I 1814 gikk Norge fra enevelde til rettsstat og maktfordelingsprinsipp i løpet av fem uker. To hundre år senere har vi den samme grunnloven. Da er det lett å glemme at andre fortsatt er i samme rettstilstand som Norge sa farvel til for 197 år siden.
China er et slikt land. Et land der ett parti styrer. Et land der myndighetene fortsatt forsøker å utestenge det informasjonsuniverset vi andre nyter godt av. Et land der et parti av og for arbeidere styrer – men uavhengige fagforeninger er forbudt.
Et land der barnearbeid lever, der tvangsflytting av mennesker til fordel for statlige prestisjeprosjekter er vanlig. Et land der pengene avgjør utdannelse og helsetilbud. I tillegg da til partimedlemskap naturligvis. Et arbeiderparti som ikke er åpent for alle og enhver til å melde seg inn.
Den kjente kunstneren Ai Weiwei har vært forsvunnet siden 03.april. Nå har verden fått et livstegn. Han har fått møte sin kone.
Chinas kommunistparti er livredd for alt som smaker av «vestlige» tanker om individuell frihet. Ai Weiwei skal ha blitt satt i husarrest fordi han kritiserer myndighetene i hjemlandet. Og han var langt fra alene. Det er frykten for at «den arabiske våren» skal pre seg, som har fått myndighetene i China til å arrestere alle som kan være regimekritikere.
Vi skal feire vår egen grunnlov med is, brus og pølser. Og heldigvis med fredelige barnetog fremfor militærparader. Midt i all kosen som nordmenn er så flinke til å omgi seg med er det lett å glemme hvorfor vi faktisk feirer. Det er ikke slik at vi fikk «vår egen» konge, men at Norge ble født som moderne stat bygget på demokratiske prinsipper.
Grunnloven har overlevet parlamentarisme, stemmerettsutvidelser, at et kommunistisk parti underlagt mennesker i andre land ble det statsbærende parti med rent flertall i parlamentet i 16 sammenhengende år, at Norge var okkupert i fem år.
Andre land bytter grunnlov fra tid til annen. Noen gjør det riktig ofte. Det er statskupp, borgerkriger og diktatur. Hva har menneskene gjort for å fortjene slik elendighet?
Bryr det oss? Vi har det jo så bra. Og vi er verdensmestre i uhjelp. Og i å lære bort hvor bra vi har det, og forsøke å skape fred mellom andre. Men å eksportere «den norske modellen» går ikke alltid så bra.
Kos deg på 17.mai, som kan feires i et fredelig hjørne av verden.
Ai Weiwei (og Liu Xiabo) ønsker det samme som deg og meg. Helt naturlige og selvfølgelige rettigheter. Retten til å bestemme over sitt eget liv. Til å si ifra når man mener noe er galt. Kritisere myndighetene når man mener det er på sin plass. Bytte dem ut fra tid til annen. Reise dit man vil.
Men slik er det ikke i China.
God 17.mai!
