2011. Interessen for peruansk politikk – og for Toledo – har vært voksende efter et første besøk i landet på tampen av Fujimori-epoken, i 1998. Min tiltro til Fujimori var stor. Mannen overtok efter en president som forsøkte å nasjonalisere bankene ved å forsøke å manøvrere en tanks inn hoveddøren på en av dem! Fujimori liberaliserte økonomien, og nedkjempet to kommunistiske geriljagrupper (Sendero Luminoso og MRTA). Så viste det seg at mannen var korrupt, og valgte en lite ærefull sorti.
Toledo ledet kampen mot den autoritære og korrupte Fujimori. Han vant, men skapte forventninger det var umulig å innfri. Ifølge Wikipedia førte Toledo en økonomisk politikk som var «neoliberal and strongly pro-free trade.» Til tross for at de mange løftene ikke lot seg innfri, vokste økonomien: «During Toledo’s five years as president, Peru’s economy grew at an average rate of 6% per year while inflation averaged 1.5% and the deficit sank as low as .2% of GDP. While at first, this growth failed to generate the new jobs promised, between 2004 and 2006, employment grew at an average rate of 6%.»
Intervjuet kom istand efter flere viderverdigheter som kunne fortjene en egen artikkel. Om eftermiddagen tirsdag 10.mai var jeg akkurat ferdig med å intervjue Thomas Glave fra Jamaica i lobbyen på Grand hotel, da jeg støtte på flere spansktalende journalister fra Venezuela, Colombia og Spania (El Pais). De stod alle og ventet på Toledo. Det viste seg at Toledo skulle gi alle 10 minutter og tre spørsmål hver. Så jeg stilte meg i kø. Ingen norske medier med unntak av Aftenposten var tilstede på pressekonferansen dagen før, så kun Liberaleren og Aftenposten av norsk presse kunne gjengi Toledos budskap fra pressekonferansen (Aftenpostens artikkel er ikke på nett). Men nå var det endelig duket for et skikkelig intervju ansikt til ansikt med mannen som skuffet så mange da han var president fra Fujimoris fall til 2006. Nå, fem år senere skulle han likevel ikke få sin sjanse på nytt (slik Garcia fikk i 2006). Hans siste statsminister spolerte sjansene. Ihvertfall ifølge Toledo. Vi satte oss ned ved et bord på Grand, med Toledos presseansvarlige vaktsomt lyttende ved siden av.
– – Humala gjør utenlandske investorer nervøse
Herr president, på Civitas frokostmøte igår uttalte De at landene i den 3.verden trenger stabile rammebetingelser for å kunne tiltrekke seg utenlandske investorer. De nevnte både juridisk og politisk stabilitet. At en person som Ollanta Humala vant første runde av presidentvalget både i 2006 og år, skaper dette usikkerhet blant investorer som kunne tenke seg å investere i Peru?
– Ironien er at Peru er fanget mellom to kandidater, som begge skaper motvilje hos investorer – og befolkningen. Du vet jo at Keiko Fujimori er datter av en tidligere president, som soner en lang dom for korrupsjon. På den annen side har vi Humala. Det er kjent at han støttes av Hugo Chavez, Venezuelas president.
Det er mye interesse for å investere i Peru, har jeg fått vite på mine reiser verden over. Det har vært en voldsom vekst i økonomien det siste tiåret – hvor landet har vært demokratisk. Begge kandidatene kan skape tilbakeslag. Investorer bør være forsiktige. Fordi Humala har forbindelse med Chavez. Pengene vil gå dit det er stabilitet, også juridisk. Under Fujimoris ti år ved makten var det ikke stabilitet. Det var korrupsjon og brudd på menneskerettighetene. I tillegg ble det oppdaget at han ikke var peruaner i det hele tatt. Han hadde skjult sitt japanske statsborgerskap. Peru fortjener ikke å bli satt i denne situasjonen.
Tror De at Humala gå den motsatte vei av liberalisering i økonomien, at han vil lukke den, vil nasjonalisere?
– Det er mye usikkerhet. I motsetning veld valget i 2006 har han nå et program der han vil forandre grunnloven. Han vil nasjonalisere strategisk viktige selskaper. I Chavez-stil. Dette skaper usikkerhet, og investorer er nervøse.
Efter at intervjuet ble foretatt har venstrenasjonalisten Ollanta Humala gjort mye for å distansere seg fra Venezuelas Hugo Chavez. Humala har forsøkt å fremstille seg selv mer som en Lula enn en Chavez. Han har fått 100 ledende økonomer og andre eksperter i Peru med seg på laget for å skrive et nytt, og mer sentrumsoprientert valgprogram (plan de Gobierno).
– China vil fortsette å dominere verdensøkonomien
I takt med Chinas voksende økonomi har landet blitt en viktig maktfaktor i verdensøkonomien. Landet har også interesser i Peru. Nylig inngikk China en avtale med Peru om å selge militærutstyr. Igår, under Civita-møtet ble det fokusert på at mens Verdensbanken og vestlige regjeringer krever demokrati og markedsøkonomi kommer Chinas penger uten betingelser. TrHva er deres syn, herr president, på Chinas rolle i den 3.verden?
– Den økonomiske krisen i 2008/09 styrket Chinas rolle i verdensøkonomien. Til tross for krisen har Chinas økonomi vokst 9 – 10% årlig. De har jo kjøpt opp USAs gjeld. På grunn av landets størrelse har China stor forhandlingsmakt. China vil ikke få priser for sin håndtering av menneskerettigheter og demokrati, men er mektig. Hvis det ikke skjer noe dramatisk endringer i verdensøkonomien vil China fortsatt spille en viktig rolle i verdens økonomi. Derfor må demokrati, frihet og menneskerettigheter eksporteres til China.
Toledos vei til makten – kampen mot Fujimori
Alejandro Toledo var den første valgte presidenten i Peru siden selvstendigheten på 1820-tallet som kommer fra urbefolkningen i landet. Han ble valgt i 2001 efter å ha ledet et opprør mot landets autoritære president på 1990-tallet; Alberto Fujimori. På grunn av Fujimoris forsøk på å jukse seg til en 3.presidentperiode ved valget i 2010 – der han fikk nesten 50% av stemmene i første runde (49,89%), avviste Toledo å delta i 2.runde. Fujimori ble dermed innsatt for sin tredje periode på Perus nasjonaldag 28.juli. Toledo på sin side ledet en fredelig demonstrasjon i Lima i forbindelse med innsettelsen – som politiet og sikkerhetsstyrkene slo voldsomt ned på.
Toledo vokste opp i en fattig familie i kystbyen Chimbote, og fikk takket være et idrettsstipend mulighet til å utdanne seg ved Stanford-universitetet i USA. Senere jobbet han bl.a for Verdensbanken, FN og ILO. Han dro efterhvert hjem til Peru og underviste ved Universidad del Pacífico.
Fujimoris tredje periode startet med bråk, som bare økte i månedene som kom. En video som viste at efterretningstjenesten SIN fikk kongressrepresentanter til å bytte parti mot betaling, ble avslørt. Fujimori fikk flertall for å avholde nye valg våren 2001, og lovet at han ikke skulle være kandidat. Da han dro til et møte i Brunei mistet han flertallet i kongressen. Fra sine foreldres fødeland Japan sendte han 17.november 2000 en fax og sa fra seg presidentvervet. Men kongressen nektet å akseptere – og vedtok istedet å avsette ham. Efter noen måneders interimstyre kunne Alejandro Toledo tiltre som president. I 2001-valget slo han landets siste president før Fujimori-perioden, Alan Garcia. Men skandalene rundt Fujimori fikk kongressen til å vedta at fremtidige presidenter ikke kunne stille til gjenvalg. Dermed ble det Alan Garcia som overtok presidentvervet i 2006.
– Velgerne i Peru har tre alternativer 05.juni
President, under gårsdagens pressekonferanse her på Grand hotell sa De at De ikke støtter noen av kandidatene i 2.valgomgang, hverken Keiko Fujimori eller Ollanta Humala. Vil De anbefale velgerne å stemme blankt – eller sitte hjemme på valgdagen 05.juni, selv om det siste er ulovlig?
– Den 22.mai skal mitt parti Peru Posible ha et møte om dette. Partiet støtter ingen. Vi vil forsvare demokratiet – hvis demokratiet er i fare. Peru Posible kan gi råd om at folk må tenke seg om, men partiet vil ikke støtte noen kandidat. Heller ikke i kongressen. Jeg vil starte en nasjonal alliansetil beskyttelse av demokratiet. Jeg kan gå ut i gatene igjen. Det kan hende at vi den 22. vil gi folk anbefaling om at de som velgere kan tenke seg om angående hvem de vil støtte. Men vi som parti vil ikke støtte noen kandidat. Velgerne har tre muligheter; de kan stemme for Humala – om de vil, for Keiko Fujimori – om de vil, eller stemme blankt.
I Peru er det stemmeplikt, og velgere som sitter hjemme risikerer å bli bøtelagt. Men i forbindelse med 2.valgomgang i 2000-valget (mot Fujimori), øket andelen av velgere som stemte blankt fra første til annen valgomgang dramatisk (fra 2,25 til 29,93%). Toledo selv boikottet denne valgomgangen, og hans støtte sank fra 40,24 i første til 25,67% i annen valgomgang.
President, i kongressen har Deres parti Peru Posible 21 mandater. Kongressen er, som den har vært de siste ti årene splittet i mange partier. Mange representanter bytter parti. Vil Peru Posible være i opposisjon, eller delta i regjering?
– Vi har fått tilbud om regjeringsdeltagelse, men har sagt nei. Vi vil være i opposisjon. Før jeg dro hit til Oslo møtte jeg Ollanta Humala, og rett før jeg dro spurte Keiko Fujimori om et møte. Vi skal naturligvis møte henne, men vår posisjon vil være den samme. i skal spille en opposisjonsrolle, og vi skal binde våre valgte representanter tett til partiet.
Som kjent for Liberalerens lesere har Toledo efter partiets varslede møte 22.mai (se over) valgt å gå ut med støtte til venstrenasjonalisten Ollanta Humala. Venstresidens presidentkandidat Humala erklærte på twitter at det var gode muligheter for regjeringssamarbeid.
President, anser De nå at demokratiet er sikret i Peru, efter fredelige maktskifter i 2001 (Paniagua – Toledo) og i 2006 (Toledo – Garcia)?
– Valget 05.juni er en viktig test for Peru, på grunn av de alternativene som foreligger. Derfor har jeg forpliktet meg til å være i Peru fremover, fremfor ved Stanford-universitetet eller Brookings Institution.
Efter å ha observert peruansk politikk i flere år er det mitt inntrykk, herr president, at hver gang en president får problemer i kongressen så blir regjeringen byttet ut. Men problemene med å skape stabil oppslutning i kongressen om den politikken som skal føres, vedvarer.
– Peru har et system med presidentstyre, ikke parlamentarisk styre som i Norge. Det er presidenten som representerer den utøvende makt, i fem år. Derfor spiller det ingen rolle hvem som sitter i regjering. Vi bytter ikke regjering, men kanskje sammensetningen av den.
– Et moderne sosialdemokratisk parti
President, hvordan vil De plassere Deres parti Peru Posible politisk?
– Peru Posible er et moderne, sentrum/venstreorientert parti. Vi er for markedsøkonomi, maktfordeling, fri presse, og en mer rettferdig fordeling av den økonomiske veksten.
Det er på tide å takke for seg. Det ble langt mer enn tre spørsmål, og de 10 minuttene ble til 30. Og enda venter en kvinnelig journalist fra Venezuela på sitt intervju. Mange temaer forble uberørt, blant annet hva Toledo mener om efterfølgeren Garcias politikk. Toledo kan umulig være utelukkende negativ, eftersom han både på Civitas frokostmøte, på pressekonferansen og i sitt innlegg på Oslo Freedom Forum skrøt av Perus økonomiske vekst det siste tiåret – noe som både inkluderer hans egen og Garcias presidentperiode.
På pressekonferansen kom det imidlertid frem at Toledo mener Garcia og Pedro Pablo Kuczynski ødela første valgomgang for ham. Garcia ved å si at han visste hvem han ikke ville at skulle efterfølge seg (altså Toledo), og Kuczynski – som var den siste statsministeren under Toledos presidentperiode – burde ikke ha stilt opp i første runde av årets presidentvalg. I konkurranse med ham. Jeg spurte Toledo om dette på pressekonferansen, og han var tydelig bitter på Kuczynski.
Toledo var i Oslo sammen med sin ektefelle Eliane Karp-Toledo, og folk fra sin organisasjon, som han grunnla og fortsatt leder, Global Center for Development and Democracy.
29.mai avholdes en TV-debatt mellom de gjenværende presidentkandidatene, Keiko Fujimori og Ollanta Humala. Og selve valget skjer altså 05.juni. Presidenten i Peru velges for fem år, og kan ikke gjenvelges. Innsettelsen skjer på nasjonaldagen 28.juli.
Kongressvalget ble holdt samtidig med 1.runde av presidentvalget. Kongressen ble ved valget utvidet fra 120 til 130 representanter. Slik er de 130 kongressrepresentantene fordelt:
Gana Peru (partiet til Ollanta Humala, venstreorientert): 47 representanter (forløperen Union for Peru fikk i 2006 45 representanter, men delte seg i tre)
Fuerza Peru (partiet til Keiko Fujimori, høyreorientert): 37 representanter (forløperen Nueva Mayoria fikk 13 representanter i 2006, Keiko fikk flest stemmer).
Peru Posible (partiet til Alejandro Toledo, sentrumsorientert): 21 representanter (+ 19)
Gran Cambio (partiet til Pedro Pablo Kuczynski, sentrum/høyre): 12 representanter ( + 12, partiet stilte første gang i 2011, og skal allerede være oppløst)
Solidaridad Nacional (partiet til Luis Castañeda, sentrum/høyre): 9 representanter (+ 4)
APRA (partiet til president Alan Garcia), venstreorientert): 4 representanter ( – 32)
De aller fleste partiene i Peru er allianser av mindre partier.
